Behandling/vedtak i Namsskogan formannskap den 01.10.2019 sak 53/19
Stian Brekkvassmo (Ap) spør om sin habilitet da han er saksbehandler i denne saken.
Reidar Smalås (Opt.) foreslår at Stian Brekkvassmo er habil.
Votering i habilitetsspørsmålet:
Enstemmig vedtatt habil.
Ingen andre forslag til vedtak i saken fremmet.
Namsskogan formannskaps vedtak:
Namsskogan Kommune mener det er riktig av Finansdepartementet å sørge for at norske banker fortsetter å være solide. Finanskrisen viste at det er behov for tydelige reguleringer for å sikre finansiell stabilitet. Hvordan et slikt regelverk utformes i detalj har likevel avgjørende betydning for bidraget til like konkurransevilkår og stabilitet i finansmarkedet.
Slik de nå foreslås utformet, vil de nye kapitalkravreglene være klart konkurransevridende. De store IRB-bankene får betydelige fordeler, mens de lokale sparebankene får tydelige ulemper.
• Det nye regelverket gir IRB-bankene (DNB og de 5 største sparebankene) både lettelser og skjerpelser som balanserer hverandre. Basel I-gulvet fjernes og en SMB-rabatt innføres. Disse lettelsene i kapitalkrav foreslår departementet å kompensere ved å øke systemrisikobufferen. For IRB-bankene blir effekten i sum enten reduserte krav eller ingen endring.
• De lokale sparebankene vil derimot ikke nyte godt av lettelsene ved at Basel-1 gulvet fjernes, men får likevel det samme økte kravet til systemrisikobuffer. For de lokale sparebankene blir resultatet i sum en klart innskjerpelse. De nye reglene er dermed konkurransevridende, til fordel for de store IRB-bankene.
Effekten av dette ubalanserte forslaget vil være at de lokale sparebankenes evne til å tilføre kapital til bedrifter og lokalsamfunn svekkes på et tidspunkt der norske distrikts-kommuner har behov for økte investeringer og vekst. Paradokset er at en regelendring som begrunnes med behovet for å øke stabiliteten i finansmarkedet vil gjøre konkurransevilkårene vanskeligere for de lokale sparebankene som tar lav risiko og er sterkest forankret i norske lokalsamfunn.
EUs kapitalkravsregelverk for banker gir full anledning til å differensiere kravene til kapitaldekning mellom ulike typer. Differensiering er også praksis i andre deler av regelverket som regulerer bankene. Fordi det er så stor forskjell mellom hvordan IRB-bankene og standardbankene vil komme ut av regelendringene EU-direktivet medfører, vil det eneste riktige være, etter vårt syn, å foreslå at den økte systemrisikobufferen differensieres.
Selv med differensiering vil noen lokale sparebanker trolig komme dårligere ut enn IRB-bankene, men den konkurransevridende effekten vil bli betydelig redusert med en differensiert modell der standardbankene får et lavere krav. Siden standardbankene bare vil nyte godt av SMB-effekten bør systemrisikobufferen økes om lag like mye som effekten av SMB-rabatten. Det tilsier en økning på 0,5 % for standardbankene, og 1,5 % for IRB-bankene (med avansert metode), som nyter godt av både innføringen SMB-rabatten og opphevingen av Basel I-gulvet.
Reidar Smalås (Opt.) foreslår at Stian Brekkvassmo er habil.
Votering i habilitetsspørsmålet:
Enstemmig vedtatt habil.
Ingen andre forslag til vedtak i saken fremmet.
Namsskogan formannskaps vedtak:
Namsskogan Kommune mener det er riktig av Finansdepartementet å sørge for at norske banker fortsetter å være solide. Finanskrisen viste at det er behov for tydelige reguleringer for å sikre finansiell stabilitet. Hvordan et slikt regelverk utformes i detalj har likevel avgjørende betydning for bidraget til like konkurransevilkår og stabilitet i finansmarkedet.
Slik de nå foreslås utformet, vil de nye kapitalkravreglene være klart konkurransevridende. De store IRB-bankene får betydelige fordeler, mens de lokale sparebankene får tydelige ulemper.
• Det nye regelverket gir IRB-bankene (DNB og de 5 største sparebankene) både lettelser og skjerpelser som balanserer hverandre. Basel I-gulvet fjernes og en SMB-rabatt innføres. Disse lettelsene i kapitalkrav foreslår departementet å kompensere ved å øke systemrisikobufferen. For IRB-bankene blir effekten i sum enten reduserte krav eller ingen endring.
• De lokale sparebankene vil derimot ikke nyte godt av lettelsene ved at Basel-1 gulvet fjernes, men får likevel det samme økte kravet til systemrisikobuffer. For de lokale sparebankene blir resultatet i sum en klart innskjerpelse. De nye reglene er dermed konkurransevridende, til fordel for de store IRB-bankene.
Effekten av dette ubalanserte forslaget vil være at de lokale sparebankenes evne til å tilføre kapital til bedrifter og lokalsamfunn svekkes på et tidspunkt der norske distrikts-kommuner har behov for økte investeringer og vekst. Paradokset er at en regelendring som begrunnes med behovet for å øke stabiliteten i finansmarkedet vil gjøre konkurransevilkårene vanskeligere for de lokale sparebankene som tar lav risiko og er sterkest forankret i norske lokalsamfunn.
EUs kapitalkravsregelverk for banker gir full anledning til å differensiere kravene til kapitaldekning mellom ulike typer. Differensiering er også praksis i andre deler av regelverket som regulerer bankene. Fordi det er så stor forskjell mellom hvordan IRB-bankene og standardbankene vil komme ut av regelendringene EU-direktivet medfører, vil det eneste riktige være, etter vårt syn, å foreslå at den økte systemrisikobufferen differensieres.
Selv med differensiering vil noen lokale sparebanker trolig komme dårligere ut enn IRB-bankene, men den konkurransevridende effekten vil bli betydelig redusert med en differensiert modell der standardbankene får et lavere krav. Siden standardbankene bare vil nyte godt av SMB-effekten bør systemrisikobufferen økes om lag like mye som effekten av SMB-rabatten. Det tilsier en økning på 0,5 % for standardbankene, og 1,5 % for IRB-bankene (med avansert metode), som nyter godt av både innføringen SMB-rabatten og opphevingen av Basel I-gulvet.