NOU 2024: 18 En universell tannhelsetjeneste — Harmonisering, styring og utvidet offentlig ansvar
Bakgrunn: Helse- og omsorgsdepartementet mottok 26.september i år NOU 2024:18 En universell tannhelsetjeneste – Harmonisering, styring og utvidet offentlig ansvar. Departementet ber om høringsinstansenes syn på utvalgets vurderinger og forslag.
Oppsummering:
Odontia Tannlegene er et faglig fellesskap av dyktige allmenntannleger, spesialister, tannpleiere og tannhelsesekretærer, som møter over 250 000 viktige pasienter årlig i alle deler av landet, særlig i distrikt og utenfor de store byene. Mange har omfattende erfaring med å levere tjenester og kompetanse inn i den offentlige helsetjenesten og samhandler i dag. Og alle er en del av den formidable innsatsen som norske tannleger, tannpleiere og spesialister & teamene rundt dem gjør hver dag for å sikre god munnhelse i befolkningen.
Vi vil gratulere og takke utvalget og HOD for en spennende og god gjennomgang av tannhelsetjenesten. Odontia Tannlegene støtter utvalgets tydelige anbefalinger om at munnen skal knyttes tettere til kroppen, og tannhelsetjenesten tettere (digitalt og kompetansemessig) til den øvrige helsetjenesten – fordi alt omhandler det samme mennesket. I Norge er vi alle stolte av små sosiale forskjeller, og det er stor oppslutning om sterke og gode felles velferdstjenester. For at dette skal bestå, må det være stor tillit til at man får hjelp – og har tilgang på den beste hjelpen (tannlegen) der man bor når man trenger det.
Pasienten må være i sentrum når man tenker organisering av fremtidens helsetjenester, og finansiering bør følge pasienten. Hvem som tilbyr tjenesten bør være underordnet, og vi tror at et sterkere offentlig privat samarbeid på vil tjene Norge godt, og være en mer bærekraftig modell fordi det sikrer knapphets-kompetanse i hele landet. I dag har landets offentlige tannlegekontor (som mange andre helsetjenester) store rekrutteringsproblemer i distrikt, og det er ikke fordi «private» utkonkurrerer dem eller er «kommersielle». Vi tror det er klokt å være mer nyanserte og fordomsfrie enn det som ligger til grunn i deler av utvalgets forslag, om en skal finne frem til de beste løsningene for fremtiden. Vi tror på;
Vi vil gratulere og takke utvalget og HOD for en spennende og god gjennomgang av tannhelsetjenesten. Odontia Tannlegene støtter utvalgets tydelige anbefalinger om at munnen skal knyttes tettere til kroppen, og tannhelsetjenesten tettere (digitalt og kompetansemessig) til den øvrige helsetjenesten – fordi alt omhandler det samme mennesket. I Norge er vi alle stolte av små sosiale forskjeller, og det er stor oppslutning om sterke og gode felles velferdstjenester. For at dette skal bestå, må det være stor tillit til at man får hjelp – og har tilgang på den beste hjelpen (tannlegen) der man bor når man trenger det.
Pasienten må være i sentrum når man tenker organisering av fremtidens helsetjenester, og finansiering bør følge pasienten. Hvem som tilbyr tjenesten bør være underordnet, og vi tror at et sterkere offentlig privat samarbeid på vil tjene Norge godt, og være en mer bærekraftig modell fordi det sikrer knapphets-kompetanse i hele landet. I dag har landets offentlige tannlegekontor (som mange andre helsetjenester) store rekrutteringsproblemer i distrikt, og det er ikke fordi «private» utkonkurrerer dem eller er «kommersielle». Vi tror det er klokt å være mer nyanserte og fordomsfrie enn det som ligger til grunn i deler av utvalgets forslag, om en skal finne frem til de beste løsningene for fremtiden. Vi tror på;
Innspill og drøftinger;
Tannhelsetjenesten er grovt underinvestert digitalt, og infrastruktur til samhandling med resten av helsetjenesten er gammeldags eller ikke eksisterende. Dette må gis prioritet – før omorganisering. Det er helt sikkert også mye å gjøre både på organisering, finansiering og rettighetsstyring av tannhelsetjenesten som er mer effektivt & kvalitativt bedre enn i dag. Likevel er viktig å ikke miste av synet det som virker, og som har gitt oss som samfunn god munnhelse og svært høy tillit mellom pasient og tjenesteytere (jf EPSI Norge rapport). Vi er bekymret for at man med sviktende kompetansegrunnlag – ikke er innovative nok og ensidig ser til offentlig organisering som vi bare har noen få gode eksempler på at gir fornyelse, effektivitet, tillit og høyere tilfredshet. Og det bør vel være målet om man skal gjøre om på en hel sektor. Kanskje vi heller skal hente det beste fra begge sektorer!
EPSI Norges undersøkelsen viser at private tannleger i Norge oppnår svært høy kundetilfredshet, noe som er betydelig høyere enn gjennomsnittet i privatmarkedet. Den høye tilfredsheten blant pasientene viser at grunnfjellet i tannhelsetjenesten i Norge – nemlig de private tannlegene, allerede leverer tjenester av høy kvalitet, god service og verdi for pengene. Dette antyder at sektoren fungerer effektivt og oppfyller pasientenes forventninger og behov, og at det er innretting av finansiering man burde diskutere først, slik at sosiale ulikheter reduseres.
Munnhelsen i den generelle befolkningen er god i Norge – selv om omfattende sykdomsforekomst i munnhule og tenner er svært alvorlig for enkeltmennesker. Dette har ikke kommet av seg selv, men er et resultat av målrettet forebyggende arbeid, tidlig intervensjon og en fantastisk klinisk praksis der tannlegen som den eneste delen av helsetjenesten ser sine pasienten (tverrsnittet av den norske befolkningen) jevnlig . Dette mulighetsrommet (og forskningsrommet) må tas vare på – og kan brukes mye mer. Vi må hegne om det som er bra – og som har gitt resultater, og se på mer offentlig – privat samarbeid. Ikke mindre!
Tilgang på spesialisert kompetanse i noen områder i landet er svært krevende. Rekruttering av erfarne tannleger er kjempevanskelig i noen regioner - samtidig som det i områder rundt Oslo er for mange. Stadig flere lokale offentlige tannlegekontor kutter ned på tjenester og tilbud legges ned. Den politiske retorikken & symbolpolitikken fremstiller verden helt annerledes en realitetene. Odontia Tannlegene tror det er klokt å heller tenke motsatt; Bruk det beste av det vi har, og har fått svært gode resultater fra, og bygg ut støtteordningene slik at forskjeller minskes, og det viktigste i faget prioriteres i tråd med allment aksepterte faglige normer. Det krever prioritering og nytenkning (som i all øvrig helsetjeneste) – men det krever også at man heier på de som i dag lykkes i distrikt og by og som er grunnfjellet for god tannhelse i hele befolkningen. Den private tannhelsetjenesten må ha en sentral rolle skal man nå målet om rett til nødvendig tannhelsetjenester. Private tannhelsetjenester i større faglige fellesskap/kjeder er i tillegg en pådriver for å strukturere, profesjonalisere og sikre høy kvalitet og tilgjengelighet innen tannhelse.
Utvalget mener det er behov for «å følge nøye med på utviklingen der selvstendige og tannlegeeide klinikker i økende grad inngår i eierskap av kjeder». Her tyder diskusjoner og noen av forslagene i NOUen på sviktende kompetanse og «bias». Organisering i større faglige fellesskap gir økt kvalitet og tryggere medarbeidere. Kjeder er et gode enten det er i det offentlige (Forsvaret eller DOT) eller private.
De nye kullene med leger og tannleger har overvekt av kjempeflinke jenter. De unge som skal forme morgendagens helsetjenester er ikke så opptatt av å eie egne små klinikker (solo-praksiser) som fedrene deres var. De er opptatt av å jobbe mer sammen – mer på tvers – med mentorer & case diskusjoner og i større faglige fellesskap. Kravet til dokumentasjon – og risiko skjerpes. De private større aktørene bygges rundt dette – og bidrar dessuten med ryddige arbeidsforhold, dokumentasjon av kvalitet, datadrevne beslutninger, spesialisert kompetanse, innovasjon og fleksibilitet i en helt annen liga – og helt avgjørende for å klare å dekke voksende behandlingsbehov i store pasientkull som skal leve lenge med egne tenner. Vi tror det er klokt på fagets vegne å heie på den profesjonaliseringen som nå foregår på tannhelsefeltet. Og at vi for Norges del er opptatt av mer verdiskapning i privat sektor for å trygge morgendagens velferdsordninger, ikke mindre.
Offentlig-privat samarbeid er nødvendig for å levere den kompetansen og verdiskapningen som kreves for å heve tannhelsetjenester til universelle rettigheter .
EPSI Norges undersøkelsen viser at private tannleger i Norge oppnår svært høy kundetilfredshet, noe som er betydelig høyere enn gjennomsnittet i privatmarkedet. Den høye tilfredsheten blant pasientene viser at grunnfjellet i tannhelsetjenesten i Norge – nemlig de private tannlegene, allerede leverer tjenester av høy kvalitet, god service og verdi for pengene. Dette antyder at sektoren fungerer effektivt og oppfyller pasientenes forventninger og behov, og at det er innretting av finansiering man burde diskutere først, slik at sosiale ulikheter reduseres.
Munnhelsen i den generelle befolkningen er god i Norge – selv om omfattende sykdomsforekomst i munnhule og tenner er svært alvorlig for enkeltmennesker. Dette har ikke kommet av seg selv, men er et resultat av målrettet forebyggende arbeid, tidlig intervensjon og en fantastisk klinisk praksis der tannlegen som den eneste delen av helsetjenesten ser sine pasienten (tverrsnittet av den norske befolkningen) jevnlig . Dette mulighetsrommet (og forskningsrommet) må tas vare på – og kan brukes mye mer. Vi må hegne om det som er bra – og som har gitt resultater, og se på mer offentlig – privat samarbeid. Ikke mindre!
Tilgang på spesialisert kompetanse i noen områder i landet er svært krevende. Rekruttering av erfarne tannleger er kjempevanskelig i noen regioner - samtidig som det i områder rundt Oslo er for mange. Stadig flere lokale offentlige tannlegekontor kutter ned på tjenester og tilbud legges ned. Den politiske retorikken & symbolpolitikken fremstiller verden helt annerledes en realitetene. Odontia Tannlegene tror det er klokt å heller tenke motsatt; Bruk det beste av det vi har, og har fått svært gode resultater fra, og bygg ut støtteordningene slik at forskjeller minskes, og det viktigste i faget prioriteres i tråd med allment aksepterte faglige normer. Det krever prioritering og nytenkning (som i all øvrig helsetjeneste) – men det krever også at man heier på de som i dag lykkes i distrikt og by og som er grunnfjellet for god tannhelse i hele befolkningen. Den private tannhelsetjenesten må ha en sentral rolle skal man nå målet om rett til nødvendig tannhelsetjenester. Private tannhelsetjenester i større faglige fellesskap/kjeder er i tillegg en pådriver for å strukturere, profesjonalisere og sikre høy kvalitet og tilgjengelighet innen tannhelse.
Utvalget mener det er behov for «å følge nøye med på utviklingen der selvstendige og tannlegeeide klinikker i økende grad inngår i eierskap av kjeder». Her tyder diskusjoner og noen av forslagene i NOUen på sviktende kompetanse og «bias». Organisering i større faglige fellesskap gir økt kvalitet og tryggere medarbeidere. Kjeder er et gode enten det er i det offentlige (Forsvaret eller DOT) eller private.
De nye kullene med leger og tannleger har overvekt av kjempeflinke jenter. De unge som skal forme morgendagens helsetjenester er ikke så opptatt av å eie egne små klinikker (solo-praksiser) som fedrene deres var. De er opptatt av å jobbe mer sammen – mer på tvers – med mentorer & case diskusjoner og i større faglige fellesskap. Kravet til dokumentasjon – og risiko skjerpes. De private større aktørene bygges rundt dette – og bidrar dessuten med ryddige arbeidsforhold, dokumentasjon av kvalitet, datadrevne beslutninger, spesialisert kompetanse, innovasjon og fleksibilitet i en helt annen liga – og helt avgjørende for å klare å dekke voksende behandlingsbehov i store pasientkull som skal leve lenge med egne tenner. Vi tror det er klokt på fagets vegne å heie på den profesjonaliseringen som nå foregår på tannhelsefeltet. Og at vi for Norges del er opptatt av mer verdiskapning i privat sektor for å trygge morgendagens velferdsordninger, ikke mindre.
Offentlig-privat samarbeid er nødvendig for å levere den kompetansen og verdiskapningen som kreves for å heve tannhelsetjenester til universelle rettigheter .