Dato: 13.03.2025 Svartype: Med merknad Tannhelseutvalget har levert en solid rapport. Jeg trekker fram to av utvalgets vurderinger: Utvalget peker på behovet for tiltak som kan bidra til at voksne regelmessig oppsøker tannhelsetjenesten (s. 185). Utvalget foreslår en utvidelse av frikortsordningen. På kort sikt et eget frikort for tannhelseutgifter, og på lengre sikt en utvidelse av dagens frikortsordning til å inkludere egenandeler for nødvendige tannhelsetjenester. Utvalget tar imidlertid ikke stilling til om utgifter til tannhelsekontroll kan inngå i frikortet (s. 191-193). Motivasjonen for utvalgets forslag til utvidelse av frikortsordningen er å skjerme befolkningen for store utgifter (s. 194), og den er dermed forsikringsbasert. Forsikring mot store utgifter har imidlertid to dimensjoner. Den ene er at en assurandør (her: staten) tar en del av regningen når et uhell skjer. Den andre er at forsikringstakeren (her: en voksen person) tar de nødvendige tiltakene for å begrense risikoen, enten i form av en lavere sannsynlighet for at et uhell skjer, eller i form av lavere kostnader/utgifter hvis uhellet skjer. Innenfor tannhelse vil slike tiltak bestå av blant annet regelmessige besøk til tannlegekontoret for kontroll og tannpleie. Det er dokumentert at regelmessige tannhelsekontroller og forebyggende tannpleie kan redusere utgifter i forbindelse med kurative tannhelsetjenester (jf. Taylor m.fl. «Does preventive dental care reduce nonpreventive dental visits and expenditures among Medicaid-enrolled adults?» Health Services Research 2022 (57): 1295-1302). Rapportens Tabell 3.2 og Figur 3.9 viser imidlertid at blant de som ikke regelmessig går til tannlege, svarer en betydelig andel at de «ikke har hatt behov». Antagelig vil et behov oppstå når forebyggende behandling ikke lenger er tilstrekkelig og en mye dyrere kurativ behandling blir nødvendig. Dette taler for en subsidiering av slike kontroller; jf. tilskuddet man gir i Sverige og Danmark (s. 194). Kun ved et lavt nok fribeløp vil en frikortsordning virke subsidierende for forebyggende tiltak. Jeg vil derfor anbefale at en veldefinert tannhelsekontroll blir subsidiert, enten ved en absolutt eller relativ sats. Samtidig er det den enkelte voksnes ansvar å benytte seg av et slikt subsidiert tilbud. For å synliggjøre dette ansvaret kan subsidiering av forebyggende behandling komplementeres med et minimumskrav for at nødvendig kurativ behandling utløser refusjon. For eksempel at man minst en gang i året gjennomfører en tannhelsekontroll. Hvis kravet er oppfylt, og man likevel får problemer, vil den kurative behandlingen helt eller delvis bli dekket av det offentlige. Hvis man hopper over en årlig kontroll, mister man retten til (delvis) refusjon av utgiftene knyttet til den første nødvendige kurative behandlingen. På denne måten gir man også den enkelte innbygger et incentiv til å ta ansvar for egen tannhelse. Fred Schroyen, Professor i samfunnsøkonomi, Norges Handelshøyskole. (dette er ikke en høringsuttalelse på vegne av Norges Handelshøyskole) Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
