Høyring frå Aksjonsgruppa mot vindmøller i Kvinnherad
Mange kommunar i distrikta, med unntak av det sentrale Austlandsområdet, er no utsatt for ei massiv vindkraftutbygging som anten er fullført, under oppføring basert på gamle konsesjonar, eller under utgreiing i NVE si «Nasjonal Ramme for Vindkraft».
Under eit dekke av å vera med å utvikla grøn energi, men i realiteten styrt av EU, Aceravtalen, Grøne sertifikat og norske og utanlandske selskap vert no landskap og natur frå nord til sør lagt øyde for all framtid gjennom permanente og irreversible inngrep til stor skade for artsmangfald, dyre-, plante- og insektliv. Også for friluftsliv, folkehelse og trivsel er tilgang til vakker natur særs viktig. Rasering av natur vil og verka negativt for rekruttering til lokalt arbeidsliv og dessutan ofte medføre verditap på hus, hytter og eigedom.
Aksjonsgruppa mot Vindmøller i Kvinnherad blei oppretta i mai for å arbeida mot mogleg etablering av vindkraft i vår kommune slik dette er skissert i rammeplanen frå NVE. Gruppa har utforma informasjonsfolder, stått på stand, skrive lesarinnlegg, vore eksponert i lokalavisene og elles vore særs aktive på facebook. Den folkelege motstanden i Kvinnherad kommune, med 13180 innbyggjarar, er stadig aukande og pr. 04.09.19 er det 4649 medlemmer i facebook-gruppa «Nei til vindmøller i Kvinnherad».
Gruppa har og jobba aktivt opp mot kommuneadministrasjon og lokalpolitikarane, noko som har bidradd til at først formannskapet og seinare kommunestyret i si høyring til OED einstemmig og utvetydig har sagt nei til framtidig utbygging av vindkraft i kommunen.
Dei direkte konsekvensane av vindkraftutbygging (ljos, støy, visuell forureining og massive inngrep) er etter kvart kjende, men det verste er kanskje at inngrepa er permanente og fråtar framtidige generasjonar tilgang til meir eller mindre urørt natur.
I vår kommune Kvinnherad, som leverer 3% av norsk grøn energi og der 85% av vasskrafta er bygd ut, er reiseliv og turisme eit satsingsområde i vekst basert på kultur og natur, med eit stort potensial som framtidig næring. Mellom anna Folgefonna nasjonalpark, Folgefonnsenteret, Baroniet i Rosendal og Halsnøy Kloster er kjende turistmål. Dessutan ikoniske fjell som blir nytta både av fastbuande og tilreisande til ymse friluftslivaktivitetar og organiserte jakt og villmarksturar med omtale i friluftsguidene «Opptur Hordaland» og «Toppturer i sør-vest».
I Rammeplanen for vindkraft s. 173 heiter det: « Hardangerfjordregionen er profilert som en av de mest berømte fjordene i Norge, med spektakulær natur og noen av de mest imponerende foturene i Norge». Like fullt er moglege vindkraftområde peika ut kloss i nasjonalparkgrensa. Ei utbygging vil sterkt forringa kvalitetane nasjonalparken skal ivareta og friluftsliv og turisme knytt opp mot denne. I utkantbygdene Matre, Baugstranda og Åkra viser ein kjapp lokal gjennomgang 33 ulike aktivitetar knytt opp mot økoturisme. Dette er særs viktige aktivitetar som er med å halda liv i desse bygdene og som gjer at natur- og kulturlandskap blir ivaretatt. Vindmøller i dette landskapet vil øydeleggja mykje av livsgrunnlaget for desse bygdene både på Kvinnherad- og Etnesida av Åkrafjorden.
Tidlegare informasjonsdirektør i NVE Sverre Sivertsen kallar den pågåande vindkraftutbygging ein Energipolitisk skandale (Adresseavisa, 02.06.19):
· Utbygging tufta på statlege subsidiar og skattlegging som favoriserer vindkraft så mykje at betre og billigare alternativ som enøk og oppgradering av eldre vasskraftverk blir mindre lønnsame og der sterke kapitalkrefter får gjera uboteleg skade på nasjonale naturverdiar utan å betala eit øre til samfunnet for øydeleggingane.
· Kraftig subsidiering gjennom grøne sertifikat og gratis tilgang til nyetablert straumnett, som vil vare til 2021 då ordninga med grøne sertifikat fell vekk.
Artikkelen peikar imidlertid på alternative kjelder til produksjon av grøn energi:
· Ei mogleg innsparing på 10 milliardar kWt gjennom energieffektivisering av private og offentlege bygg .
· Opprusting av gamle vasskraftanlegg frå 1950 – 60 talet som kan gje tilgang på 50 % meir kraft enn det all konsesjonsgitt vindkraft vil levera. Dette tiltaket er særs aktuelt i vår kommune gitt betre rammevilkår.
Når og viss ein skal byggja ut vindkraft synest det, av mange grunnar, langt meir fornuftig å satsa på havvind.
· Vindressursane i Nordsjøen er stabile og gjennomsnittleg vindstyrke er ideell for vindkraft.
· Noreg er verdsleiande når det gjeld kompetanse på offshoreteknologi og denne framtidige vekstsektoren kan bli stor.
· Havvind vil, med fornuftig utbygging, vera langt mindre konfliktfylt enn vindkraft på land.
I tillegg har ein sjølvsagt andre alternative energikilder som solenergi, jordvarme, bioenergi og på sikt bølgjekraft og havstrøm.
· 3% av grøn energi i Noreg blir produsert i Kvinnherad og 85% av vassdraga er bygd ut. Naturen ber preg av dette med anleggsvegar, tippar, fyllingar, damanlegg og regulerte vatn og elver. I tillegg har det dei seinare åra blitt bygd mange småkraftverk.
· Utbygging av vindmølleanlegg vil, slik vi ser det, øydeleggja desse likevel enda vakre landskapa sin verdi som frilufts- og rekreasjonsområde med skadeverknader på natur, artsmangfald, dyre-, fugle- og insektliv.
· Tilgang til vakker natur og friluftsliv er ei særs viktig kvalitet for at folk ønskjer å busette seg i Kvinnherad. Utbygging av vindmøller og rasering av natur vil truleg verka negativt i høve tilflytting og rekruttering til lokalt arbeidsliv, livskvalitet, trivsel og folkehelse generelt.
· Ytterlegare uttak av grøn energi i vår kommune bør skje gjennom energiøkonomisering og oppgradering av eksisterande vasskraftanlegg. Sentrale styresmakter må leggja til rette for at ein slik modernisering kan skje under same rammevilkår som i dag favoriserar vindkraftindustrien.
· Leverandør og verftsindustrien ønskjer å delta i utviklinga av havvind. Ei slik satsing vil sikra arbeidsplassar og bidra til vekst også i Kvinnherad. I tillegg kan ein, om nødvendig, utnytta og utvikla alternative energikjelder.
· Reiseliv og turisme, m.a. knytt opp mot nasjonalparken og reiselivsdestinasjon Hardanger,
blir ei stadig viktigare næring i Kvinnherad med natur- og kulturopplevingar som basis. Utnytting av natur, landskap og kultur til ymse former for reiselivssatsing, rekreasjon og friluftsliv, sommar som vinter, vil bli øydelagt dersom det blir reist vindmølleanlegg.
· Produksjon av fornybar energi som forårsaker slike enorme konsekvensar for natur, artsmangfald, reiseliv og turisme, trivsel og folkehelse kan ikkje akspeterast så lenge det finns andre meir skånsomme alternativ, korkje i Kvinnherad eller andre stader i landet.
På bakgrunn av punkta over krever Aksjonsgruppa mot vindmøller at heile Kvinnherad må takast ut av Nasjonal ramme for vindkraft.
Aksjonsgruppa mot vindmøller i Kvinnherad, 04.09.2019
Mange kommunar i distrikta, med unntak av det sentrale Austlandsområdet, er no utsatt for ei massiv vindkraftutbygging som anten er fullført, under oppføring basert på gamle konsesjonar, eller under utgreiing i NVE si «Nasjonal Ramme for Vindkraft».
Under eit dekke av å vera med å utvikla grøn energi, men i realiteten styrt av EU, Aceravtalen, Grøne sertifikat og norske og utanlandske selskap vert no landskap og natur frå nord til sør lagt øyde for all framtid gjennom permanente og irreversible inngrep til stor skade for artsmangfald, dyre-, plante- og insektliv. Også for friluftsliv, folkehelse og trivsel er tilgang til vakker natur særs viktig. Rasering av natur vil og verka negativt for rekruttering til lokalt arbeidsliv og dessutan ofte medføre verditap på hus, hytter og eigedom.
Aksjonsgruppa mot Vindmøller i Kvinnherad blei oppretta i mai for å arbeida mot mogleg etablering av vindkraft i vår kommune slik dette er skissert i rammeplanen frå NVE. Gruppa har utforma informasjonsfolder, stått på stand, skrive lesarinnlegg, vore eksponert i lokalavisene og elles vore særs aktive på facebook. Den folkelege motstanden i Kvinnherad kommune, med 13180 innbyggjarar, er stadig aukande og pr. 04.09.19 er det 4649 medlemmer i facebook-gruppa «Nei til vindmøller i Kvinnherad».
Gruppa har og jobba aktivt opp mot kommuneadministrasjon og lokalpolitikarane, noko som har bidradd til at først formannskapet og seinare kommunestyret i si høyring til OED einstemmig og utvetydig har sagt nei til framtidig utbygging av vindkraft i kommunen.
Dei direkte konsekvensane av vindkraftutbygging (ljos, støy, visuell forureining og massive inngrep) er etter kvart kjende, men det verste er kanskje at inngrepa er permanente og fråtar framtidige generasjonar tilgang til meir eller mindre urørt natur.
I vår kommune Kvinnherad, som leverer 3% av norsk grøn energi og der 85% av vasskrafta er bygd ut, er reiseliv og turisme eit satsingsområde i vekst basert på kultur og natur, med eit stort potensial som framtidig næring. Mellom anna Folgefonna nasjonalpark, Folgefonnsenteret, Baroniet i Rosendal og Halsnøy Kloster er kjende turistmål. Dessutan ikoniske fjell som blir nytta både av fastbuande og tilreisande til ymse friluftslivaktivitetar og organiserte jakt og villmarksturar med omtale i friluftsguidene «Opptur Hordaland» og «Toppturer i sør-vest».
I Rammeplanen for vindkraft s. 173 heiter det: « Hardangerfjordregionen er profilert som en av de mest berømte fjordene i Norge, med spektakulær natur og noen av de mest imponerende foturene i Norge». Like fullt er moglege vindkraftområde peika ut kloss i nasjonalparkgrensa. Ei utbygging vil sterkt forringa kvalitetane nasjonalparken skal ivareta og friluftsliv og turisme knytt opp mot denne. I utkantbygdene Matre, Baugstranda og Åkra viser ein kjapp lokal gjennomgang 33 ulike aktivitetar knytt opp mot økoturisme. Dette er særs viktige aktivitetar som er med å halda liv i desse bygdene og som gjer at natur- og kulturlandskap blir ivaretatt. Vindmøller i dette landskapet vil øydeleggja mykje av livsgrunnlaget for desse bygdene både på Kvinnherad- og Etnesida av Åkrafjorden.
Tidlegare informasjonsdirektør i NVE Sverre Sivertsen kallar den pågåande vindkraftutbygging ein Energipolitisk skandale (Adresseavisa, 02.06.19):
· Utbygging tufta på statlege subsidiar og skattlegging som favoriserer vindkraft så mykje at betre og billigare alternativ som enøk og oppgradering av eldre vasskraftverk blir mindre lønnsame og der sterke kapitalkrefter får gjera uboteleg skade på nasjonale naturverdiar utan å betala eit øre til samfunnet for øydeleggingane.
· Kraftig subsidiering gjennom grøne sertifikat og gratis tilgang til nyetablert straumnett, som vil vare til 2021 då ordninga med grøne sertifikat fell vekk.
Artikkelen peikar imidlertid på alternative kjelder til produksjon av grøn energi:
· Ei mogleg innsparing på 10 milliardar kWt gjennom energieffektivisering av private og offentlege bygg .
· Opprusting av gamle vasskraftanlegg frå 1950 – 60 talet som kan gje tilgang på 50 % meir kraft enn det all konsesjonsgitt vindkraft vil levera. Dette tiltaket er særs aktuelt i vår kommune gitt betre rammevilkår.
Når og viss ein skal byggja ut vindkraft synest det, av mange grunnar, langt meir fornuftig å satsa på havvind.
· Vindressursane i Nordsjøen er stabile og gjennomsnittleg vindstyrke er ideell for vindkraft.
· Noreg er verdsleiande når det gjeld kompetanse på offshoreteknologi og denne framtidige vekstsektoren kan bli stor.
· Havvind vil, med fornuftig utbygging, vera langt mindre konfliktfylt enn vindkraft på land.
I tillegg har ein sjølvsagt andre alternative energikilder som solenergi, jordvarme, bioenergi og på sikt bølgjekraft og havstrøm.
· 3% av grøn energi i Noreg blir produsert i Kvinnherad og 85% av vassdraga er bygd ut. Naturen ber preg av dette med anleggsvegar, tippar, fyllingar, damanlegg og regulerte vatn og elver. I tillegg har det dei seinare åra blitt bygd mange småkraftverk.
· Utbygging av vindmølleanlegg vil, slik vi ser det, øydeleggja desse likevel enda vakre landskapa sin verdi som frilufts- og rekreasjonsområde med skadeverknader på natur, artsmangfald, dyre-, fugle- og insektliv.
· Tilgang til vakker natur og friluftsliv er ei særs viktig kvalitet for at folk ønskjer å busette seg i Kvinnherad. Utbygging av vindmøller og rasering av natur vil truleg verka negativt i høve tilflytting og rekruttering til lokalt arbeidsliv, livskvalitet, trivsel og folkehelse generelt.
· Ytterlegare uttak av grøn energi i vår kommune bør skje gjennom energiøkonomisering og oppgradering av eksisterande vasskraftanlegg. Sentrale styresmakter må leggja til rette for at ein slik modernisering kan skje under same rammevilkår som i dag favoriserar vindkraftindustrien.
· Leverandør og verftsindustrien ønskjer å delta i utviklinga av havvind. Ei slik satsing vil sikra arbeidsplassar og bidra til vekst også i Kvinnherad. I tillegg kan ein, om nødvendig, utnytta og utvikla alternative energikjelder.
· Reiseliv og turisme, m.a. knytt opp mot nasjonalparken og reiselivsdestinasjon Hardanger,
blir ei stadig viktigare næring i Kvinnherad med natur- og kulturopplevingar som basis. Utnytting av natur, landskap og kultur til ymse former for reiselivssatsing, rekreasjon og friluftsliv, sommar som vinter, vil bli øydelagt dersom det blir reist vindmølleanlegg.
· Produksjon av fornybar energi som forårsaker slike enorme konsekvensar for natur, artsmangfald, reiseliv og turisme, trivsel og folkehelse kan ikkje akspeterast så lenge det finns andre meir skånsomme alternativ, korkje i Kvinnherad eller andre stader i landet.
På bakgrunn av punkta over krever Aksjonsgruppa mot vindmøller at heile Kvinnherad må takast ut av Nasjonal ramme for vindkraft.
Aksjonsgruppa mot vindmøller i Kvinnherad, 04.09.2019