Agnar Bergo, Oslo Utgangspunktet for utredningene om vindkraft i Norge har vært energimeldingen (Meld. St.25 (2015-2016) der det blant annet står: «Regjeringen vil legge til rette for lønnsom vindkraft i Norge».
For å kunne avgjøre om noe er lønnsomt, må tallene som inngår i regnestykket være riktige. I dette tilfelle er det natur, fugle- og dyreliv, friluftsliv, turistnæring, menneskers helse og trivsel m.m. som må betale. Å sette en verdi på disse tapene er avgjørende for svaret. Gjør man dette på redelig vis, er svaret gitt: Utbygging av vindkraft er ikke lønnsomt!
Formålet med fornybar energi må være å utvikle den på naturens premisser. Å massivt bygge ned urørt natur for å «redde» natur er meningsløst. Naturen er felleseie og ikke noe som grunneiere, kommunestyrer eller politikere uten videre kan forvalte som de vil, styrt av økonomiske motiver. Å ødelegge store naturområder for vindkraftindustrien kan ikke ansees som annet enn alvorlig miljøkriminalitet. Vi har både teknologi, kunnskap og mulighet til smartere løsninger. Å satse på en vindkraft som teknologi, i en verden der utviklingen går en annen vei, vitner om manglende kunnskap og en svært dårlig strategi.
Det finnes mange muligheter for fornybar energi uten å ødelegge verdifull natur. Innsatsen for energieffektivisering og -sparing må trappes opp. Dessuten må det satses på andre fornybare energiformer, samt legges til rette for opprustning av eksisterende vannkraftverk. Naturen har måttet betale for utbygging av vannverkene, da skylder vi den å utnytte den energien som ligger i anleggene.
Den måten utbygging av vindkraft er blitt politisk behandlet, er direkte skremmende og svekker tilliten til politikere, folkevalgte og vårt demokrati. Kunnskapen og evnen til å se norsk vindkraft i en litt større sammenheng har vært totalt fraværende. Det kreves ikke stor politisk innsikt for å forstå at i behandling av slike saker må kunnskapsgrunnlaget være godt, og befolkningen må involveres skikkelig før man konkluderer – dette har ikke vært gjort! Har Norge behov for vindkraft? Svaret er NEI. Det er enkel matematikk å konkludere med at Norge er selvforsynt med regulerbar vannkraft i overskuelig framtid. Eksisterende anlegg kan effektiviseres, tilsvarende mer enn utbygging av vindkraft i alle områder NVE foreslår. Hvor mye kan utbygging av vindkraft i Norge bidra med strøm til Europa? Svaret er at Norges bidrag til være ubetydelig i Europeisk målestokk. Selv om Norge ofrer all sin urørte natur til vindkraften vil bidraget være under 0,5 promille av Tysklands behov! Er krafteksport klimavennlig? Eksport av kraft krever utbygging av nettforbindelser gjennom norsk natur og derfra videre i sjøkabler til kontinentet – på denne transporten forsvinner ca. 20% av energien. Kun i sjøkablene (inkl. transformering av strømmen opp/ned i hver ende er tapet ca. 10%). Total kapasitet på eksisterende og planlagte kabler er ca. 7000MW og tapet er ca. 700 MV. Til sammenligning har Alta kraftverk en kapasitet på 140MW. Det går altså med 5 Altakraftverk bare i tap gjennom sjøkablene! Dette er ikke god klimapolitikk! Kostnadene ved å bygge nye kabler og infrastruktur til Europa, skal betales av strømkundene via nettleie. Ønske om å selge ut norsk vannkraft er kun styrt av markedsinteresser og vil kun være til ulempe for norske strømkunder – da er det fullstendig feil at de betaler. Dette er tvilsom politikk og må vurderes på nytt! Erfaringer fra vindkraft i utlandet I for eksempel Tyskland og Danmark har utbygging av vindkraft stoppet opp, hovedsakelig som følge av det store arealbehovet, krav til avstand til bebyggelse og større skepsis knyttet til helse. I Tyskland er minsteavstanden til bebyggelse økt til 10 x høyden av turbinene. I Norge er anbefalingen kun 4 x høyden. Utredning av helsefare ved lavfrekvent støy/infralyd må gjøres Utviklingen har gått mot høyere og større vindturbiner. Dette medfører økt lavfrekvent lyd. Forskning på hvordan dette påvirker omgivelsene gjøres nå i flere land. Blant annet i Danmark og Tyskland har helsekonsekvensene knyttet til vindkraft og lavfrekvent støy fått stor oppmerksomhet. Og foreløpig har det kommet ut rapporter som tyder på at dette kan ha alvorlige konsekvenser. Men NVE neglisjerer dette og setter ingen krav til lavfrekvent støy (ca. 20hz). Å neglisjere disse mulige konsekvensene på bakgrunn av manglende forskningsresultater blir for enkelt – faglig uforsvarlig og useriøst. Avslutt all satsing på vindkraft i Norge! Evaluer alle gitte konsesjoner og stopp alle pågående utbygninger og prosjektering av nye anlegg.
For å kunne avgjøre om noe er lønnsomt, må tallene som inngår i regnestykket være riktige. I dette tilfelle er det natur, fugle- og dyreliv, friluftsliv, turistnæring, menneskers helse og trivsel m.m. som må betale. Å sette en verdi på disse tapene er avgjørende for svaret. Gjør man dette på redelig vis, er svaret gitt: Utbygging av vindkraft er ikke lønnsomt!
Formålet med fornybar energi må være å utvikle den på naturens premisser. Å massivt bygge ned urørt natur for å «redde» natur er meningsløst. Naturen er felleseie og ikke noe som grunneiere, kommunestyrer eller politikere uten videre kan forvalte som de vil, styrt av økonomiske motiver. Å ødelegge store naturområder for vindkraftindustrien kan ikke ansees som annet enn alvorlig miljøkriminalitet. Vi har både teknologi, kunnskap og mulighet til smartere løsninger. Å satse på en vindkraft som teknologi, i en verden der utviklingen går en annen vei, vitner om manglende kunnskap og en svært dårlig strategi.
Det finnes mange muligheter for fornybar energi uten å ødelegge verdifull natur. Innsatsen for energieffektivisering og -sparing må trappes opp. Dessuten må det satses på andre fornybare energiformer, samt legges til rette for opprustning av eksisterende vannkraftverk. Naturen har måttet betale for utbygging av vannverkene, da skylder vi den å utnytte den energien som ligger i anleggene.
Den måten utbygging av vindkraft er blitt politisk behandlet, er direkte skremmende og svekker tilliten til politikere, folkevalgte og vårt demokrati. Kunnskapen og evnen til å se norsk vindkraft i en litt større sammenheng har vært totalt fraværende. Det kreves ikke stor politisk innsikt for å forstå at i behandling av slike saker må kunnskapsgrunnlaget være godt, og befolkningen må involveres skikkelig før man konkluderer – dette har ikke vært gjort! Har Norge behov for vindkraft? Svaret er NEI. Det er enkel matematikk å konkludere med at Norge er selvforsynt med regulerbar vannkraft i overskuelig framtid. Eksisterende anlegg kan effektiviseres, tilsvarende mer enn utbygging av vindkraft i alle områder NVE foreslår. Hvor mye kan utbygging av vindkraft i Norge bidra med strøm til Europa? Svaret er at Norges bidrag til være ubetydelig i Europeisk målestokk. Selv om Norge ofrer all sin urørte natur til vindkraften vil bidraget være under 0,5 promille av Tysklands behov! Er krafteksport klimavennlig? Eksport av kraft krever utbygging av nettforbindelser gjennom norsk natur og derfra videre i sjøkabler til kontinentet – på denne transporten forsvinner ca. 20% av energien. Kun i sjøkablene (inkl. transformering av strømmen opp/ned i hver ende er tapet ca. 10%). Total kapasitet på eksisterende og planlagte kabler er ca. 7000MW og tapet er ca. 700 MV. Til sammenligning har Alta kraftverk en kapasitet på 140MW. Det går altså med 5 Altakraftverk bare i tap gjennom sjøkablene! Dette er ikke god klimapolitikk! Kostnadene ved å bygge nye kabler og infrastruktur til Europa, skal betales av strømkundene via nettleie. Ønske om å selge ut norsk vannkraft er kun styrt av markedsinteresser og vil kun være til ulempe for norske strømkunder – da er det fullstendig feil at de betaler. Dette er tvilsom politikk og må vurderes på nytt! Erfaringer fra vindkraft i utlandet I for eksempel Tyskland og Danmark har utbygging av vindkraft stoppet opp, hovedsakelig som følge av det store arealbehovet, krav til avstand til bebyggelse og større skepsis knyttet til helse. I Tyskland er minsteavstanden til bebyggelse økt til 10 x høyden av turbinene. I Norge er anbefalingen kun 4 x høyden. Utredning av helsefare ved lavfrekvent støy/infralyd må gjøres Utviklingen har gått mot høyere og større vindturbiner. Dette medfører økt lavfrekvent lyd. Forskning på hvordan dette påvirker omgivelsene gjøres nå i flere land. Blant annet i Danmark og Tyskland har helsekonsekvensene knyttet til vindkraft og lavfrekvent støy fått stor oppmerksomhet. Og foreløpig har det kommet ut rapporter som tyder på at dette kan ha alvorlige konsekvenser. Men NVE neglisjerer dette og setter ingen krav til lavfrekvent støy (ca. 20hz). Å neglisjere disse mulige konsekvensene på bakgrunn av manglende forskningsresultater blir for enkelt – faglig uforsvarlig og useriøst. Avslutt all satsing på vindkraft i Norge! Evaluer alle gitte konsesjoner og stopp alle pågående utbygninger og prosjektering av nye anlegg.