Revfarmen tok jeg over etter min far i 1986. Da var det gamle minkskur som var ombygd for rev.
I 1997 tok jeg ned en farm på Tynset og flyttet den hjem. Så ble de de gamle minkskurene revet og
erstattet av helt nye i årene
2002-2007. De jeg flyttet fra Tynset ble restaurert med ny
innredning fra 2003-2007. Jeg har hele tiden oppgradert farmen etter nye påbud og anbefalinger
som frostfritt vanningsanlegg, liggehyller, levegger inne i burene og vind-duk utvendig.
Etter ombyggingen av farmen fikk jeg plass til 180-190 avlstisper og plass til ca800 hvalper.
Jeg har hele tiden fra jeg var 10-12 år gammel, likt å drive med pelsdyr. God dyrevelferd har
bestandig stått foran alt annet .
Nå er jeg pensjonist og hadde tenkt å drive i mange år til. Farmen er vedlikeholdt og sertifisert både
av næringen og av en nøytral internasjonal organisasjon " WelFur".
Jeg har regnet med at jeg slipper noen store restaureringer på farmen før om 8-10 år, og
innen den tid har jeg etterkommere som gjerne vil drive farmen videre som tilleggsnæring.
Farmen er lettdrevet og ligger bare ca 100 m unna.
Vi så med optimisme på framtida da stortinget godkjente fortsatt drift for næringa i 2017.
Jeg hadde i 2017 180 avlstisper, noe jeg skulle forsette med i 2018. Men på tampen av
sesongen fant jeg ut at jeg ville pelse ut blåreven, både fordi at jeg hadde dårlig fortjeneste
på den, og at den forlenget sesongen for meg med ca 1 mnd. Men jeg regnet med å øke
bestanden igjen til 180 med sølvrev i 2018.
Så kom sjokket. En politisk hestehandel uten sidestykke satte et forbud for næringa.
Med et pennestrøk ble hele fremtiden min som pensjonist nærmest ødelagt.
Her hadde jeg gledet meg å drive med det jeg likte aller best, og samtidig spe på pensjonen min.
Alle de tusener av egeninnsatstimer nærmest bortkastet.
Jeg har aldri lånt ei krone til å bygge opp livsverket mitt. Bygd opp alt sakte men sikkert
av opptjente midler. Brukt driftskreditten i enkelte tilfeller, men aldri tatt noen sjanser.
Det jeg sitter igjen med etter kompensasjontilbudet er rundt 350 000 i ikke nedskrevne midler og
100 000 i tispetilskudd. Tilfeldigheter at jeg bare hadde 120 tisper og ikke 180 i 2018 , gjør at jeg
taper 50 000 bare på det.
Jeg har tilsammen 376 m med brukbare skur i farmen min. I 2003 var verdien pr. m skur
ca. 3000 kr (bukker,tak,gulv, netting,forbrett,vannanlegget ikke medregnet)
Det blir kr 1 128 000 i 2003 kroner. Verdien i 2019-kr tør jeg ikke å tenke på engang.
Samtidig skal farmen rives, og rivetilbud fra entreprenør pr. m skur rundt 1600 kr.
Det vil koste meg rundt 600 000 kr.
Dere tar fra meg tilskuddet til pensjonen min med rundt 150-180000 i året.
Dere har tar fra meg livsverket mitt.
Dere har tatt fra meg alle verdier jeg har investert i opp gjennom årene,spesialutstyr som
formaskiner,skrapemaskin,flåbenk, tanemaskin, tørker,tromler,kjemmemaskin, utstyr som
ikke kan selges. Men som er i tipptopp stand for oss.
Jeg håper Dere skjønner alvoret i denne situasjonen vi pelsdyrbønder har havnet i.
Et hjertesukk fra en pelsdyroppdretter på 69 år, som ikke forstår at det går an å
behandle folk på denne måten.
I 1997 tok jeg ned en farm på Tynset og flyttet den hjem. Så ble de de gamle minkskurene revet og
erstattet av helt nye i årene
2002-2007. De jeg flyttet fra Tynset ble restaurert med ny
innredning fra 2003-2007. Jeg har hele tiden oppgradert farmen etter nye påbud og anbefalinger
som frostfritt vanningsanlegg, liggehyller, levegger inne i burene og vind-duk utvendig.
Etter ombyggingen av farmen fikk jeg plass til 180-190 avlstisper og plass til ca800 hvalper.
Jeg har hele tiden fra jeg var 10-12 år gammel, likt å drive med pelsdyr. God dyrevelferd har
bestandig stått foran alt annet .
Nå er jeg pensjonist og hadde tenkt å drive i mange år til. Farmen er vedlikeholdt og sertifisert både
av næringen og av en nøytral internasjonal organisasjon " WelFur".
Jeg har regnet med at jeg slipper noen store restaureringer på farmen før om 8-10 år, og
innen den tid har jeg etterkommere som gjerne vil drive farmen videre som tilleggsnæring.
Farmen er lettdrevet og ligger bare ca 100 m unna.
Vi så med optimisme på framtida da stortinget godkjente fortsatt drift for næringa i 2017.
Jeg hadde i 2017 180 avlstisper, noe jeg skulle forsette med i 2018. Men på tampen av
sesongen fant jeg ut at jeg ville pelse ut blåreven, både fordi at jeg hadde dårlig fortjeneste
på den, og at den forlenget sesongen for meg med ca 1 mnd. Men jeg regnet med å øke
bestanden igjen til 180 med sølvrev i 2018.
Så kom sjokket. En politisk hestehandel uten sidestykke satte et forbud for næringa.
Med et pennestrøk ble hele fremtiden min som pensjonist nærmest ødelagt.
Her hadde jeg gledet meg å drive med det jeg likte aller best, og samtidig spe på pensjonen min.
Alle de tusener av egeninnsatstimer nærmest bortkastet.
Jeg har aldri lånt ei krone til å bygge opp livsverket mitt. Bygd opp alt sakte men sikkert
av opptjente midler. Brukt driftskreditten i enkelte tilfeller, men aldri tatt noen sjanser.
Det jeg sitter igjen med etter kompensasjontilbudet er rundt 350 000 i ikke nedskrevne midler og
100 000 i tispetilskudd. Tilfeldigheter at jeg bare hadde 120 tisper og ikke 180 i 2018 , gjør at jeg
taper 50 000 bare på det.
Jeg har tilsammen 376 m med brukbare skur i farmen min. I 2003 var verdien pr. m skur
ca. 3000 kr (bukker,tak,gulv, netting,forbrett,vannanlegget ikke medregnet)
Det blir kr 1 128 000 i 2003 kroner. Verdien i 2019-kr tør jeg ikke å tenke på engang.
Samtidig skal farmen rives, og rivetilbud fra entreprenør pr. m skur rundt 1600 kr.
Det vil koste meg rundt 600 000 kr.
Dere tar fra meg tilskuddet til pensjonen min med rundt 150-180000 i året.
Dere har tar fra meg livsverket mitt.
Dere har tatt fra meg alle verdier jeg har investert i opp gjennom årene,spesialutstyr som
formaskiner,skrapemaskin,flåbenk, tanemaskin, tørker,tromler,kjemmemaskin, utstyr som
ikke kan selges. Men som er i tipptopp stand for oss.
Jeg håper Dere skjønner alvoret i denne situasjonen vi pelsdyrbønder har havnet i.
Et hjertesukk fra en pelsdyroppdretter på 69 år, som ikke forstår at det går an å
behandle folk på denne måten.