NORSK FORENING FOR FOLKEHELSE- FOLKEHELSEFORENINGEN

Helhetlige tjenester kan ikke realiseres på en god måte dersom vi ikke prioriterer det forebyggende og helsefremmende arbeidet. Vi må tidligst mulig forebygge sykdommen, slik at den ikke oppstår. Da kreves det mindre tid og ressurser for å håndtere omfattende behandling. Det refereres til helsefremming og helsefremmende arbeid, men lite konkret om hva helsefremming innebærer og hvordan tannhelsetjenesten kan arbeide helsefremmende. Helsefremming handler blant annet om positive ressurser for helse og handler i større grad om generelle sosioøkonomiske, kulturelle og miljømessige betingelser. Dette kan være alt fra utdanning, leve- og arbeidskår, helse- og omsorgstjenester osv.

Tannhelsetjenesten bør intensivere innsatsen på informasjon og helsefremmende tiltak, både i klinisk praksis og gjennom utadrettet arbeid med eksterne samarbeidspartnere. Det er avgjørende at det etableres en strategi og en helhetlig plan for dette arbeidet, forankret på ledernivå.

NOU 2023:5 Tid for handling, slår fast at dagens helsevesen er for sykdomsrettet og reaktivt, og at vi må styrke forebygging og helsefremming for å redusere behovet for kostbar behandling. Dette er særlig relevant for tannhelsetjenesten, hvor forebygging er langt mer kostnadseffektivt enn behandling.

I tråd med WHOs folkehelsemodell bør tannhelsetjenesten i større grad vektlegge oppstrømstiltak for å bedre tannhelsen i befolkningen. Dette innebærer for eksempel systematisk kartlegging av tannhelse i utsatte grupper for å målrette innsatsen bedre, integrering av oral helse i folkehelsekampanjer innen kosthold, tobakk, psykisk helse og rusforebygging, og regulering av usunn mat og drikke for å redusere karies og erosjoner.

Tannhelsetjenestens prioriteringer bør i større grad reflektere en helsefremmende og forebyggende tilnærming, fremfor en ensidig vektlegging av behandlingsvolum og oppfyllelse av kvantitative mål. I dag er systemet i stor grad basert på innkallingsrutiner knyttet til såkalte indikatorkull, hvor visse aldersgrupper prioriteres for undersøkelser og behandling. Selv om denne ordningen har sine fordeler, kan den bidra til en for rigid og standardisert innkalling, noe som ikke nødvendigvis sikrer at ressursene brukes der behovet er størst.

Det kan derfor være hensiktsmessig å revurdere ordningen med indikatorkull for å utforske om mer fleksible modeller kan bidra til en mer behovsbasert tilnærming. Dette kan innebære en økt vektlegging av risikofaktorer, sosiale determinanter og helhetlige folkehelsetiltak for å prioritere pasienter med størst risiko og behandlingsbehov. En slik revurdering kan føre til bedre ressursutnyttelse, styrke tjenestens evne til å drive helsefremmende og forebyggende arbeid, og bidra til å redusere sosial ulikhet i tannhelse.

Tannpleieren er en ressurs som kan bidra til styrket folkehelsearbeid, forebygging og helsefremming. NOU 2023:5 fremhever viktigheten av å styrke lavterskeltilbud og tidlig innsats i helsetjenesten, og tannpleiere er sentrale for dette arbeidet.

Tannpleieren bør være førstelinje i forebygging og kan bidra til at tannhelsetjenesten ikke blir for behandlingstung. Dette innebærer økt prioritering på fordeling av ressurser, slik at tannpleier- og tannlegeoppgaver fordeles på en effektiv måte. Dagens modell, hvor tannleger utfører mange oppgaver som kunne vært delegert til tannpleiere eller annet personell er ikke økonomisk bærekraftig. Kostnadene ved tannhelsetjenester er høye, noe som begrenser tilgangen for mange. Ved å legge til rette for bedre oppgavefordeling og bruke rimeligere personell i førstelinjen, kan ressursene utnyttes bedre. Utdanningskapasiteten for tannpleiere bør økes, og det bør vurderes å etablere en ny bachelorutdanning for tannpleiere.

I Agder er det nyopprettede 50/50 tannpleierstillinger (50% klinisk arbeid og 50% utadrettet virksomhet). Det er viktig å understreke at disse fire ikke skal gjøre jobben alene, men at alle tannpleierne i Agder skal jobbe mer utadrettet. Gruppa skal derimot ha hovedansvar for å finne nye samarbeidspartnere, utvikle informasjons- og undervisningsmateriell og kontakte ulike grupper tannhelsetjenesten mener er viktig å samarbeide med. Tannpleierne skal altså jobbe mer utadrettet for å skape bedre tannhelse i hele befolkningen, med særlig fokus på barn og unge, kunnskapsformidling og samarbeid på tvers av sektorer.

Det er viktig å sikre at pasienter med særskilte behov får et adekvat tannhelsetilbud. Den offentlige tannhelsetjenesten bør styrkes for å ivareta disse pasientene, både når det gjelder økonomiske ressurser og faglige kapasitet.

Forslag 7: Gi den offentlige tannhelsetjenesten ansvaret for tverrfaglig psykolog- og tannhelsetilbud til tortur- og overgrepsofre samt personer med alvorlig tannbehandlingsangst

For å implementere dette tiltaket kreves det betydelige ressurser, både i form av økonomiske midler og fysisk kapasitet i klinikkene. Ansettelse av psykologer og tilpasning av klinikker vil være nødvendig. For pasientene vil det være en fordel med et spredt, regionalt tilbud som sikrer tilgjengelighet og nærhet til tjenester.

For å lykkes med praksisnær forskning må de regionale odontologiske kompetansesentrene (ROK) styrkes, og forskningsmidler prioriteres. Dette er spesielt viktig i lys av dagens utfordringer med personellmangel og etterslep etter COVID-19. Praksisnær forskning bør skje i tett samarbeid med DOT, men dette forutsetter at kapasitetsutfordringene i tjenesten adresseres.

Forslag 19: Sikre at tannhelsetjenestens kompetansesentre får en regional funksjon og er landsdekkende og Forslag 20 A, B og C: Overføring av tannhelsetjenestens regionale kompetansesentre

For å sikre en helhetlig og likeverdig tilgang til kompetansetjenester bør alle ROK følge samme organisasjonsmodell og ha en tydelig regional forankring. Dette vil bidra til en mer effektiv utnyttelse av ressurser og bedre faglig samarbeid.

Dagens organisering av ROK varierer betydelig mellom fylker. For å skape en mer enhetlig struktur bør det utredes en modell hvor alle sentrene organiseres på samme måte og kan knytte seg til nødvendige ressurser. Dette vil sikre en mer effektiv og likeverdig tjeneste.

Forslag 22: Lovregulere et medvirkningsansvar for kommunal sektor for forskning i tannhelsetjenesten

Det er viktig å avklare hvordan kommuner og fylkeskommuner kan bidra til forskning og praksis. Tilgang på ressurser og finansiering bør utredes, da dette vil være avgjørende for å sikre et velfungerende samarbeid.

Forslag 24: Regulere tannhelsetjenestens samarbeid med barneavdelingene i de regionale helseforetakene, barnevernet og Statens Barnehus

Dette vil styrke tannhelsetjenestens kompetanse på utsatte barn og bidra til bedre vurderinger av behovet for bekymringsmeldinger. Samarbeid med relevante instanser vil gi en helhetlig oppfølging av barn i utsatte situasjoner.