Kunnskapsgrunnlag
Overordnet kunnskapsgrunnlag
Kunnskapsgrunnlaget er for svakt til å fatte gode beslutninger. Kunnskap om tjenesten, behov og organisering mangler.
Kvalitetsregistre og datainnsamling må styrkes for et bedre kunnskapsgrunnlag. Dette vil muliggjøre bedre analyse, styring og kvalitetsforbedring av tannhelsetjenesten, og sikre at behovet til befolkningen blir møtt på en mer effektiv måte.
Rogaland fylkeskommune mener at behovet for å få på plass et helhetlig kunnskapsgrunnlag er helt avgjørende, det som haster mest og bør prioriteres først. Det er en forutsetning for å kunne ta stilling til mange av forslagene til utvalget at det blir lagt fram et pålitelig og oppdatert kunnskapsgrunnlag. Tjenesten har hatt mange endringer de siste årene.
Rogaland fylkeskommune mener at avgjørelser må bygge på langsiktige faglige anbefalinger. Endringer bør baseres på oppdatert kunnskap og vurderes med sikte på langsiktighet og bærekraft.
Kunnskapsgrunnlag for forebygging
Tannhelsetjenesten skal forebygge fremfor å behandle. Rogaland fylkeskommune mener at et bedre kunnskapsgrunnlag for hvilke forebyggende tiltak som bør prioriteres av den offentlige tannhelsetjenesten er sentralt for tjenesten.
Nødvendig tannhelsehjelp
En forutsetning for å kunne ta stilling til mange av forslagene til utvalget er å få definert hva begrepet «nødvendig tannhelsehjelp» skal omfatte. Rogaland fylkeskommune mener at en faglig anbefaling må ligge til grunn og at det er behov for å avklare hva som er nødvendig tannhelsehjelp før forslagene som involverer nødvendig tannbehandling kan vurderes.
Rogaland fylkeskommune er glad for at Stortinget har bedt om at regjeringen starter arbeidet med å definere hva som skal regnes som «nødvendig tannhelsetjenester» med frist 1. juni 2026.
Kunnskapsgrunnlaget er for svakt til å fatte gode beslutninger. Kunnskap om tjenesten, behov og organisering mangler.
Kvalitetsregistre og datainnsamling må styrkes for et bedre kunnskapsgrunnlag. Dette vil muliggjøre bedre analyse, styring og kvalitetsforbedring av tannhelsetjenesten, og sikre at behovet til befolkningen blir møtt på en mer effektiv måte.
Rogaland fylkeskommune mener at behovet for å få på plass et helhetlig kunnskapsgrunnlag er helt avgjørende, det som haster mest og bør prioriteres først. Det er en forutsetning for å kunne ta stilling til mange av forslagene til utvalget at det blir lagt fram et pålitelig og oppdatert kunnskapsgrunnlag. Tjenesten har hatt mange endringer de siste årene.
Rogaland fylkeskommune mener at avgjørelser må bygge på langsiktige faglige anbefalinger. Endringer bør baseres på oppdatert kunnskap og vurderes med sikte på langsiktighet og bærekraft.
Kunnskapsgrunnlag for forebygging
Tannhelsetjenesten skal forebygge fremfor å behandle. Rogaland fylkeskommune mener at et bedre kunnskapsgrunnlag for hvilke forebyggende tiltak som bør prioriteres av den offentlige tannhelsetjenesten er sentralt for tjenesten.
Nødvendig tannhelsehjelp
En forutsetning for å kunne ta stilling til mange av forslagene til utvalget er å få definert hva begrepet «nødvendig tannhelsehjelp» skal omfatte. Rogaland fylkeskommune mener at en faglig anbefaling må ligge til grunn og at det er behov for å avklare hva som er nødvendig tannhelsehjelp før forslagene som involverer nødvendig tannbehandling kan vurderes.
Rogaland fylkeskommune er glad for at Stortinget har bedt om at regjeringen starter arbeidet med å definere hva som skal regnes som «nødvendig tannhelsetjenester» med frist 1. juni 2026.
Styring og regulering
Fordi det mangler gode styringsdata nasjonalt, er det vanskelig å si noe konkret om hva tjenestene er mest tjent med, og å forutsi konsekvenser av de foreslåtte endringene som utvalget har lagt fram.
Rogaland fylkeskommune mener at det er behov for felles overordnede system i tannhelsetjenesten for å kunne styre, planlegge, regulere og kontrollere en samlet tannhelsetjeneste. Det må kartlegges tannhelseressurser, eksisterende kompetanse og fremtidig behov. Det trengs systemer for å sikre oversikt over pasientgruppene den offentlige tannhelsetjenesten skal gi tilbud til.
Rogaland fylkeskommune støtter pris- og etableringsregulering for private aktører med offentlig støtte. Rogaland fylkeskommune mener at en utvidelse av det offentliges ansvar krever en tydeligere regulering av privat sektor for å utjevne både geografisk skjevfordeling og skjevfordeling mellom offentlig og privat sektor.
For å sikre tjenester av god kvalitet og skaffe bedre kunnskapsgrunnlag, er tannhelsetjenesten avhengig av å få på plass både kvalitetsregistre og system som i større grad gjør det mulig å analysere og bruke data fra tannhelsetjenesten. Rogaland fylkeskommune mener at dette er avgjørende å få på plass raskt for å kunne ta kunnskapsbaserte valg om endringer i tjenesten.
Rogaland fylkeskommune støtter forslagene 13-40 som omfavner temaer kvalitet, tilsyn, samhandling, tydeligere rammer og kunnskapsgrunnlag, med unntak av forslag 20 som blir adressert i neste avsnitt.
Rogaland fylkeskommune mener at det er behov for felles overordnede system i tannhelsetjenesten for å kunne styre, planlegge, regulere og kontrollere en samlet tannhelsetjeneste. Det må kartlegges tannhelseressurser, eksisterende kompetanse og fremtidig behov. Det trengs systemer for å sikre oversikt over pasientgruppene den offentlige tannhelsetjenesten skal gi tilbud til.
Rogaland fylkeskommune støtter pris- og etableringsregulering for private aktører med offentlig støtte. Rogaland fylkeskommune mener at en utvidelse av det offentliges ansvar krever en tydeligere regulering av privat sektor for å utjevne både geografisk skjevfordeling og skjevfordeling mellom offentlig og privat sektor.
For å sikre tjenester av god kvalitet og skaffe bedre kunnskapsgrunnlag, er tannhelsetjenesten avhengig av å få på plass både kvalitetsregistre og system som i større grad gjør det mulig å analysere og bruke data fra tannhelsetjenesten. Rogaland fylkeskommune mener at dette er avgjørende å få på plass raskt for å kunne ta kunnskapsbaserte valg om endringer i tjenesten.
Rogaland fylkeskommune støtter forslagene 13-40 som omfavner temaer kvalitet, tilsyn, samhandling, tydeligere rammer og kunnskapsgrunnlag, med unntak av forslag 20 som blir adressert i neste avsnitt.
Forvaltningsnivå
Rogaland fylkeskommune er sterkt imot å splitte opp den offentlige tannhelsetjenesten og fordele den mellom kommunal sektor og spesialisthelsetjenesten, slik den «harmoniserte» modellen skisserer. Rogaland fylkeskommune mener at det er stor risiko for å pulverisere tannhelsetjenesten, som allerede er en liten og spesialisert tjeneste.
Rogaland fylkeskommune mener at både pasientene og tannhelsefaget er lite tjent med at hver enkelt kommune skal ha ansvaret for tannhelsetilbudet, og frykter større ulikhet, fragmentering og forvitring av fagmiljø og tjenestetilbud.
Den «harmoniserte» modellen legger opp til at tannhelsetilbudet på kommunalt nivå kan løses ved interkommunalt samarbeid eller ved bruk av private næringsdrivende tannleger etter inspirasjon fra fastlegeordningen. Rogaland fylkeskommune er sterkt imot å organisere tjenestetilbudet til barn og andre sårbare pasientgrupper på en slik måte. Det vil være krevende å få til styring og kontroll, og pasientsikkerheten vil være svekket.
Tannhelsetjenesten er en snever, spesialisert og kostnadskrevende tjeneste. Rogaland fylkeskommune mener at kommunestrukturen i dag ikke er forberedt på å håndtere tjenesten og at det er stor fare for at det blir en neglisjert oppgave som forsvinner i den allerede krevende oppgaveporteføljen kommunene har.
Den «harmoniserte» modellen hevdes å sikre bedre samhandling mellom tannhelsetjenesten og helsetjenestene. Rogaland fylkeskommune mener at god samhandling er uavhengig av hva forvaltningsnivået tjenesten har. Samme forvaltningsnivå sikrer ikke nødvendigvis bedre samordning.
Rogaland fylkeskommune mener at riktig dimensjonering og fordeling av tannhelsepersonell er avgjørende for å kunne gi et likeverdig tilbud av god kvalitet. Rogaland fylkeskommune mener at det har vært viktig at tannhelsetjenesten ivaretas på det regionale nivå for å gjøre det mulig å styre dimensjonering og fordeling av tannhelsepersonell i den offentlige tannhelsetjenesten og for å motvirke den skjevfordelingen som finnes i dag.
Rogaland fylkeskommune ser behov for at det blir gjort enda flere grep for å styre og regulere både offentlig og privat tjeneste for å sikre tilstrekkelig geografisk spredning og for hindre overetablering privat og underbemanning offentlig.
At kommunene har lang og bred erfaring med utfordringer rundt å rekruttere og beholde helsepersonell er heller en bekymring fremfor et argument for at kommunene også skal håndtere tilsvarende utfordring på tannhelsefeltet.
Den «harmoniserte» modellen utløser behov for å vurdere om eksisterende organisering av de samlede helsetjenestene er den mest hensiktsmessige og det som tannhelsetjenesten bør tilpasses til. Det er ikke nok å vurdere forvaltningsnivået for den offentlige tannhelsetjenesten. Rogaland fylkeskommune mener at det bør gjøres en samlet vurdering av hele tannhelsetjenesten, både offentlig og privat sektor, for å imøtekomme de syv forbedringsområdene som utvalget har identifisert.
Rogaland fylkeskommune mener at det er behov for å hensynta de største utfordringene tannhelsetjenesten ikke lykkes godt nok med per i dag og vurdere hvilke fordeler og ulemper ulike forvaltningsnivå har å si for å løse dem.
Rogaland fylkeskommune mener at ivaretakelse av tannhelsetjenesten på et regionalt / fylkeskommunalt forvaltningsnivå er mest tjenlig for å sikre:
Rogaland fylkeskommune mener at det regionale forvaltningsnivået vil være viktig for å innfri forslag 40 om å tydeliggjøre den offentlige tannhelsetjenesten sitt overordnede ansvar for å tilby tannhelsetjenester til befolkningen, inkludert ansvar for folkehelsearbeid, beredskap og dimensjonering av tjenesten. Tannhelse Rogaland FKF erfarer at kompleksiteten i tannhelsetjenesten er økende, særlig med utvidelse av det offentliges ansvar og oppgaver, og at det krever en mer overordnet organisering av tjenesten, blant annet for å kunne ha faglig tyngde og nødvendige støttefunksjoner.
Tannhelsetjenesten savner et nasjonalt faglig organ for styring og utvikling på tannhelsefeltet, herunder strategier og tiltak for nasjonalt folkehelsearbeid i tannhelsetjenesten, prioriteringer, kvalitetsarbeid, beredskap og andre felt hvor det er tjenlig å være samordnet, utnytte ressursene regionene imellom og sikre et mer likeverdig tilbud av god kvalitet. Et nasjonalt faglig organ kan være et felles talerør for tannhelsetjenesten. Rogaland fylkeskommune mener at det er avgjørende å snakke med en tydelig felles stemme for å nå ut til befolkningen, brukerne og samarbeidsparter og sikre at tjenesten er forutsigbar, lettere å forstå og ta imot. Erfaringen med at tannhelse ofte blir oversett er også uavhengig av forvaltningsnivå. Rogaland fylkeskommune mener at det er viktig å se på hvordan tannhelse kan bli mer integrert på alle nivå helt fra øverste helsemyndigheter og ned til kommunale tjenester uavhengig av hvilket forvaltningsnivå den offentlige tannhelsetjenesten er knyttet til.
Rogaland fylkeskommune mener at både pasientene og tannhelsefaget er lite tjent med at hver enkelt kommune skal ha ansvaret for tannhelsetilbudet, og frykter større ulikhet, fragmentering og forvitring av fagmiljø og tjenestetilbud.
Den «harmoniserte» modellen legger opp til at tannhelsetilbudet på kommunalt nivå kan løses ved interkommunalt samarbeid eller ved bruk av private næringsdrivende tannleger etter inspirasjon fra fastlegeordningen. Rogaland fylkeskommune er sterkt imot å organisere tjenestetilbudet til barn og andre sårbare pasientgrupper på en slik måte. Det vil være krevende å få til styring og kontroll, og pasientsikkerheten vil være svekket.
Tannhelsetjenesten er en snever, spesialisert og kostnadskrevende tjeneste. Rogaland fylkeskommune mener at kommunestrukturen i dag ikke er forberedt på å håndtere tjenesten og at det er stor fare for at det blir en neglisjert oppgave som forsvinner i den allerede krevende oppgaveporteføljen kommunene har.
Den «harmoniserte» modellen hevdes å sikre bedre samhandling mellom tannhelsetjenesten og helsetjenestene. Rogaland fylkeskommune mener at god samhandling er uavhengig av hva forvaltningsnivået tjenesten har. Samme forvaltningsnivå sikrer ikke nødvendigvis bedre samordning.
Rogaland fylkeskommune mener at riktig dimensjonering og fordeling av tannhelsepersonell er avgjørende for å kunne gi et likeverdig tilbud av god kvalitet. Rogaland fylkeskommune mener at det har vært viktig at tannhelsetjenesten ivaretas på det regionale nivå for å gjøre det mulig å styre dimensjonering og fordeling av tannhelsepersonell i den offentlige tannhelsetjenesten og for å motvirke den skjevfordelingen som finnes i dag.
Rogaland fylkeskommune ser behov for at det blir gjort enda flere grep for å styre og regulere både offentlig og privat tjeneste for å sikre tilstrekkelig geografisk spredning og for hindre overetablering privat og underbemanning offentlig.
At kommunene har lang og bred erfaring med utfordringer rundt å rekruttere og beholde helsepersonell er heller en bekymring fremfor et argument for at kommunene også skal håndtere tilsvarende utfordring på tannhelsefeltet.
Den «harmoniserte» modellen utløser behov for å vurdere om eksisterende organisering av de samlede helsetjenestene er den mest hensiktsmessige og det som tannhelsetjenesten bør tilpasses til. Det er ikke nok å vurdere forvaltningsnivået for den offentlige tannhelsetjenesten. Rogaland fylkeskommune mener at det bør gjøres en samlet vurdering av hele tannhelsetjenesten, både offentlig og privat sektor, for å imøtekomme de syv forbedringsområdene som utvalget har identifisert.
Rogaland fylkeskommune mener at det er behov for å hensynta de største utfordringene tannhelsetjenesten ikke lykkes godt nok med per i dag og vurdere hvilke fordeler og ulemper ulike forvaltningsnivå har å si for å løse dem.
Rogaland fylkeskommune mener at ivaretakelse av tannhelsetjenesten på et regionalt / fylkeskommunalt forvaltningsnivå er mest tjenlig for å sikre:
Rogaland fylkeskommune mener at det regionale forvaltningsnivået vil være viktig for å innfri forslag 40 om å tydeliggjøre den offentlige tannhelsetjenesten sitt overordnede ansvar for å tilby tannhelsetjenester til befolkningen, inkludert ansvar for folkehelsearbeid, beredskap og dimensjonering av tjenesten. Tannhelse Rogaland FKF erfarer at kompleksiteten i tannhelsetjenesten er økende, særlig med utvidelse av det offentliges ansvar og oppgaver, og at det krever en mer overordnet organisering av tjenesten, blant annet for å kunne ha faglig tyngde og nødvendige støttefunksjoner.
Tannhelsetjenesten savner et nasjonalt faglig organ for styring og utvikling på tannhelsefeltet, herunder strategier og tiltak for nasjonalt folkehelsearbeid i tannhelsetjenesten, prioriteringer, kvalitetsarbeid, beredskap og andre felt hvor det er tjenlig å være samordnet, utnytte ressursene regionene imellom og sikre et mer likeverdig tilbud av god kvalitet. Et nasjonalt faglig organ kan være et felles talerør for tannhelsetjenesten. Rogaland fylkeskommune mener at det er avgjørende å snakke med en tydelig felles stemme for å nå ut til befolkningen, brukerne og samarbeidsparter og sikre at tjenesten er forutsigbar, lettere å forstå og ta imot. Erfaringen med at tannhelse ofte blir oversett er også uavhengig av forvaltningsnivå. Rogaland fylkeskommune mener at det er viktig å se på hvordan tannhelse kan bli mer integrert på alle nivå helt fra øverste helsemyndigheter og ned til kommunale tjenester uavhengig av hvilket forvaltningsnivå den offentlige tannhelsetjenesten er knyttet til.
Andre punkt
I tillegg har Rogaland fylkeskommune kommentarer til punktene under:
Her også er det behov for å skaffe mer kunnskap og deretter gjøre en vurdering ut ifra prioriteringskriteriene nytte, ressurs og alvorlighet. Den offentlige tannhelsetjenesten erfarer at det er stort behov for informasjon, men mindre for akutthjelp. Rogaland fylkeskommune mener at det er behov for å definere hva som her er ment med akutt tannhelsehjelp og at det må på plass et system som kan dekke informasjonsbehov og samtidig fange opp det som er akutt. Rogaland fylkeskommune mener at de odontologiske tilstandene som krever akutt hjelp bør innlemmes i eksisterende ordninger i helsevesenet hvor tannhelsekompetanse blir inkludert. Samkjøring er nødvendig for å sikre døgnkontinuerlig akutt hjelp. Dette klarer ikke tannhelsetjenesten å levere alene, og Rogaland fylkeskommune anbefaler derfor å samkjøre akutthjelpen med resten av helsesektoren, f.eks. ved å koble det til sykehusodontologiprosjektet.
Også på dette området er kunnskapsgrunnlaget for lavt og det er behov for å definere og sette opp faste kriterier for hva som er nødvendig kjeveortopedisk behandling. Rogaland fylkeskommune er glad for at Stortinget har bedt om at regjeringen starter arbeidet med å definere hva som skal regnes som «nødvendig tannregulering» for barn og unge.
Langvarig Kjeveortopedisk behandling er sårbar ved sykefravær og personellskifte. Tannhelse Rogaland FKF erfarer at det er utfordrende å levere et kjeveortopedisk tilbud i offentlig regi så lenge privat sektor kan ta imot offentlig finansiering, ha fri prissetting og fri etablering. Rogaland fylkeskommune mener offentlig tannhelsetjeneste ikke bør reduseres til administrator og innkjøper av private tjenester. Rogaland fylkeskommune mener at dagens ordning kan videreføres, og at det heller blir gjort noe med behovsvurderingen, hjemler/konsesjoner og prisregulering. Offentlig ansvar for kjeveortopedi forutsetter stønad kun til offentlig behandling, med regulering av hjemler og pris.
Utvidelse av den offentlige tannhelsetjenesten med alderskohorter
Rogaland fylkeskommune mener at det er pasientenes behov som må styre tilgang til offentlige tannhelsetjenester. Det er derfor ikke hensiktsmessig å utvide den offentlige tannhelsetjenestens ansvar ved å innlemme grupper ut ifra alderskohorter. Utvidelse med alderskohorter fra 21-28 år i løpet av få år har utgjort en betydelig belastning på en allerede presset offentlig tannhelsetjeneste.
Rogaland fylkeskommune er bekymret for gjeninnføringen av “Hva koster Tannlegen?”. Erfaringene fra denne løsningen er at den ble misvisende og forvirrende for pasientene. Det førte til innføring av praksis hvor lave priser på undersøkelser ble kompensert med økt behandling og bruk av tilleggsgebyrer som ikke var knyttet til behandlingsprosedyrer, for eksempel “Hygienetillegg”.
Her også er det behov for å skaffe mer kunnskap og deretter gjøre en vurdering ut ifra prioriteringskriteriene nytte, ressurs og alvorlighet. Den offentlige tannhelsetjenesten erfarer at det er stort behov for informasjon, men mindre for akutthjelp. Rogaland fylkeskommune mener at det er behov for å definere hva som her er ment med akutt tannhelsehjelp og at det må på plass et system som kan dekke informasjonsbehov og samtidig fange opp det som er akutt. Rogaland fylkeskommune mener at de odontologiske tilstandene som krever akutt hjelp bør innlemmes i eksisterende ordninger i helsevesenet hvor tannhelsekompetanse blir inkludert. Samkjøring er nødvendig for å sikre døgnkontinuerlig akutt hjelp. Dette klarer ikke tannhelsetjenesten å levere alene, og Rogaland fylkeskommune anbefaler derfor å samkjøre akutthjelpen med resten av helsesektoren, f.eks. ved å koble det til sykehusodontologiprosjektet.
Også på dette området er kunnskapsgrunnlaget for lavt og det er behov for å definere og sette opp faste kriterier for hva som er nødvendig kjeveortopedisk behandling. Rogaland fylkeskommune er glad for at Stortinget har bedt om at regjeringen starter arbeidet med å definere hva som skal regnes som «nødvendig tannregulering» for barn og unge.
Langvarig Kjeveortopedisk behandling er sårbar ved sykefravær og personellskifte. Tannhelse Rogaland FKF erfarer at det er utfordrende å levere et kjeveortopedisk tilbud i offentlig regi så lenge privat sektor kan ta imot offentlig finansiering, ha fri prissetting og fri etablering. Rogaland fylkeskommune mener offentlig tannhelsetjeneste ikke bør reduseres til administrator og innkjøper av private tjenester. Rogaland fylkeskommune mener at dagens ordning kan videreføres, og at det heller blir gjort noe med behovsvurderingen, hjemler/konsesjoner og prisregulering. Offentlig ansvar for kjeveortopedi forutsetter stønad kun til offentlig behandling, med regulering av hjemler og pris.
Utvidelse av den offentlige tannhelsetjenesten med alderskohorter
Rogaland fylkeskommune mener at det er pasientenes behov som må styre tilgang til offentlige tannhelsetjenester. Det er derfor ikke hensiktsmessig å utvide den offentlige tannhelsetjenestens ansvar ved å innlemme grupper ut ifra alderskohorter. Utvidelse med alderskohorter fra 21-28 år i løpet av få år har utgjort en betydelig belastning på en allerede presset offentlig tannhelsetjeneste.
Rogaland fylkeskommune er bekymret for gjeninnføringen av “Hva koster Tannlegen?”. Erfaringene fra denne løsningen er at den ble misvisende og forvirrende for pasientene. Det førte til innføring av praksis hvor lave priser på undersøkelser ble kompensert med økt behandling og bruk av tilleggsgebyrer som ikke var knyttet til behandlingsprosedyrer, for eksempel “Hygienetillegg”.
Konklusjon
Rogaland fylkeskommune mener at det haster å få på plass et helhetlig kunnskapsgrunnlag og overordnede system for styring og regulering av tannhelsetjenesten og at dette bør ha første prioritet i kjølvannet av NOU-en.
Man må også følge opp behovene for å definere nødvendig tannbehandling, nødvendig tannregulering og øyeblikkelig hjelp.
Med dagens forvaltningsmodell bør tannhelsetjenesten forbli på regionalt / fylkeskommunalt nivå.
Man må også følge opp behovene for å definere nødvendig tannbehandling, nødvendig tannregulering og øyeblikkelig hjelp.
Med dagens forvaltningsmodell bør tannhelsetjenesten forbli på regionalt / fylkeskommunalt nivå.