Det er fint at staten oppfordrer til inkludering. Jeg har uføretrygd og vil gjerne bli inkludert men på grunn av alvorlig sykdom jeg trenger å bli inkludert på tilrettelagte vilkår.
For å inkludere mennesker med funksjonsnedsettelser mener jeg at de forslag som her fremmes er for tannløse. Jeg tror definitivt ikke det er tilstrekkelig med lovnader om å bli kalt inn til intervju, og jeg tviler på at de andre tiltak som her foreslås vil føre til at vi blir prioritert fremfor friske arbeidstakere.
Generelt er arbeidsgivere redde for å ansette folk med en lang sykehistorie og uførepensjon, og det er ikke realistisk å tenke at dette skal bøtes på med oppfordringer til inkluderingsdugnad.
Etter min mening må det sterkere lut til. Jeg kunne ønske meg et samfunn der det var lovpålagt inkluderingsplikt. Der offentlige og private virksomheter av en viss størrelse skal ha en lovpålagt plikt til å øremerke stillinger i sin virksomhet til mennesker med funksjonsnedsettelser. Disse stillingene bør komme i følge med lønnstilskudd, støtte til tilrettelegging, ips konsulent og mentorer. Da kan mennesker med synsproblemer og andre fysiske funksjonsnedsettelser ha en reell sjanse til å komme i jobb, istedet for å bli presset ut i uønsket uførhet hvilket er uverdig for den enkelte, og uheldig for virksomheter som går glipp av svært motiverte arbeidstakere.
Når det gjelder inkludering av den store gruppen mennesker med psykiske helseproblemer,er jeg svært bekymret for høringen regjeringen nylig har hatt i forhold til endringer av uførepensjon. Her skisseres en ordning der man kan få uføregraden revurdert hvis man prøver seg i arbeid, hvilket kan få alvorlige konsekvenser for mennesker med langvarige psykiske lidelser. Dersom man ønsker å inkludere mennesker med alvorlig psykisk sykdom i arbeidslivet må de få beholde det fine sikkerhetsnettet vi har i den fleksible uførepensjonen vår. Man kan ikke friskmelde mennesker med psykoselidelser og bipolar lidelse fordi de har klart å jobbe over noe tid. Inkludering må også være å ta høyde for variabel psykisk helsetilstand, og behovet for et sikkerhetsnett å falle tilbake på. Å fjerne dette flotte sikkerhetsnettet vil etter min mening kunne spenne bein på hele inkluderingsdugnaden for de med psykiske lidelser.
For å inkludere mennesker med funksjonsnedsettelser mener jeg at de forslag som her fremmes er for tannløse. Jeg tror definitivt ikke det er tilstrekkelig med lovnader om å bli kalt inn til intervju, og jeg tviler på at de andre tiltak som her foreslås vil føre til at vi blir prioritert fremfor friske arbeidstakere.
Generelt er arbeidsgivere redde for å ansette folk med en lang sykehistorie og uførepensjon, og det er ikke realistisk å tenke at dette skal bøtes på med oppfordringer til inkluderingsdugnad.
Etter min mening må det sterkere lut til. Jeg kunne ønske meg et samfunn der det var lovpålagt inkluderingsplikt. Der offentlige og private virksomheter av en viss størrelse skal ha en lovpålagt plikt til å øremerke stillinger i sin virksomhet til mennesker med funksjonsnedsettelser. Disse stillingene bør komme i følge med lønnstilskudd, støtte til tilrettelegging, ips konsulent og mentorer. Da kan mennesker med synsproblemer og andre fysiske funksjonsnedsettelser ha en reell sjanse til å komme i jobb, istedet for å bli presset ut i uønsket uførhet hvilket er uverdig for den enkelte, og uheldig for virksomheter som går glipp av svært motiverte arbeidstakere.
Når det gjelder inkludering av den store gruppen mennesker med psykiske helseproblemer,er jeg svært bekymret for høringen regjeringen nylig har hatt i forhold til endringer av uførepensjon. Her skisseres en ordning der man kan få uføregraden revurdert hvis man prøver seg i arbeid, hvilket kan få alvorlige konsekvenser for mennesker med langvarige psykiske lidelser. Dersom man ønsker å inkludere mennesker med alvorlig psykisk sykdom i arbeidslivet må de få beholde det fine sikkerhetsnettet vi har i den fleksible uførepensjonen vår. Man kan ikke friskmelde mennesker med psykoselidelser og bipolar lidelse fordi de har klart å jobbe over noe tid. Inkludering må også være å ta høyde for variabel psykisk helsetilstand, og behovet for et sikkerhetsnett å falle tilbake på. Å fjerne dette flotte sikkerhetsnettet vil etter min mening kunne spenne bein på hele inkluderingsdugnaden for de med psykiske lidelser.