Høringssvar – Forskrift til kompensasjon etter avvikling av hold av pelsdyr
Vi startet på 1980-tallet med blårev, etter at vi ble oppfordret av daværende landbruksminister Gunhild Øyangen til å satse på pelsdyrnæringen.
Vi tok over gården i 1999, en gård med i utgangspunktet lite ressurser, kun 125 mål dyrket jord og litt skog.
I ca år 2000 startet vi med mink, og sluttet etter hvert med rev.
Vi har i dag 900 minktisper, men har plass til 1000. I tillegg har vi pr. i dag 25 ammekyr og forpakter jord til korn- og grasproduksjon. Vi har en ansatt på gården.
Vi har de siste årene bygd to nye pelsdyrhaller, den siste i 2017 ettersom vi 10.01.17 fikk et stortingsvedtak på bærekraftig utvikling for næringen. Totale investeringer er ca 2,5 mill. kroner, i tillegg til stor egeninnsats i form at arbeid og materialer. Samtidig ble også gamlehallen restaurert i 2017.
Hele minkgården er modernisert og tilpasset både nasjonale og internasjonale krav.
Alle husene er bygd med tanke på minkproduksjon og er ikke egnet til annen produksjon. Så hele minkgården må rives den dagen vi slutter.
Minkproduksjonen utgjør en stor del av arbeids- og inntektsgrunnlaget på gården. Det tenkte vi at det skulle være lenge framover, også når neste generasjon tar over. De yngre har vært med hele tiden fra de var små og kan mye om produksjonen. De har stor interesse for å drive videre med pelsdyr, og å videreutvikle gården og pelsdyrnæringen. Det blir det ikke noe av nå som pelsdyrnæringen er vedtatt nedlagt. Det er stor sannsynlighet for at hele driften av gården blir avviklet.
Dersom departementets forslag om kompensasjon med grunnlag av bokførte verdier på pelsdyranlegget blir opprettholdt, kommer vi til å tape store summer. 7% årlig reduksjon i kompensasjonen, gjør at vi taper penger hvert år på å fortsette fram til 2025. Vi blir derfor tvunget til å avvikle driften før den tid.
Pelsdyrgården er bygd med stor egeninnsats og bruk av materialer fra egen skog. Dette gjenspeiles ikke i bokførte verdier og gjør at dette grunnlaget for kompensasjon blir helt urimelig. Kun full erstatning av de faktiske verdiene er godt nok.
Vi vil heller ikke komme inn under forslaget om kompensasjon for lavere årlig alderspensjon, da det mangler noen måneder på å oppfylle kravet. Det er ikke enkelt å skaffe seg nytt arbeid i denne alderen. Denne kompensjonen må kunne tas ut tidligere. Videre er det helt urimelig med avkortning dersom en har lønns- eller næringsinntekt i tillegg.
Reglene for omstillingsmidler er uklare. Dette må inn under forskriften. Kravene til egenkapital for å kunne motta midler fra Innovasjon Norge må fravikes. Vi har ikke mulighet til å bære tap etter avvikling av pelsdyrnæringen og i tillegg stille egenkapital, dersom vi skal etablere ny virksomhet. Omstillingsmidler må også kunne utbetales før pelsdyrdriften avvikles. Dette er viktig for å kunne opprettholde inntekt på gården.
I og med at vi i utgangspunktet har en gård med lite ressurser, er det stor sjanse for at videre drift av gården ikke er mulig etter nedlegging av pelsdyrnæringen, dersom ikke verdiene kompenseres fullt ut. Dette gjør at gården totalt sett faller stort i verdi.
For fire år siden gikk vi sammen med to andre oppdrettere og dannet et nytt og moderne pelseri lokalisert på gården vår. Her har vi investert ca 1,4 mill kroner i utstyr. Vi har kapasitet på pelsing av 20.000 skinn årlig. Flere av minkoppdretterne i Midt-Norge leverer sin mink hit for pelsing. Pelseriet er et aksjeselskap, men eierne er personlig ansvarlig for lån i selskapet i form av pantsetting av eiendommene sine. Pelsingsutstyret er ikke salgbart etter nedlegging, da det er for lite kapasitet på utstyret til de store pelseriene i utlandet. Selskapet er dannet for å kunne utføre pelsingsarbeidet profesjonelt og ihht. krav fra auksjonshuset. Utstyret er kostbart og det er vanskelig å gjøre slike store investeringer hver for seg. Det blir da helt urimelig at verdier i egne selskaper som eies av pelsdyroppdrettere ikke skal dekkes av forskriften. Vi taper mye på investeringene vi har gjort.
Det må det være en selvfølge at vi får full kompensasjon. Stortingsrepresentantene snakket den 13. juni 19 så fint om at «ingen skal lide tap», «pelsdyrbøndene skal være fornøyd», «en god og rettferdig ordning». Vi forutsetter da at departementet hører på dette og endrer forskriften til å gi alle pelsdyrbønder full kompensasjon for alle investeringer, fremtidig inntektstap, riving av pelsdyrhus og tilbakeføring av areal, samt midler til omstilling.
Marta Kringen Kvaal og Endre Kvaal
Vi startet på 1980-tallet med blårev, etter at vi ble oppfordret av daværende landbruksminister Gunhild Øyangen til å satse på pelsdyrnæringen.
Vi tok over gården i 1999, en gård med i utgangspunktet lite ressurser, kun 125 mål dyrket jord og litt skog.
I ca år 2000 startet vi med mink, og sluttet etter hvert med rev.
Vi har i dag 900 minktisper, men har plass til 1000. I tillegg har vi pr. i dag 25 ammekyr og forpakter jord til korn- og grasproduksjon. Vi har en ansatt på gården.
Vi har de siste årene bygd to nye pelsdyrhaller, den siste i 2017 ettersom vi 10.01.17 fikk et stortingsvedtak på bærekraftig utvikling for næringen. Totale investeringer er ca 2,5 mill. kroner, i tillegg til stor egeninnsats i form at arbeid og materialer. Samtidig ble også gamlehallen restaurert i 2017.
Hele minkgården er modernisert og tilpasset både nasjonale og internasjonale krav.
Alle husene er bygd med tanke på minkproduksjon og er ikke egnet til annen produksjon. Så hele minkgården må rives den dagen vi slutter.
Minkproduksjonen utgjør en stor del av arbeids- og inntektsgrunnlaget på gården. Det tenkte vi at det skulle være lenge framover, også når neste generasjon tar over. De yngre har vært med hele tiden fra de var små og kan mye om produksjonen. De har stor interesse for å drive videre med pelsdyr, og å videreutvikle gården og pelsdyrnæringen. Det blir det ikke noe av nå som pelsdyrnæringen er vedtatt nedlagt. Det er stor sannsynlighet for at hele driften av gården blir avviklet.
Dersom departementets forslag om kompensasjon med grunnlag av bokførte verdier på pelsdyranlegget blir opprettholdt, kommer vi til å tape store summer. 7% årlig reduksjon i kompensasjonen, gjør at vi taper penger hvert år på å fortsette fram til 2025. Vi blir derfor tvunget til å avvikle driften før den tid.
Pelsdyrgården er bygd med stor egeninnsats og bruk av materialer fra egen skog. Dette gjenspeiles ikke i bokførte verdier og gjør at dette grunnlaget for kompensasjon blir helt urimelig. Kun full erstatning av de faktiske verdiene er godt nok.
Vi vil heller ikke komme inn under forslaget om kompensasjon for lavere årlig alderspensjon, da det mangler noen måneder på å oppfylle kravet. Det er ikke enkelt å skaffe seg nytt arbeid i denne alderen. Denne kompensjonen må kunne tas ut tidligere. Videre er det helt urimelig med avkortning dersom en har lønns- eller næringsinntekt i tillegg.
Reglene for omstillingsmidler er uklare. Dette må inn under forskriften. Kravene til egenkapital for å kunne motta midler fra Innovasjon Norge må fravikes. Vi har ikke mulighet til å bære tap etter avvikling av pelsdyrnæringen og i tillegg stille egenkapital, dersom vi skal etablere ny virksomhet. Omstillingsmidler må også kunne utbetales før pelsdyrdriften avvikles. Dette er viktig for å kunne opprettholde inntekt på gården.
I og med at vi i utgangspunktet har en gård med lite ressurser, er det stor sjanse for at videre drift av gården ikke er mulig etter nedlegging av pelsdyrnæringen, dersom ikke verdiene kompenseres fullt ut. Dette gjør at gården totalt sett faller stort i verdi.
For fire år siden gikk vi sammen med to andre oppdrettere og dannet et nytt og moderne pelseri lokalisert på gården vår. Her har vi investert ca 1,4 mill kroner i utstyr. Vi har kapasitet på pelsing av 20.000 skinn årlig. Flere av minkoppdretterne i Midt-Norge leverer sin mink hit for pelsing. Pelseriet er et aksjeselskap, men eierne er personlig ansvarlig for lån i selskapet i form av pantsetting av eiendommene sine. Pelsingsutstyret er ikke salgbart etter nedlegging, da det er for lite kapasitet på utstyret til de store pelseriene i utlandet. Selskapet er dannet for å kunne utføre pelsingsarbeidet profesjonelt og ihht. krav fra auksjonshuset. Utstyret er kostbart og det er vanskelig å gjøre slike store investeringer hver for seg. Det blir da helt urimelig at verdier i egne selskaper som eies av pelsdyroppdrettere ikke skal dekkes av forskriften. Vi taper mye på investeringene vi har gjort.
Det må det være en selvfølge at vi får full kompensasjon. Stortingsrepresentantene snakket den 13. juni 19 så fint om at «ingen skal lide tap», «pelsdyrbøndene skal være fornøyd», «en god og rettferdig ordning». Vi forutsetter da at departementet hører på dette og endrer forskriften til å gi alle pelsdyrbønder full kompensasjon for alle investeringer, fremtidig inntektstap, riving av pelsdyrhus og tilbakeføring av areal, samt midler til omstilling.
Marta Kringen Kvaal og Endre Kvaal