Virke representerer varehandel i Norge. Vi er blitt gjort oppmerksom på at forslaget til boliglånsforskrift vil gjøres gjeldende for såkalte finansagenter som driver varehandelsvirksomhet av f.eks hvitevarer og elektronikk, samt bilsalg. I høringsnotatet pkt. 24 står det:
Når det gjelder formidlere av andre lån til forbrukere, herunder finansagenter, er det svært mange aktører i markedet. Eksempler på slike aktører er finansagenter som driver varehandelsvirksomhet, slik som bilforhandlere og forhandlere av hvitevarer og elektronikk. Disse aktørene må søke tillatelse for fortsatt å kunne drive virksomhet som finansagent og må oppfylle kravene i loven, noe som medfører økte kostnader. Det må antas at noen av aktørene vil falle bort som følge av de nye kravene.
Vi stiller spørsmål ved om rekkevidden og konsekvensene av en slik formulering er utredet. Så langt vi kan se er det ikke satt noen nedre grense for den låneformidling som omfattes av lovforslaget.
Lovforslaget innebærer en rekke nye krav til formidlere av lån og kreditter, særlig for aktører innen bilsalg og varehandel. Så vidt vi kan se foreligger det ingen utredning av hvilken betydning dette får for vanlige varehandelsbedrifter som kan tenkes å få nye krav, krav handelsvirksomheter, særlig mindre bedrifter, antakeligvis ikke har fortusetninger for å etterleve.
I høringsnotatet anføres forbrukerhensyn som bakgrunn for lovforslaget, men uten å identifisere hvilke forbrukerhensyn som søkes ivaretatt ved de ulike kravene som pålegges låneformidlerne. Det sies heller ikke noe om hvilken effekt nye krav for de næringsdrivende i varehandel ventes å ha for å nå de hensyn som ønskes å ivaretas. Som minimumskrav til en slik regelendring burde det vært vurdert om ønskede mål og hensyn kunne vært ivaretatt på en måte som var mindre inngripende for næringsdrivende.
Virke ber om at dette utredes nærmere, og sjekkes mot regjeringens forenklingspolitikk, før departementet evt skulle finne det aktuelt å utvide kravene i boliglånsforskriften til vanlige varehandelsbedrifter.
Når det gjelder formidlere av andre lån til forbrukere, herunder finansagenter, er det svært mange aktører i markedet. Eksempler på slike aktører er finansagenter som driver varehandelsvirksomhet, slik som bilforhandlere og forhandlere av hvitevarer og elektronikk. Disse aktørene må søke tillatelse for fortsatt å kunne drive virksomhet som finansagent og må oppfylle kravene i loven, noe som medfører økte kostnader. Det må antas at noen av aktørene vil falle bort som følge av de nye kravene.
Vi stiller spørsmål ved om rekkevidden og konsekvensene av en slik formulering er utredet. Så langt vi kan se er det ikke satt noen nedre grense for den låneformidling som omfattes av lovforslaget.
Lovforslaget innebærer en rekke nye krav til formidlere av lån og kreditter, særlig for aktører innen bilsalg og varehandel. Så vidt vi kan se foreligger det ingen utredning av hvilken betydning dette får for vanlige varehandelsbedrifter som kan tenkes å få nye krav, krav handelsvirksomheter, særlig mindre bedrifter, antakeligvis ikke har fortusetninger for å etterleve.
I høringsnotatet anføres forbrukerhensyn som bakgrunn for lovforslaget, men uten å identifisere hvilke forbrukerhensyn som søkes ivaretatt ved de ulike kravene som pålegges låneformidlerne. Det sies heller ikke noe om hvilken effekt nye krav for de næringsdrivende i varehandel ventes å ha for å nå de hensyn som ønskes å ivaretas. Som minimumskrav til en slik regelendring burde det vært vurdert om ønskede mål og hensyn kunne vært ivaretatt på en måte som var mindre inngripende for næringsdrivende.
Virke ber om at dette utredes nærmere, og sjekkes mot regjeringens forenklingspolitikk, før departementet evt skulle finne det aktuelt å utvide kravene i boliglånsforskriften til vanlige varehandelsbedrifter.