Høringsuttalelse, NOU 2019: 10 - Åpenhet i grenseland
Diakonhjemmet Sykehus (DS) viser til NOU 2019:10 – Åpenhet i grenseland. Sykehuset verdsetter det arbeidet utvalget allerede har gjort, men understreker behovet for at myndighetene tar et ytterligere ansvar for å regulere området.
Taushetsplikten overfor andre pasienter DS mener utvalget i for liten grad har vektlagt taushetsplikten overfor andre pasienter i sin tilnærming. På et hektisk sykehus er det vanskelig å unngå kontakt mellom pasienter og mellom pasienter og pårørende. Mye foregår i ventesoner, i korridorer, ved pasientforflytning, i akuttmottak, i intensiv-soner osv. Helsepersonell opplever stadig at pasienter og pårørende bruker mobilen nettopp for å fange opp andre tilstedeværende eller mer ubetenksomt får andre pasienter med i motivet/lydbildet når mobilen benyttes. Utvalget legger opp til at det skal legges til rette for fotografering/filming skal kunne finne sted uten at andre pasienter/pårørendes personvern utfordres. Ansattes primære oppgave er å sikre forsvarlig helsehjelp, ikke å sikre andre pasienter mot uvettig bruk av mobilen eller å bruke tid på tilpasninger og forflytninger for å legge til rette for fotografering osv.
DS ønsker at myndighetene anerkjenner behovet for fotoforbud i enkelte deler av sykehusene tydeligere. Det er også behov for mer allmenn informasjon om personvern og taushetsplikt og pasienters/pårørendes eget ansvar for å respektere disse.
Uønsket eksponering av ansatteHelsepersonell rapporterer også at de føler sitt eget personvern truet når de i økende grad må håndtere eksponering som følge av pasienter og pårørendes fotografering, filming og lydopptak i forbindelse med selve behandlingen på sykehus. Eksponeringen oppleves som særlig ubehagelig i akutte situasjoner og trusselsituasjoner. Det er en økende problemstilling også knyttet til at pasienter og pårørende ønsker å filme og dele behandlingssituasjoner generelt. Ved planlagte konsultasjoner og pasientmøter ønsker vi å arbeide for at film og lydopptak blir nyttige hjelpemidler for pasient og pårørende for å bidra til økt forståelse og etterlevelse. Men fordi ansatte frykter at slike opptak kan distribueres og deles på en uønsket måte, skapes usikkerhet om intensjoner med film/lydopptak. Denne problemstillingen og ansattes vern mot uønsket eksponering er etter vår vurdering ikke tilstrekkelig vektlagt.
Sykehusene skal både ivareta generell tillatelse til å filme/fotografere/ta lydopptak, men samtidig gis vi adgang til i en viss utstrekning å kunne forby film/foto/lydopptak som går ut over hensynet til forsvarlig drift mm.).
DS ønsker at myndighetene i minst mulig grad legger opp til at vurderinger må foretas av den enkelte helsearbeider på dette området. Ofte er det snakk om svært krevende skjønnsmessige juridiske vurderinger som helsearbeidere ikke forventes å kunne ta stilling til i en hektisk situasjon. Slike vurderinger ligger utenfor helsepersonells primære oppgave.
Ifølge mandatet for utvalget skulle det ikke foreslås lovreguleringer. Virksomhetene har med denne NOUen fått noen anbefalinger om hvordan vi bør håndtere sakene konkret (utkast til veileder). Det fremstår som lite gjennomførbart og lite hensiktsmessig at hvert enkelt HF skal måtte håndtere/gjøre vurderinger på et så usikkert grunnlag. Vi ønsker derfor å spille inn til det videre arbeidet at vi ser det tjenlig at myndighetene utarbeider regler, ikke bare utkast til veileder. Dette vil også være mest rasjonelt og i større grad sikre lik praktisering.
DS imøteser myndighetenes videre arbeid med ytterligere klargjøring av de mange problemstillingene knyttet til film, foto og lydopptak i sykehusene og andre helseinstitusjoner, skoler og barnehager.
Diakonhjemmet Sykehus (DS) viser til NOU 2019:10 – Åpenhet i grenseland. Sykehuset verdsetter det arbeidet utvalget allerede har gjort, men understreker behovet for at myndighetene tar et ytterligere ansvar for å regulere området.
Taushetsplikten overfor andre pasienter DS mener utvalget i for liten grad har vektlagt taushetsplikten overfor andre pasienter i sin tilnærming. På et hektisk sykehus er det vanskelig å unngå kontakt mellom pasienter og mellom pasienter og pårørende. Mye foregår i ventesoner, i korridorer, ved pasientforflytning, i akuttmottak, i intensiv-soner osv. Helsepersonell opplever stadig at pasienter og pårørende bruker mobilen nettopp for å fange opp andre tilstedeværende eller mer ubetenksomt får andre pasienter med i motivet/lydbildet når mobilen benyttes. Utvalget legger opp til at det skal legges til rette for fotografering/filming skal kunne finne sted uten at andre pasienter/pårørendes personvern utfordres. Ansattes primære oppgave er å sikre forsvarlig helsehjelp, ikke å sikre andre pasienter mot uvettig bruk av mobilen eller å bruke tid på tilpasninger og forflytninger for å legge til rette for fotografering osv.
DS ønsker at myndighetene anerkjenner behovet for fotoforbud i enkelte deler av sykehusene tydeligere. Det er også behov for mer allmenn informasjon om personvern og taushetsplikt og pasienters/pårørendes eget ansvar for å respektere disse.
Uønsket eksponering av ansatteHelsepersonell rapporterer også at de føler sitt eget personvern truet når de i økende grad må håndtere eksponering som følge av pasienter og pårørendes fotografering, filming og lydopptak i forbindelse med selve behandlingen på sykehus. Eksponeringen oppleves som særlig ubehagelig i akutte situasjoner og trusselsituasjoner. Det er en økende problemstilling også knyttet til at pasienter og pårørende ønsker å filme og dele behandlingssituasjoner generelt. Ved planlagte konsultasjoner og pasientmøter ønsker vi å arbeide for at film og lydopptak blir nyttige hjelpemidler for pasient og pårørende for å bidra til økt forståelse og etterlevelse. Men fordi ansatte frykter at slike opptak kan distribueres og deles på en uønsket måte, skapes usikkerhet om intensjoner med film/lydopptak. Denne problemstillingen og ansattes vern mot uønsket eksponering er etter vår vurdering ikke tilstrekkelig vektlagt.
Sykehusene skal både ivareta generell tillatelse til å filme/fotografere/ta lydopptak, men samtidig gis vi adgang til i en viss utstrekning å kunne forby film/foto/lydopptak som går ut over hensynet til forsvarlig drift mm.).
DS ønsker at myndighetene i minst mulig grad legger opp til at vurderinger må foretas av den enkelte helsearbeider på dette området. Ofte er det snakk om svært krevende skjønnsmessige juridiske vurderinger som helsearbeidere ikke forventes å kunne ta stilling til i en hektisk situasjon. Slike vurderinger ligger utenfor helsepersonells primære oppgave.
Ifølge mandatet for utvalget skulle det ikke foreslås lovreguleringer. Virksomhetene har med denne NOUen fått noen anbefalinger om hvordan vi bør håndtere sakene konkret (utkast til veileder). Det fremstår som lite gjennomførbart og lite hensiktsmessig at hvert enkelt HF skal måtte håndtere/gjøre vurderinger på et så usikkert grunnlag. Vi ønsker derfor å spille inn til det videre arbeidet at vi ser det tjenlig at myndighetene utarbeider regler, ikke bare utkast til veileder. Dette vil også være mest rasjonelt og i større grad sikre lik praktisering.
DS imøteser myndighetenes videre arbeid med ytterligere klargjøring av de mange problemstillingene knyttet til film, foto og lydopptak i sykehusene og andre helseinstitusjoner, skoler og barnehager.
Med vennlig hilsen
Diakonhjemmet Sykehusv/Pernlile Lønne Mørkhagen
Kommunikasjonssjef
Diakonhjemmet Sykehusv/Pernlile Lønne Mørkhagen
Kommunikasjonssjef