Vi viser til høringsbrev og NOU 2019:10 «Åpenhet i grenseland. Bilder, film og lydopptak i helse- og omsorgstjenesten, barnevernet, skolen og barnehagen». Redd Barna takker for muligheten til å gi et høringssvar.
Redd Barna er en barnerettighetsorganisasjon, og vi arbeider nasjonalt og internasjonalt for oppfyllelse og overvåking av barns rettigheter som nedfelt i FNs barnekonvensjon. Norgesprogrammet i Redd Barna arbeider for styring av barns rettigheter i Norge, og overvåker brudd på barnerettighetene med spesielt fokus på barn i sårbare livssituasjoner. Vi arbeider for at alle barn skal ha mulighet for å delta, ytre seg og være aktive på nettet, samtidig som vi arbeider for å ivareta barns rett til å være trygge, og beskyttes mot å få spredt innhold om seg selv på nettet mot egen vilje.
Vi er glade for at det nå foreligger en NOU, som gir en grundig utredning av rettstilstanden for bilder, film, lydopptak eller lignende i barnehagen, skolen, barnevernet og helse- og omsorgstjenesten. Vi er glade for at utvalget har foretatt en grundig gjennomgang av hvordan hensynet til ytringsfriheten og åpenheten i tjenester skal kunne balanseres med hensyn til personvern og privatlivets fred.
Redd Barna berømmer utvalget for å ha innhentet innspill fra barn og unge selv, og støtter dessuten utvalget i sin oppfordring til departementet om å sette av mer ressurser til gode prosesser for høring av barn for fremtiden. Vi er glade for å se at det legges til grunn at internett er en viktig sosial arena for barn, og at det også legges til grunn at barnas privatliv til dels utøves gjennom digitale medier. Vi takker også for at Redd Barna ble konsultert gjennom deltakelse i panelsamtale.
Vi støtter den overordnede vurderingen at fotografering, filming og lydopptak er positivt, og at åpenhet er en ønsket og lovlig aktivitet, og at økt åpenhet og ytringsfrihet om forhold ved offentlige tjenestene har en samfunnsverdi. Vi støtter at det ikke skal lages noen absolutte forbud mot opptak og deling, men at det skal lages retningslinjer der restriksjonene som skal settes på ytringer må begrunnes i forhold som har med barns personvern, taushetsplikt eller ansattes arbeidsmiljø.
Vi støtter utvalgets forslag om at det lages veiledere som knytter seg spesifikt til barnehagen, skolen, barnevernet og helse- og omsorgstjenesten.
Redd Barna er en barnerettighetsorganisasjon, og vi arbeider nasjonalt og internasjonalt for oppfyllelse og overvåking av barns rettigheter som nedfelt i FNs barnekonvensjon. Norgesprogrammet i Redd Barna arbeider for styring av barns rettigheter i Norge, og overvåker brudd på barnerettighetene med spesielt fokus på barn i sårbare livssituasjoner. Vi arbeider for at alle barn skal ha mulighet for å delta, ytre seg og være aktive på nettet, samtidig som vi arbeider for å ivareta barns rett til å være trygge, og beskyttes mot å få spredt innhold om seg selv på nettet mot egen vilje.
Vi er glade for at det nå foreligger en NOU, som gir en grundig utredning av rettstilstanden for bilder, film, lydopptak eller lignende i barnehagen, skolen, barnevernet og helse- og omsorgstjenesten. Vi er glade for at utvalget har foretatt en grundig gjennomgang av hvordan hensynet til ytringsfriheten og åpenheten i tjenester skal kunne balanseres med hensyn til personvern og privatlivets fred.
Redd Barna berømmer utvalget for å ha innhentet innspill fra barn og unge selv, og støtter dessuten utvalget i sin oppfordring til departementet om å sette av mer ressurser til gode prosesser for høring av barn for fremtiden. Vi er glade for å se at det legges til grunn at internett er en viktig sosial arena for barn, og at det også legges til grunn at barnas privatliv til dels utøves gjennom digitale medier. Vi takker også for at Redd Barna ble konsultert gjennom deltakelse i panelsamtale.
Vi støtter den overordnede vurderingen at fotografering, filming og lydopptak er positivt, og at åpenhet er en ønsket og lovlig aktivitet, og at økt åpenhet og ytringsfrihet om forhold ved offentlige tjenestene har en samfunnsverdi. Vi støtter at det ikke skal lages noen absolutte forbud mot opptak og deling, men at det skal lages retningslinjer der restriksjonene som skal settes på ytringer må begrunnes i forhold som har med barns personvern, taushetsplikt eller ansattes arbeidsmiljø.
Vi støtter utvalgets forslag om at det lages veiledere som knytter seg spesifikt til barnehagen, skolen, barnevernet og helse- og omsorgstjenesten.
Helse- og omsorgssektoren
Redd Barna ønsker å knytte noen korte bemerkninger til de av utvalgets vurderinger som har betydning for barn og unge.
Vi deler oppfatningen om at dette er en sammensatt gruppe, og at tjenestetilbudet er ulikt, og at det derfor ikke kan lages ett sett av retningslinjer slik som i de andre sektorene.
Vi støtter at man skal kunne regulere billedtaking, filming og opptak, samtidig som det ikke skal settes absolutte forbud.
Vi vil gjerne tillate oss å understreke viktigheten av det ungdomsrådet ved Sykehuset Innlandet fremholdt for utvalget, at det er spesielt viktig å huske på at for en del så er faktisk helseinstitusjonen et hjem for barnet eller ungdommen over lengre tid. Da vil det utgjøre en ytterligere belastning for barnet om det skal fratas muligheten til å kommunisere fritt med venner og familie under oppholdet. Som de påpeker, så vil et fotoforbud for dem, ikke bare innebære et inngrep i ytringsfriheten deres, men også i privatlivet deres. Vi er derfor glade for at utvalget oppfordrer helse- og omsorgstjenesten til å vise «særlig forståelse for at barn som er innlagt kan ha behov for å bruke film og foto for å utøve sin rett til privatliv, kommunisere med andre og for å føle trygghet og kontroll over egen situasjon.»
Vi støtter at det skal gis informasjon til barn, foresatte og pårørende. Denne informasjonen, mener vi i enda større grad må fokusere på de nevnte dilemmaene knyttet til deling (personvern, arbeidsmiljø, taushetsplikt), og at det har et fokus ikke bare på deling av seg selv og egne barn, men har et fokus på andre barn som heller ikke må eksponeres.
Videre støtter vi at ansatte ved helseinstitusjoner åpner for en dialog med foreldre som eksponerer syke barn i blogger og lignende. Vi er enige at en slik dialog bør være balansert og respektfull. Vi mener også at det går an å legge opp til dialog rundt hvorvidt foreldrene kan fortelle historien sin, uten å eksponere barnet i samme grad. I praksis hender det vi ser eksempler på at foreldre eksponerer barna sine på en slik måte at det åpenbart utfordrer barnets beste. Vi mener derfor at henvisningen til Grunnlovens § 104 passer inn også her, helsepersonell har en plikt til å ivareta barnets beste. Ellers støtter vi utvalgets tolkning av Grl. § 104 og helsepersonells plikt til å ivareta barnets beste i tilfeller som omhandler medier, foreldre og barn.
Vi deler oppfatningen om at dette er en sammensatt gruppe, og at tjenestetilbudet er ulikt, og at det derfor ikke kan lages ett sett av retningslinjer slik som i de andre sektorene.
Vi støtter at man skal kunne regulere billedtaking, filming og opptak, samtidig som det ikke skal settes absolutte forbud.
Vi vil gjerne tillate oss å understreke viktigheten av det ungdomsrådet ved Sykehuset Innlandet fremholdt for utvalget, at det er spesielt viktig å huske på at for en del så er faktisk helseinstitusjonen et hjem for barnet eller ungdommen over lengre tid. Da vil det utgjøre en ytterligere belastning for barnet om det skal fratas muligheten til å kommunisere fritt med venner og familie under oppholdet. Som de påpeker, så vil et fotoforbud for dem, ikke bare innebære et inngrep i ytringsfriheten deres, men også i privatlivet deres. Vi er derfor glade for at utvalget oppfordrer helse- og omsorgstjenesten til å vise «særlig forståelse for at barn som er innlagt kan ha behov for å bruke film og foto for å utøve sin rett til privatliv, kommunisere med andre og for å føle trygghet og kontroll over egen situasjon.»
Vi støtter at det skal gis informasjon til barn, foresatte og pårørende. Denne informasjonen, mener vi i enda større grad må fokusere på de nevnte dilemmaene knyttet til deling (personvern, arbeidsmiljø, taushetsplikt), og at det har et fokus ikke bare på deling av seg selv og egne barn, men har et fokus på andre barn som heller ikke må eksponeres.
Videre støtter vi at ansatte ved helseinstitusjoner åpner for en dialog med foreldre som eksponerer syke barn i blogger og lignende. Vi er enige at en slik dialog bør være balansert og respektfull. Vi mener også at det går an å legge opp til dialog rundt hvorvidt foreldrene kan fortelle historien sin, uten å eksponere barnet i samme grad. I praksis hender det vi ser eksempler på at foreldre eksponerer barna sine på en slik måte at det åpenbart utfordrer barnets beste. Vi mener derfor at henvisningen til Grunnlovens § 104 passer inn også her, helsepersonell har en plikt til å ivareta barnets beste. Ellers støtter vi utvalgets tolkning av Grl. § 104 og helsepersonells plikt til å ivareta barnets beste i tilfeller som omhandler medier, foreldre og barn.
Barnevernet
Vi støtter utvalgets forslag om å utforme retningslinjer for ulike deler av barnevernet, som kommunale botiltak, i det kommunale barnevernet, og for barn som bor i fosterhjem.
Vi støtter forslaget om at barnevernsinstitusjoner og omsorgssentre bør ha retningslinjer for de ansattes filming og fotografering av barn, og disse retningslinjene må legge til rette for å gi rom for skjønn, nyanser og unntak. Det sentrale når det gjelder ansattes filming og fotografering av barn, må være respekt for barnets privatliv, barnets beste, og barnets egen oppfatning.
Vi støtter forslaget om at det skal gis informasjon til barn, foreldre og pårørende. Vi etterlyser imidlertid at disse punktene tar opp i seg flere av de dilemmaene som knytter seg til deling, som hensynet til andres personvern, ansattes arbeidsmiljø, og dessuten at deling kan krenke andres rettigheter.
Utvalget skriver at barnevernstjenesten bør gjøre nødvendige tiltak slik at man hindrer at besøkende eller beboere tar bilder, film eller lydopptak av andre beboere eller deres pårørende uten samtykke. Eksempler på dette kan være veiledende retningslinjer. Dette støtter vi, og vi mener det særlig må legges til rette for at barn og unge selv medvirker til utformingen av disse, og at hensynet til barnas beskyttelse og trygghet seg imellom også blir lagt til grunn for dette. Men vi mener også at hensynet bak innspillet fra ungdomsrådet ved Sykehuset Innlandet, gjør seg gjeldende på dette området. Mange av ungdommene har barneverninstitusjoner som hjemmet sitt for en lengre periode, og et totalforbud vil raskt utgjøre uforholdsmessig inngrep i barnas privatliv. Gode retningslinjer bør utformes slik at ungdommene forstår at det finnes handlingsalternativer som både lar dem delta i sosiale medier, men samtidig respekterer medbeboere og ansatte.
Vi støtter også at det lages retningslinjer for de ansattes filming av barn, når det skjer i en faglig sammenheng.
Redd Barna mener at barnets rett til privatliv må gå foran foreldrenes ytringsfrihet, dersom foreldrene eksponerer barna på en måte som er i konflikt med barnets beste. Vi støtter utvalget i at veiledning av foreldrene er den beste løsningen. Totalforbud kan bidra til et økt konfliktnivå, som hverken er bra for barnet eller foreldrene. I ytterste konsekvens, dersom foreldrene viser seg ikke å forstå hvilken belastning eksponeringen kan utgjøre for barnet, så mener vi at Barne- ungdoms og familiedirektoratets tolkningsuttalelse om å fremme sak om samværsbegrensing vil være nødvendig.
Redd Barna er helt enige med utvalget i at det er uheldig at rettstilstanden er uklar når det gjelder samtykkekompetansen i personvernspørsmål for barn som bor i fosterhjem. Vi mener, på lik linje med utvalget, at dette burde blitt regulert i ny barnevernlov, og skrev følgende i vårt høringssvar til denne:
«Vi savner likevel en vurdering av om spørsmål knyttet til personvern og samtykke burde vært med. Vår erfaring er at dette kan være en praktisk viktig problemstilling. Høyesteretts ankeutvalg opprettholdt nylig en kjennelse der mor i en barnevernssak ble ilagt referatforbud . Den sentrale begrunnelsen var at barnets personvern måtte gå foran morens rett til å omtale saken på Facebook. Etter at en omsorgsovertakelse er gjennomført og barnet for eksempel er plassert i et fosterhjem, kan spørsmålet om hvem som har samtykkekompetanse i personvernspørsmål komme på spissen i forbindelse med deling av bilder i sosiale medier.»
13.7.5 Lydopptak av barnevernets møter med barn og foreldre.
Vi støtter utvalgets anbefaling om at man utreder Lydopptak av barnevernets møter med barn og foreldre.
13.7.7Når mediene tar bilder, film eller lydopptak
Barnekonvensjonen gir barn rett til å ytre seg, og at de gis anledning til å snakke med meida. Dette begrunner vi både i at det er av stor allmenn interesse hvordan barnevernet utøver sin myndighet, men også fordi en eventuell kritikk av forvaltningen er helt sentral i utøvelse av ytringsfriheten. Barn må samtidig beskyttes, men at det i seg selv kan være stigmatiserende å bli identifisert som «barnevernsbarn», kan ikke være tilstrekkelig for å nekte barn å snakke med media. Ei heller, som utvalget nevner, institusjonens omdømme.
Vi støtter forslaget om at barnevernsinstitusjoner og omsorgssentre bør ha retningslinjer for de ansattes filming og fotografering av barn, og disse retningslinjene må legge til rette for å gi rom for skjønn, nyanser og unntak. Det sentrale når det gjelder ansattes filming og fotografering av barn, må være respekt for barnets privatliv, barnets beste, og barnets egen oppfatning.
Vi støtter forslaget om at det skal gis informasjon til barn, foreldre og pårørende. Vi etterlyser imidlertid at disse punktene tar opp i seg flere av de dilemmaene som knytter seg til deling, som hensynet til andres personvern, ansattes arbeidsmiljø, og dessuten at deling kan krenke andres rettigheter.
Utvalget skriver at barnevernstjenesten bør gjøre nødvendige tiltak slik at man hindrer at besøkende eller beboere tar bilder, film eller lydopptak av andre beboere eller deres pårørende uten samtykke. Eksempler på dette kan være veiledende retningslinjer. Dette støtter vi, og vi mener det særlig må legges til rette for at barn og unge selv medvirker til utformingen av disse, og at hensynet til barnas beskyttelse og trygghet seg imellom også blir lagt til grunn for dette. Men vi mener også at hensynet bak innspillet fra ungdomsrådet ved Sykehuset Innlandet, gjør seg gjeldende på dette området. Mange av ungdommene har barneverninstitusjoner som hjemmet sitt for en lengre periode, og et totalforbud vil raskt utgjøre uforholdsmessig inngrep i barnas privatliv. Gode retningslinjer bør utformes slik at ungdommene forstår at det finnes handlingsalternativer som både lar dem delta i sosiale medier, men samtidig respekterer medbeboere og ansatte.
Vi støtter også at det lages retningslinjer for de ansattes filming av barn, når det skjer i en faglig sammenheng.
Redd Barna mener at barnets rett til privatliv må gå foran foreldrenes ytringsfrihet, dersom foreldrene eksponerer barna på en måte som er i konflikt med barnets beste. Vi støtter utvalget i at veiledning av foreldrene er den beste løsningen. Totalforbud kan bidra til et økt konfliktnivå, som hverken er bra for barnet eller foreldrene. I ytterste konsekvens, dersom foreldrene viser seg ikke å forstå hvilken belastning eksponeringen kan utgjøre for barnet, så mener vi at Barne- ungdoms og familiedirektoratets tolkningsuttalelse om å fremme sak om samværsbegrensing vil være nødvendig.
Redd Barna er helt enige med utvalget i at det er uheldig at rettstilstanden er uklar når det gjelder samtykkekompetansen i personvernspørsmål for barn som bor i fosterhjem. Vi mener, på lik linje med utvalget, at dette burde blitt regulert i ny barnevernlov, og skrev følgende i vårt høringssvar til denne:
«Vi savner likevel en vurdering av om spørsmål knyttet til personvern og samtykke burde vært med. Vår erfaring er at dette kan være en praktisk viktig problemstilling. Høyesteretts ankeutvalg opprettholdt nylig en kjennelse der mor i en barnevernssak ble ilagt referatforbud . Den sentrale begrunnelsen var at barnets personvern måtte gå foran morens rett til å omtale saken på Facebook. Etter at en omsorgsovertakelse er gjennomført og barnet for eksempel er plassert i et fosterhjem, kan spørsmålet om hvem som har samtykkekompetanse i personvernspørsmål komme på spissen i forbindelse med deling av bilder i sosiale medier.»
13.7.5 Lydopptak av barnevernets møter med barn og foreldre.
Vi støtter utvalgets anbefaling om at man utreder Lydopptak av barnevernets møter med barn og foreldre.
13.7.7Når mediene tar bilder, film eller lydopptak
Barnekonvensjonen gir barn rett til å ytre seg, og at de gis anledning til å snakke med meida. Dette begrunner vi både i at det er av stor allmenn interesse hvordan barnevernet utøver sin myndighet, men også fordi en eventuell kritikk av forvaltningen er helt sentral i utøvelse av ytringsfriheten. Barn må samtidig beskyttes, men at det i seg selv kan være stigmatiserende å bli identifisert som «barnevernsbarn», kan ikke være tilstrekkelig for å nekte barn å snakke med media. Ei heller, som utvalget nevner, institusjonens omdømme.
Skolen
Vi støtter forslaget om at skolen bør utarbeide retningslinjer for de ansattes filming og fotografering av barn. Vi syns det er viktig å understreke, som utvalget påpeker, at skoleplikten betyr at barnet på mange måter er i privatsfæren sin i skolen.
Vi støtter forslaget slik det ser ut, og støtter også forslaget om at skolen også bør ha regler om elevenes filming, fotografering og lydopptak, og at det skjer gjennom ordensreglementet. Det er særlig positivt at det foreslås at elever og lærere bør samarbeide om elevregler for bilder, film og lydopptak, og at det omhandler regler om trakassering, mobbing eller annen krenkende atferd.
Vi støtter forslaget slik det ser ut, og støtter også forslaget om at skolen også bør ha regler om elevenes filming, fotografering og lydopptak, og at det skjer gjennom ordensreglementet. Det er særlig positivt at det foreslås at elever og lærere bør samarbeide om elevregler for bilder, film og lydopptak, og at det omhandler regler om trakassering, mobbing eller annen krenkende atferd.
Barnehagen
Vi støtter forslaget om å lage retningslinjer for de ansattes filming og fotografering, og vi støtter at det i utgangspunktet er lovlig og positivt, og at restriksjoner går på barnas sikkerhet, taushetsplikt, rett til et forsvarlig arbeidsmiljø.
Implementering
Vi mener at retningslinjene gir tjenestene et godt utgangspunkt for å lykkes med sitt arbeid med å balanse ytringsfriheten og åpenheten i tjenester skal kunne balanseres med hensyn til personvern og privatlivets fred, Det er imidlertid ikke tilstrekkelig med retningslinjer, for at tjenestene skal lykkes med dette i praksis.
Det er behov for opplæringstiltak og veiledning, slik at ansatte i tjenestene forstår hvordan de skal møte utfordringene med å både tilrettelegge for åpenhet og ytringsfrihet, og på den annen side, hvordan de ivaretar taushetsplikt, ansattes trygghet på arbeidsplassen og andres personvernhensyn. Vi mener det er viktig at tjenestene får mer opplæring og kunnskap om de ulike rettighetene og hensynene, og at det får mer kunnskap om internett er en viktig sosial arena for barn, og at det også legges til grunn at barnas privatliv til dels utøves gjennom digitale medier.
Det er behov for opplæringstiltak og veiledning, slik at ansatte i tjenestene forstår hvordan de skal møte utfordringene med å både tilrettelegge for åpenhet og ytringsfrihet, og på den annen side, hvordan de ivaretar taushetsplikt, ansattes trygghet på arbeidsplassen og andres personvernhensyn. Vi mener det er viktig at tjenestene får mer opplæring og kunnskap om de ulike rettighetene og hensynene, og at det får mer kunnskap om internett er en viktig sosial arena for barn, og at det også legges til grunn at barnas privatliv til dels utøves gjennom digitale medier.
Med vennlig hilsen
Redd Barna
Redd Barna