Jeg merker meg at mange aktører med økonomiske interesser i boligmarkedet kommer med negative tilbakemeldinger om de foreslåtte innstrammingene gjennom mediene.
Undertegnede ønsker å påpeke at Finansdepartementet må veie den langsiktige økonomiske stabiliten og interessen til innbyggere tyngst.
Gjeldsbetjeningsgraden er per i dag på høyde med nivået rett før boligkrakket i slutten av 1980-tallet, samtidig som vi har et historisk lavt rentenivå. Rentenivået avhenger i stor grad av internasjonale forhold. En slik økonomisk politikk er svært risikabel, spesielt når vi står foran en eldrebølge og meget usikre tider internasjonalt.
Vil også påpeke at husholdningsinntektene til småbarnsfamilier stagnerte samtidig som boligprisene økte kraftig fra 2015. Man må vurdere gjeldsbetjeningsgraden for forskjellige husholdningsgrupper og unngå å kun se på nasjonalt gjennomsnitt. Det å sette småbarnfamilier i dyp gjeld er også et moralsk spørsmål.
Det har over lengre tid blitt sett på som god boligpolitikk å gi store lån til etablerende slik at de "kommer seg inn i markedet". Dette skulle da kompensere for en katastrofal boligpolitikk som har ført til kronisk mangel på tomter og nybygging, samt omfattende fordyrende reguleringer gjennom f.eks. TEK10. Det er derfor ikke unaturlig at i et marked der behovet er større en tilbudet, så eksploderer prisene. Man bør derfor løse de underliggende utfordringene i boligmarkedet, heller enn å overlate dette til finansnæringen gjennom ikke-bærekraftig gjeldsoppbygging.
Jeg støtter derfor videreføring av boliglånsforskriften og innstrammingene som er foreslått. Fremover bør man fokusere på de underliggende faktorene i boligmarkedet som skaper ubalanse mellom tilbud og etterspørsel. Boligboblen ligger i tomteprisene.
Undertegnede ønsker å påpeke at Finansdepartementet må veie den langsiktige økonomiske stabiliten og interessen til innbyggere tyngst.
Gjeldsbetjeningsgraden er per i dag på høyde med nivået rett før boligkrakket i slutten av 1980-tallet, samtidig som vi har et historisk lavt rentenivå. Rentenivået avhenger i stor grad av internasjonale forhold. En slik økonomisk politikk er svært risikabel, spesielt når vi står foran en eldrebølge og meget usikre tider internasjonalt.
Vil også påpeke at husholdningsinntektene til småbarnsfamilier stagnerte samtidig som boligprisene økte kraftig fra 2015. Man må vurdere gjeldsbetjeningsgraden for forskjellige husholdningsgrupper og unngå å kun se på nasjonalt gjennomsnitt. Det å sette småbarnfamilier i dyp gjeld er også et moralsk spørsmål.
Det har over lengre tid blitt sett på som god boligpolitikk å gi store lån til etablerende slik at de "kommer seg inn i markedet". Dette skulle da kompensere for en katastrofal boligpolitikk som har ført til kronisk mangel på tomter og nybygging, samt omfattende fordyrende reguleringer gjennom f.eks. TEK10. Det er derfor ikke unaturlig at i et marked der behovet er større en tilbudet, så eksploderer prisene. Man bør derfor løse de underliggende utfordringene i boligmarkedet, heller enn å overlate dette til finansnæringen gjennom ikke-bærekraftig gjeldsoppbygging.
Jeg støtter derfor videreføring av boliglånsforskriften og innstrammingene som er foreslått. Fremover bør man fokusere på de underliggende faktorene i boligmarkedet som skaper ubalanse mellom tilbud og etterspørsel. Boligboblen ligger i tomteprisene.