Høringssvar – forskrift til endring i forskrift 22. august 2014 nr. 1097 om kapitalkrav og nasjonal tilpasning av CRR/CRD IV (CRR/CRD IV-forskriften)
Tilpasning i kapitalkravene for banker
Forslaget om å øke systemrisikobufferen med 1,5%-poeng for alle finansinstitusjoner er ment å nøytralisere effekten av lettere kapitalkrav for visse typer aktiva som SMB lån og boliglån.
Finansdepartementet har selv redegjort for at tiltakene påvirker finansinstitusjonene i ulik grad. Det vises til at departementet har prioritert at IRB bankene som gruppe ikke skal komme bedre ut (lavere kapitalbehov) etter implementering av forskriftsendringen. Videre sies det at standardmetodebanker som gruppe (les. de mindre sparebankene) vil ende opp med høyere kapitalbehov enn tidligere. I hovedsak innebærer dette at kapitalkravene til næringen som helhet skjerpes, uten at det uttrykkes at dette er ønsket. Forslaget innebærer etter vår mening en konkurransevridning i favør av de største bankene. Revidering av Basel 3 regelverket som trer i kraft fra 2022 har også som formål å utjevne (ikke eliminere) kapitalkravsforskjellene mellom IRB institusjoner og institusjoner som anvender standardmetoden etter prinsippet om en mer «level playing field». Dette høringsforslaget bidrar ikke til ønsket om likere konkurransevilkår. Høringsdokumentet omtaler heller ikke konsekvenser for øvrige finansinstitusjoner enn banker. Institusjoner som yter kreditt til andre segmenter enn boliglån og små og mellomstore bedrifter.
Kredittforeningen for Sparebanker (KfS) er en finansinstitusjon som kun yter lån til norske små og mellomstore sparebanker. Selskapet kapitaliseres gjennom at sparebankene innbetaler egenkapital i form av medlemsinnskudd i forhold til bruk. Økte kapitalkrav medfører behov for innbetaling av mer egenkapital. Høringsforslaget knyttet til forskriftsendringen vil slik vi ser det medføre uheldige økonomiske og markedsmessige konsekvensene for KfS, og dermed for de små og mellomstore sparebankene som neppe var tiltenkt. Lettelsene i kapitalbruk som følger av CRR/CRD IV-forskriften og høringsforslaget har ingen relevans for KfS og forslaget innebærer derfor at KfS vil få et netto økt krav til ren kjernekapital på 1,5%-poeng.
Høringsforslaget omtaler at differensierte satser for systemrisikobufferen er mulig. Etter vår mening er dette en mulighet som kan utredes.
Kort om Kredittforeningen for Sparebanker (KfS) KfS har siden 2004 vært en viktig leverandør av kreditt til norske sparebanker. Etableringen i 2004 var initiert av erfaringene fra perioden 2002-2003 der mindre sparebanker hadde dårlig tilgang på innlån i obligasjonsmarkedet og forskjellene i lånekostnader mellom store og små banker var stor. Formålet med etableringen var derfor å sikre sparebankene tilgang på innlån til akseptable betingelser under varierende markedsforhold. KfS modellen er basert på å brukernytte fremfor overskudd. Selskapet har derfor liten mulighet til å bygge opp betydelig egenkapital gjennom tilbakeholdt resultat.
Foreningen nådde under finanskrisen (2009) sitt foreløpige høyeste utlånsvolum på 7,6 mrd. kroner. Dette hadde sammenheng med at KfS under finanskrisen, som følge av risikoprofil og størrelse, hadde bedre tilgang på innlån enn mange banker.
Selskapet opererer som en «grossist» i obligasjonsmarkedet på vegne av sparebankene der obligasjonslån tas opp i kapitalmarkedet og midlene lånes videre til sparebanker med matchende løpetid og betingelser. Gjennom dette bidrar KfS til å redusere sparebankenes likviditets- og refinansieringsrisiko, og samtidig skaffe dem rimeligere innlån. Selskapsmodellen til KfS er bygd opp rundt et system med lav risiko. Foreningen drives som et samvirke på tilnærmet «non-profit» basis der nytten for brukerne er viktigere enn avkastningen på egenkapitalen.
Introduksjonen av obligasjoner med fortrinnsrett reduserte gradvis sparebankenes behov for seniorfinansiering og KfS har i dag utlån på 5 mrd. kroner hovedsakelig til små og mellomstore norske sparebanker. Det ble i 2017 og 2018 utbetalt nye lån til sparebankene på henholdsvis kr 2 mrd. og kr 1,3 mrd. Per 31.12.2018 var ca. 43 sparebanker låntaker/medlem i KfS.
Egenkapitalen i KfS består hovedsakelig av medlemsinnskudd som holdes tilbake ved utbetaling av lån til bankene. Medlemsinnskuddene bygges dermed opp (og ned) i takt med utlånsutviklingen. Et viktig moment ved medlemsinnskudd er at disse tilbakebetales etter at lån er innfridd. Dette gjøres i tråd med vedtektsfestede prinsipper og etter godkjennelse fra Finanstilsynet. Etter vedtektene kan medlemsinnskudd ikke tilbakebetales med mindre selskapet kapitaldekning ligger 1,5%-poeng over alle gjeldende kapitalkrav for selskapet. En økning i systemrisikobufferen på 1,5% gjennom økt systemrisikobuffer (og uten at risikovektet balanse endres) vil vanskeliggjøre tilbakebetaling av medlemsinnskudd noe som vil være ødeleggende for selskapets forretningsmodell.
Generelt mener vi at forslaget påvirker konkurransesituasjonen i markedet mellom ulike institusjoner på en uheldig måte og i favør av de største bankene. Som en betydelig kreditor til mindre sparebanker finner vi dette å være uheldig.
Effekten av forslagene slår svært ulikt ut mellom institusjoner. KfS representerer en institusjon som får en 100% ubalansert effekt av forslaget med et netto økt kapitalkrav på 1,5%-poeng.
For de mindre sparebankene er KfS en alternativ finansieringskilde til obligasjonsmarkedet. Økt systemrisikobuffer på 1,5%-poeng kan medføre at medlemsinnskuddene må økes og vil vanskeliggjøre tilbakebetaling av medlemsinnskudd til bankene etter at lån er innfridd, noe som igjen vil være svært skadelig for virksomheten og forretningsmodellen.
KfS mener at Finansdepartementet må vurdere tiltak som fjerner de mest uheldige konsekvenser av høringsforslaget, herunder konsekvensen av at institusjoner som ikke yter lån til SMB markedet eller boliglån får et økt kapitalkrav med 1,5%-poeng uten at dette balanseres av endrede risikovekter på aktivasiden i balansen.
Kredittforeningen for Sparebanker
Lars W. Lynngård Adm.direktør
Tilpasning i kapitalkravene for banker
Forslaget om å øke systemrisikobufferen med 1,5%-poeng for alle finansinstitusjoner er ment å nøytralisere effekten av lettere kapitalkrav for visse typer aktiva som SMB lån og boliglån.
Finansdepartementet har selv redegjort for at tiltakene påvirker finansinstitusjonene i ulik grad. Det vises til at departementet har prioritert at IRB bankene som gruppe ikke skal komme bedre ut (lavere kapitalbehov) etter implementering av forskriftsendringen. Videre sies det at standardmetodebanker som gruppe (les. de mindre sparebankene) vil ende opp med høyere kapitalbehov enn tidligere. I hovedsak innebærer dette at kapitalkravene til næringen som helhet skjerpes, uten at det uttrykkes at dette er ønsket. Forslaget innebærer etter vår mening en konkurransevridning i favør av de største bankene. Revidering av Basel 3 regelverket som trer i kraft fra 2022 har også som formål å utjevne (ikke eliminere) kapitalkravsforskjellene mellom IRB institusjoner og institusjoner som anvender standardmetoden etter prinsippet om en mer «level playing field». Dette høringsforslaget bidrar ikke til ønsket om likere konkurransevilkår. Høringsdokumentet omtaler heller ikke konsekvenser for øvrige finansinstitusjoner enn banker. Institusjoner som yter kreditt til andre segmenter enn boliglån og små og mellomstore bedrifter.
Kredittforeningen for Sparebanker (KfS) er en finansinstitusjon som kun yter lån til norske små og mellomstore sparebanker. Selskapet kapitaliseres gjennom at sparebankene innbetaler egenkapital i form av medlemsinnskudd i forhold til bruk. Økte kapitalkrav medfører behov for innbetaling av mer egenkapital. Høringsforslaget knyttet til forskriftsendringen vil slik vi ser det medføre uheldige økonomiske og markedsmessige konsekvensene for KfS, og dermed for de små og mellomstore sparebankene som neppe var tiltenkt. Lettelsene i kapitalbruk som følger av CRR/CRD IV-forskriften og høringsforslaget har ingen relevans for KfS og forslaget innebærer derfor at KfS vil få et netto økt krav til ren kjernekapital på 1,5%-poeng.
Høringsforslaget omtaler at differensierte satser for systemrisikobufferen er mulig. Etter vår mening er dette en mulighet som kan utredes.
Kort om Kredittforeningen for Sparebanker (KfS) KfS har siden 2004 vært en viktig leverandør av kreditt til norske sparebanker. Etableringen i 2004 var initiert av erfaringene fra perioden 2002-2003 der mindre sparebanker hadde dårlig tilgang på innlån i obligasjonsmarkedet og forskjellene i lånekostnader mellom store og små banker var stor. Formålet med etableringen var derfor å sikre sparebankene tilgang på innlån til akseptable betingelser under varierende markedsforhold. KfS modellen er basert på å brukernytte fremfor overskudd. Selskapet har derfor liten mulighet til å bygge opp betydelig egenkapital gjennom tilbakeholdt resultat.
Foreningen nådde under finanskrisen (2009) sitt foreløpige høyeste utlånsvolum på 7,6 mrd. kroner. Dette hadde sammenheng med at KfS under finanskrisen, som følge av risikoprofil og størrelse, hadde bedre tilgang på innlån enn mange banker.
Selskapet opererer som en «grossist» i obligasjonsmarkedet på vegne av sparebankene der obligasjonslån tas opp i kapitalmarkedet og midlene lånes videre til sparebanker med matchende løpetid og betingelser. Gjennom dette bidrar KfS til å redusere sparebankenes likviditets- og refinansieringsrisiko, og samtidig skaffe dem rimeligere innlån. Selskapsmodellen til KfS er bygd opp rundt et system med lav risiko. Foreningen drives som et samvirke på tilnærmet «non-profit» basis der nytten for brukerne er viktigere enn avkastningen på egenkapitalen.
Introduksjonen av obligasjoner med fortrinnsrett reduserte gradvis sparebankenes behov for seniorfinansiering og KfS har i dag utlån på 5 mrd. kroner hovedsakelig til små og mellomstore norske sparebanker. Det ble i 2017 og 2018 utbetalt nye lån til sparebankene på henholdsvis kr 2 mrd. og kr 1,3 mrd. Per 31.12.2018 var ca. 43 sparebanker låntaker/medlem i KfS.
Egenkapitalen i KfS består hovedsakelig av medlemsinnskudd som holdes tilbake ved utbetaling av lån til bankene. Medlemsinnskuddene bygges dermed opp (og ned) i takt med utlånsutviklingen. Et viktig moment ved medlemsinnskudd er at disse tilbakebetales etter at lån er innfridd. Dette gjøres i tråd med vedtektsfestede prinsipper og etter godkjennelse fra Finanstilsynet. Etter vedtektene kan medlemsinnskudd ikke tilbakebetales med mindre selskapet kapitaldekning ligger 1,5%-poeng over alle gjeldende kapitalkrav for selskapet. En økning i systemrisikobufferen på 1,5% gjennom økt systemrisikobuffer (og uten at risikovektet balanse endres) vil vanskeliggjøre tilbakebetaling av medlemsinnskudd noe som vil være ødeleggende for selskapets forretningsmodell.
Generelt mener vi at forslaget påvirker konkurransesituasjonen i markedet mellom ulike institusjoner på en uheldig måte og i favør av de største bankene. Som en betydelig kreditor til mindre sparebanker finner vi dette å være uheldig.
Effekten av forslagene slår svært ulikt ut mellom institusjoner. KfS representerer en institusjon som får en 100% ubalansert effekt av forslaget med et netto økt kapitalkrav på 1,5%-poeng.
For de mindre sparebankene er KfS en alternativ finansieringskilde til obligasjonsmarkedet. Økt systemrisikobuffer på 1,5%-poeng kan medføre at medlemsinnskuddene må økes og vil vanskeliggjøre tilbakebetaling av medlemsinnskudd til bankene etter at lån er innfridd, noe som igjen vil være svært skadelig for virksomheten og forretningsmodellen.
KfS mener at Finansdepartementet må vurdere tiltak som fjerner de mest uheldige konsekvenser av høringsforslaget, herunder konsekvensen av at institusjoner som ikke yter lån til SMB markedet eller boliglån får et økt kapitalkrav med 1,5%-poeng uten at dette balanseres av endrede risikovekter på aktivasiden i balansen.
Kredittforeningen for Sparebanker
Lars W. Lynngård Adm.direktør