Svar på høring NOU 2019:10 Åpenhet i grenseland
En betydelig del av Fagforbundets 370.000 medlemmer arbeider i helse- og omsorgstjensten, barnevernet og oppvekstsektoren . Våre medlemmer i denne sektoren opplever daglig problemstillinger knyttet håndtering av besøk, bilder, film og lydopptak. En avklaring av rettstildstanden på disse områdene oppleves som viktig. Utvalgets veiledere er et godt og konstrutivt utgangspunkt for refleskjon knyttet til konkrete problemstillnger.
Det er også viktig at kravene til et forsvarlig arbeidsmiljø blir grundig behandlet i kapittel 7. Det er riktig som utvalget skriver, at det er den enkelte ansatte som møter utfordringene i første rekke. Det er viktig at arbeidsgiver gir aktiv veileddning til og opplæring av de ansatte om hvordan de kan være i dialog med brukere, pårørende eller mediene. Det er for liten tid til oppføling av de ansatte slik arbeidspresset i tjenestene er i dag. Det er en uheldig tendens til å prioritere konstnadseffektivitet foran tjenestekvalitet, for eksempel i barnevernet, en tendens som forsterkes ved privatisering av offentlige tjenester. Generelt er det avgjørende at også adminsitrativ grupper får tilstrekkelig opplæring i personvern både i barnevern-, oppvekst- og helsesektoren. I flere kommuner er det fremdeles ikke ansatt personvernombud, selv om krav til personvernombud følger klart av personvernforordningen.
Det er viktig å ikke glemme fritidsklubbene og bibliotekene som andre betydelige arenaer for barn og ungdom. Her opplever våre meldemmer de samme dilemmaer og problemstililnger knyttet til personvern for barn, unge og ansatte. Dette inngår dessverre ikke som en del av utvalgets mandat og vi imøteser en grundig redegjørelse for rettstilstanden og en veileder også på dette området.
Et annet viktig punkt som også er fraværende i utvalgets mandat er fylkesmannens ansvar for helhetlig og ensartet praktisering av regler knyttet til pesonvern. Her opplever våre medlemmer på barnevernsfeltet at det er en uheldig variasjon mellom ulike fylkesmannsembeter når det gjelder praktisering av reglene. For eksempel tolkes ulike bestemmelser i Rettighetesforskriften forskjellig i ulike steder i landet. Dersom veilederene kan danne et utgangspunkt for en enhetlig forvaltningspraksis på dette området, vil dette være positivt både for tjenestene og for de ansatte.
I barnehagesektoren krever rammeplanen at de ansatte kan bruke digital praksis i det pedagogiske arbeidet. De skal kunne utøve digital dømmekraft når det gjelder informasjonssøk, ha et bevisst forhold til opphavsrett og kildekritikk og ivareta barnas personvern. Dette vil krever at barnehageeier har et system for kompetansehevning av sine egne ansatte, og at de har en bevissthet om bruken av digitale plattformer for oppbevaring av personopplysningene. Tilbakemeldinger fra våre medlemmer er at de opplever at barnehageeier ikke legger til rette for dette, noe som betyr at ansatte må bruke private PC for oppbevaring av personopplysninger om barna og foreldre.
Det foreligger spesielle utfordringener knyttet til samtykke når foreldre, som er fratatt omsorgen for barnet, ønsker å publisere bilder, lyd osv. jf. punkt 6.3.7.4 i utredningen. Ofte tør ikke barnet å si imot foreldrene. Det finnes tilfeller hvor foreldre legger ut helseopplysninger og andre krenkende innhold på Facebook, men hvor barnet av ulike orsaker ikke tør å si imot eller ønsker at det skal anmeldes jf. straffeloven § 267. Det er klart at barnevernstjenesten kan anmelde dette på eget grunnlag, men det oppstår mange risikofaktorer som innebærer ofte at dette ikke gjøres. Utvalget legger til grunn at det er den som har den daglige omsorgen for barnet, som også har samtykkekompetanse på vegne av barnet. I praksis vil et godt et godt samarbeid mellom de som innehar foreldreansvar og de som har den daglige omsorgen være avgjørende. Enkelte som innehar foreldreansvar kan bli krenket ved å ikke bli spurt i samtykkespørsmål, mens andre kan føle slike avgjørelser som belastende.
Vi er enig når Åpenhetsutvalget mener det er uheldig at rettstilstanden er uklar når det gjelder hvem som har samtykkekompetanse ved behandling av personopplysninger om barn som bor i fosterhjem eller på barneverninstitusjon. Det hadde vært en fordel om dette var klart regulert i lovverket. Utvalget anbefaler at dette reguleres tydelig i ny barnevernlov i tråd med utvalgets føringer i dette kapittelet. Dette støttes av Fagforbundet. Det er uheldig at samtykkespørsmål etter perosonopplysningsloven i rollen som ansatt ikke er drøftet av utvalget.
Veilederene som er utviklet må få et pedagogisk format, og være tilpasset e-læring. Bruk av film, lyd og bilde som en del av et nettkurs vil kunne heve veilederenes pedagogiske verdi og gjøre det til et reelt kompetanseløft.
En betydelig del av Fagforbundets 370.000 medlemmer arbeider i helse- og omsorgstjensten, barnevernet og oppvekstsektoren . Våre medlemmer i denne sektoren opplever daglig problemstillinger knyttet håndtering av besøk, bilder, film og lydopptak. En avklaring av rettstildstanden på disse områdene oppleves som viktig. Utvalgets veiledere er et godt og konstrutivt utgangspunkt for refleskjon knyttet til konkrete problemstillnger.
Det er også viktig at kravene til et forsvarlig arbeidsmiljø blir grundig behandlet i kapittel 7. Det er riktig som utvalget skriver, at det er den enkelte ansatte som møter utfordringene i første rekke. Det er viktig at arbeidsgiver gir aktiv veileddning til og opplæring av de ansatte om hvordan de kan være i dialog med brukere, pårørende eller mediene. Det er for liten tid til oppføling av de ansatte slik arbeidspresset i tjenestene er i dag. Det er en uheldig tendens til å prioritere konstnadseffektivitet foran tjenestekvalitet, for eksempel i barnevernet, en tendens som forsterkes ved privatisering av offentlige tjenester. Generelt er det avgjørende at også adminsitrativ grupper får tilstrekkelig opplæring i personvern både i barnevern-, oppvekst- og helsesektoren. I flere kommuner er det fremdeles ikke ansatt personvernombud, selv om krav til personvernombud følger klart av personvernforordningen.
Det er viktig å ikke glemme fritidsklubbene og bibliotekene som andre betydelige arenaer for barn og ungdom. Her opplever våre meldemmer de samme dilemmaer og problemstililnger knyttet til personvern for barn, unge og ansatte. Dette inngår dessverre ikke som en del av utvalgets mandat og vi imøteser en grundig redegjørelse for rettstilstanden og en veileder også på dette området.
Et annet viktig punkt som også er fraværende i utvalgets mandat er fylkesmannens ansvar for helhetlig og ensartet praktisering av regler knyttet til pesonvern. Her opplever våre medlemmer på barnevernsfeltet at det er en uheldig variasjon mellom ulike fylkesmannsembeter når det gjelder praktisering av reglene. For eksempel tolkes ulike bestemmelser i Rettighetesforskriften forskjellig i ulike steder i landet. Dersom veilederene kan danne et utgangspunkt for en enhetlig forvaltningspraksis på dette området, vil dette være positivt både for tjenestene og for de ansatte.
I barnehagesektoren krever rammeplanen at de ansatte kan bruke digital praksis i det pedagogiske arbeidet. De skal kunne utøve digital dømmekraft når det gjelder informasjonssøk, ha et bevisst forhold til opphavsrett og kildekritikk og ivareta barnas personvern. Dette vil krever at barnehageeier har et system for kompetansehevning av sine egne ansatte, og at de har en bevissthet om bruken av digitale plattformer for oppbevaring av personopplysningene. Tilbakemeldinger fra våre medlemmer er at de opplever at barnehageeier ikke legger til rette for dette, noe som betyr at ansatte må bruke private PC for oppbevaring av personopplysninger om barna og foreldre.
Det foreligger spesielle utfordringener knyttet til samtykke når foreldre, som er fratatt omsorgen for barnet, ønsker å publisere bilder, lyd osv. jf. punkt 6.3.7.4 i utredningen. Ofte tør ikke barnet å si imot foreldrene. Det finnes tilfeller hvor foreldre legger ut helseopplysninger og andre krenkende innhold på Facebook, men hvor barnet av ulike orsaker ikke tør å si imot eller ønsker at det skal anmeldes jf. straffeloven § 267. Det er klart at barnevernstjenesten kan anmelde dette på eget grunnlag, men det oppstår mange risikofaktorer som innebærer ofte at dette ikke gjøres. Utvalget legger til grunn at det er den som har den daglige omsorgen for barnet, som også har samtykkekompetanse på vegne av barnet. I praksis vil et godt et godt samarbeid mellom de som innehar foreldreansvar og de som har den daglige omsorgen være avgjørende. Enkelte som innehar foreldreansvar kan bli krenket ved å ikke bli spurt i samtykkespørsmål, mens andre kan føle slike avgjørelser som belastende.
Vi er enig når Åpenhetsutvalget mener det er uheldig at rettstilstanden er uklar når det gjelder hvem som har samtykkekompetanse ved behandling av personopplysninger om barn som bor i fosterhjem eller på barneverninstitusjon. Det hadde vært en fordel om dette var klart regulert i lovverket. Utvalget anbefaler at dette reguleres tydelig i ny barnevernlov i tråd med utvalgets føringer i dette kapittelet. Dette støttes av Fagforbundet. Det er uheldig at samtykkespørsmål etter perosonopplysningsloven i rollen som ansatt ikke er drøftet av utvalget.
Veilederene som er utviklet må få et pedagogisk format, og være tilpasset e-læring. Bruk av film, lyd og bilde som en del av et nettkurs vil kunne heve veilederenes pedagogiske verdi og gjøre det til et reelt kompetanseløft.