Dato: 11.03.2025 Svartype: Med merknad Høringssvar NOU 2024:18 om tannhelsetjenester Hjernesvulstforeningen takker for muligheten til å gi sine kommentarer til NOUen. Vi representerer en stor gruppe pasienter som mottar behandling for hjernesvulster, noe som også medfører at det ofte er inkludert stråleterapi og kjemoterapi som kan gi økt behov for tannhelsetjenester før, under og etter behandling av primærsykdom. Vi er en liten organisasjon som ikke har kapasitet til å gå i dybden på alle høringer, men finner denne såpass viktig at vi har lagt å komme med noen kommentarer til utvalgets forslag. Vi mener at det er på høy tid at tannhelsetjenester inkluderes i den offentlige helsetjenesten for alle, men har samtidig en generell bekymring for kostnadene ved dette samt organiseringen av tilbudet. På prinsipielt grunnlag kan vi ikke se for oss at det vil være mulig å etablere et tilbud hvor alle er offentlige ansatte i tannhelsetjenesten. Vi ser også for oss at det vil være umulig å sette like skarpe skiller mellom primær- og spesialisthelsetjeneste når det gjelder tannhelse, som vi har innenfor dagens offentlige helsetjeneste. Vi mener at det er mange brukere av tannhelsetjenester som per i dag har et godt tilbud gjennom sin privatpraktiserende tannlege med jevnlige kontroller og korrektive behandlinger. Disse tannklinikkene bør få følge opp disse brukerne/pasientene også under et offentlig tannhelsetilbud. Vi mener derfor at det er mest hensiktsmessig at de private klinikkene kommer inn under en refusjonsordning med satser som gjør at behandlingen dekkes mot en egenandel som tilsvarer ordinær egenandel hos fastlege. Organisatorisk oppheng av primære tannhelsetjenester kan godt ligge på samme nivå som den offentlige tannhelsetjenesten i fylkeskommunene. Fylkeskommunene må da også få ansvaret som integratorer som inngår avtaler med tannklinikker i sine geografiske områder som dekker innbyggernes behov. Når det gjelder mer avanserte tannhelsetjenester som f.eks. kjevekirurgi, så bør dette organiseres primært som med dagens avtalespesialister i helsetjenesten med en litt høyere egenandel og fullstendig refusjon etter et takstregulativ som dekker kostnadene fullt ut. Egenandelene må inngå i det ordinære egenandelstaket/frikortordningen, og ikke komme som et eget tillegg som øker egenandelsbyrden på pasientene. Organisatorisk oppheng av spesialisttannhelsetjenester anser vi som best ivaretatt sammen med øvrig spesialisthelsetjeneste hvor helseforetakene har ansvaret for å inngå avtaler med private spesialister. Vi mener også at det vil være behov for å øke kapasiteten i spesialisthelsetjenesten på tannhelseområdet, slik at pasienter med sjeldne diagnoser, pasienter som gjennomgår kreftbehandling rettet mot hals/hode og andre med sammensatte behov og behandlinger får sine tannhelsetjenester tett integrert med øvrig behandling, gjerne organisert gjennom multidisiplinære team som ser hele pasienten og dens samlede behov. Slik tverrfaglig oppfølging anser vi som viktig for alle voksne pasienter med sammensatte behov, og ikke bare for barn. Tannhelsetjenester som per i dag er innenfor SMT-listen eller har dekning gjennom andre stønadsordninger vil ikke medføre særlig grad av økning i det offentliges utgifter til tannhelse. Vi ser imidlertid at det å legge om dagens ordning til en ordning hvor all tannhelsetjeneste blir inkludert det offentlige helsetilbudet vil kunne medføre store kostnader og økt etterspørsel i starten. Dette grunnet i etterslep hos enkelte pasienter som av økonomiske eller andre grunner ikke har valgt å oppsøke tannklinikker for jevnlig tannhelsekontroll og behandling. Den økte kostnaden for behandling må finansieres gjennom Folketrygden, med de samme incitamentene for å unngå overbehandling som det er ved øvrige helsetjenester. Hvilket nivå som skal utgjøre forsvarlig helsehjelp innenfor tannhelse og hva som er av mer kosmetisk karakter må avklares og fastsettes i regelverk som tillater en viss andel skjønn hos behandlende tannlege. Dette regelverket må likevel sikre at mer kostbar behandling som tar sikte på å beholde egne tenner fremfor protesebehandling, fortsatt er mulig. Alle aspekter ved alminnelige følgetilstander på øvrig helse som en konsekvens av tannhelseproblemer må her tas inn i vurderingen, også psykiske sider ved behandlingen. Uten at vi har noen tall å støtte oss til, så mener vi at det per i dag er store kostnader til f.eks. hjerte-/karsykdommer som må tilskrives tannhelseproblemer, og som vil bli redusert som en følge av bedret tannhelse. Dette medfører et potensial for frigjøring av midler til tannhelse, som bør kunne realiseres innenfor rimelig tid. Vi er også av den oppfatning at det er viktig med kvalitetsregistre som viser tannhelse i Norge og dens utvikling. Det å etablere et tannhelseregister med nødvendig kobling til kreftregisteret, sjeldenregisteret og andre registre som kan bidra til å øke innsikt i og kvaliteten ved pasienters helhetlige behandling og helsetilstand, vil gi samfunnet verdifulle data. Spesielt innenfor sjeldenfeltet hvor det per i dag er særdeles vanskelig å gjennomføre dobbeltblinde randomiserte studier og kunnskapsoppsummeringer primært baserer seg på et lite antall kasuistikker. Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
