🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok Hjelp
Hjem / Horinger / Horing / Horingssvar
Regjeringen Med merknad
Til horingen: Høring NOU 2024:18 En universell tannhelsetjeneste

Institutt for klinisk odontologi, Det helsevitenskapelige fakultet, UiT Norges arktiske universitet

Departement: Familiedepartementet
Dato: 15.03.2025 Svartype: Med merknad Institutt for klinisk odontologi, Det helsevitenskapelige fakultet, UiT Norges arktiske universitet, viser til høringsbrev datert 02.10.2024 med svarfrist 15.03.2025. Det helsevitenskapelige fakultet ved UiT har gitt sin tilslutning til høringssvaret. Institutt for klinisk odontologi ved UiT Norges arktiske universitet har også gitt sine faglige anbefalinger og innspill til høringen gjennom Nasjonalt fagorgan for utdanning og forskning innen odontologiske fag (NFUFO). Følgende høringssvar kan regnes som supplement til denne. Instituttet har følgende kommentarer og innspill til rapporten: Forslag 9 - Alle skal ha rett til akutt tannhelsehjelp Forslaget støttes. Det understrekes at det i dag er store geografiske forskjeller i hvilket tilbud som gis til befolkningen fra den offentlige tannhelsetjenesten, noe som også refereres til i rapporten. Dette medfører forsinkelser i akutte tannbehandlinger av pasienter ut fra bosted. Noe man også bør ta hensyn til når man vurderer de etiske perspektiver, samt tilrettelegging for tilstrekkelig tilbud om tannhelsetjeneste, som også inkluderer akutt tannhelsehjelp, i hele landet. Eks. i Troms fylkeskommune gis det i dag kun tilbud om akutthjelp mellom kl 10-12 lørdager, søndager og bevegelige helligdager. I store deler av Nord-Norge er det kun den offentlige tannhelsetjenesten som tilbyr tannhelsehjelp til befolkningen, og det finnes ikke alternativt tilbud gjennom private klinikker. Forslag 19 og 20: Sikre at tannhelsetjenestens kompetansesentre får en regional funksjon og er landsdekkende. Ansvarsoverføring av de regionale kompetansesentrene. I forslagene fremmes tiltak som bygger opp under målet om å styrke kunnskapsbasert tjenesteutøvelse og praksisnær forskning. Videre understrekes i rapporten behovet for samarbeidsavtaler mellom forskningsaktører (herunder nevnes lærestedene) og kompetansesentrene. Det savnes likevel en overordnet strategi for forskning innen tannhelsefeltet som omfatter både læresteder og kompetansesentre. En overordnet strategi bør fremme samarbeidet mellom disse aktørene, samt sikre at man unngår unødig konkurranse om ressurser og kompetanse mellom kompetansesentrene og universitetene. I Tromsø er Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge (TkNN) og Institutt for klinisk odontologi samlokalisert i Tannbygget. Det er likevel ikke enkelt å etablere samarbeidsprosjekter innen forskning uten at det gis gode insentiver for dette. Det bør derfor etableres insentivordninger innen odontologisk forskning med mål om økt forskningssamarbeid mellom universiteter og kompetansesentre. Særskilt ved UiT er utfordringen forsterket på grunn av små fagmiljø innen det odontologiske feltet. Samtidig er det etablert en forskningsenhet på TkNN hvor det tildeles midler til forskerstillinger med relativt lett tilgang på forskermidler. Dette er i utgangspunktet et positivt tiltak for økt forskning og kompetanse innen feltet i Nord-Norge, men det medfører også en konkurranse om forskningsressurser mellom kompetansesenteret og UiT. UoH-sektoren er ikke konkurranseledende på lønn og blir gjerne tapende part. Det er likevel universitetene som skal levere forskningsbasert undervisning under utdanning av framtidig tannhelsepersonell, og som skal ha forskningskompetansen som er nødvendig for å videre utdanne framtidige forskere. Ved mangel på fagpersonell og dårligere rammevilkår for finansiering av forskning ved lærestedene, vil dette kunne føre til lavere kvalitet i både grunn- og doktorgradsutdanning. Det er derfor viktig å sikre en helhetlig strategi og finansiering av forskning innen feltet, hvor lærestedene og kompetansesentrene ikke står i konkurranse med hverandre. Forslag 21 Lovregulere et sørge for-ansvar for praksis i utdanningene Det henvises også til høringsinnspill fra instituttet i forbindelse med forslag til endring i tannhelsetjenesteloven med forskrift (rett til nødvendig tannhelsehjelp med redusert vederlag for unge voksne i alderen 25 til 28 år) datert 31.01.25. Ved utvidelse tannhelsetjenester som tilbys befolkningen er det nødvendig å samtidig lovregulere et «sørge for-ansvar» for praksis i utdanningene for å sikre gode nok rammebetingelser for utdanningene. Den offentlige tannhelsetjenesten er sterkt vektlagt i tannlege- og tannpleierutdanningen ved UiT iht. Stortingsvedtak ved opprettelsen i 2002. Dette medfører ca 25 ukers praksisutplassering i den offentlige tannhelsetjenesten (DOT) under tannlegestudiet, og 12 uker under tannpleierstudiet. Det er etablert avtaler om praksisutplassering med 5 fylkeskommuner i dag, men de er kostnadstunge og innebærer at UiT gjennom sin rammefinansiering fra KD betaler til fylkeskommunene for arealer, utstyr, inntektstap og veiledningsressurser. Samtidig reises det krav fra fylkeskommunene om behov for en økning i refusjon for praksisutplassering. Det understrekes at utdanningsmodellen ved UiT avhenger sterkt av disse praksisplassene og et tett samarbeid med DOT. Ved utvidelse av tannbehandlingen med redusert vederlag opp til 28 år alder, ser vi allerede nå kapasitetsutfordringer i DOT for student-praksisplasser. Et «sørge for-ansvar» må derfor medfølge ansvar for å sikre et tilstrekkelig tilbud om praksisplasser som svarer ut behovet ved dagens utdanninger. Et «sørge for-ansvar» må også medfølge finansiering, samt administrative ressurser øremerket koordinering av praksisutplassering i DOT. IKO støtter også videre et tett samarbeid mellom læresteder og DOT for å kunne etablere praksisnær forskning. Dette er spesielt viktig for UiT som per i dag ikke drifter egen tannklinikk eller spesialistklinikk, men som likevel skal tilby forskningsbasert utdanning for fremtidig tannhelsepersonell. Det er behov for en større forpliktelse og et større ansvar i DOT og kompetansesentrene for å bidra inn i samarbeid om praksisnær forskning med lærestedene. Forslag 17 og 27: Utvikle kunnskapsstøttesystem og prioriteringsveiledere for tannhelsetjenesten Utarbeide retningslinjer for tannhelsetjenestens plikt til å informere om klagemuligheter etter behandling I modellen for utdanning av tannleger ved UiT (Tromsø-modellen) foregår praksisdelen av utdanningen i DOT. Lærestedene utvikler egne kliniske retningslinjer, men disse er ikke nødvendigvis implementert i praksisfeltet. For å opprettholde kvalitet og pasientsikkerhet i utdanningen bør man utvikle nasjonale kliniske retningslinjer. Det bør videre tydeliggjøres et ansvar tillagt DOT for implementering av nasjonale retningslinjer på praksissted. Forslag 34: Utrede behov for studieplasser for tannhelsepersonell i Norge Ved utredning av behov for studieplasser for tannhelsepersonell bør det også tas hensyn til det akademiske og forskningsmessige behovet i Norge. En helhetlig tannhelsetjeneste innebærer også å sørge for preklinisk utdanning, forskningsbasert utdanningstilbud, spesialisthelsetjeneste, og dobbelkompetent fagpersonell i utdanningene. For å lykkes med dette er forskerlinjeutdanningen et viktig element. I denne ordningen gjennomfører studentene ett år ekstra med fokus på forskning. Her introduseres studentene ikke bare for de kliniske aspekter av forskningen, men også for den basale delen av odontologien. Disse aspektene er i liten grad belyst i utvalgets rapport. Forskerlinjen bør derfor være en del av en eventuell utredning av behov for studieplasser i Norge. Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"