Dato: 14.03.2025 Svartype: Med merknad TAKO-senterets høringsinnspill til NOU 2024:18 En universell tannhelsetjeneste. TAKO-senteret vil takke for muligheten til å komme med høringsinnspill til en viktig utredning, som vi håper vil bli fulgt opp i videre politisk arbeid. TAKO-senteret (TAnnhelseKOmpetansesenteret) en del av Nasjonalt senter for sjeldne diagnoser og vår viktigste oppgave er å bygge og spre kompetanse om munnhelse ved sjeldne diagnoser. For å fylle mandatet driver vi klinisk virksomhet, forskning, deltar i odontologiske og medisinske nettverk og gir undervisning. Senteret har også tilknyttet en sykehustannklinikk som har gitt et tilbud til pasienter med psykiske lidelser og ruslidelser samt annen alvorlig kronisk sykdom med behov for behandling i sykehus. Gjennom vårt arbeid møter vi mange av de pasientene som krever ekstra oppmerksomhet og kompetanse i helsetjenesten, og ser dessverre at mange faller gjennom. Dette gjelder også i tannhelsetjenesten. Slik den er organisert og finansiert i dag gis det dessverre ikke et likeverdig tilbud. Mange mennesker mottar ikke de tjenestene de har behov for, fordi det er for dyrt og/eller fordi det mangler kompetanse og tilrettelegging. Det er et særlig behov for å styrke tilbudet til mennesker med sammensatte helseutfordringer. Vi synes intensjonen med denne utredningen er god, selv om det krever videre utredning og arbeid å forme tjenesten for fremtiden. Vi hadde ønsket oss at man brukte uttrykk som oral helse eller munnhelse gjennomgående i utredningen, da begrepet «tannhelse» er for smalt. God munnhelse handler om mer enn at man skal ha fravær av smerte, friske tenner og støttevev. Man skal også kunne bruke munnen på en tilfredsstillende måte til kommunikasjon, spising, pust og sosialisering. Under kommenterer vi Tannhelseutvalgets konkrete forslag. Forslag 1: Alle skal ha rett til nødvendige tannhelsetjenester. Dette er utvalgets hovedmål og støttes av TAKO-senteret. Vi ser behovet for å utrede hva som ligger i begrepet «nødvendig tannbehandling». Vi er glade for at utvalget skriver at det er viktig at tjenesten er tilpasset brukernes behov. I vår hverdag møter vi ofte pasienter som opplever barrierer for likeverdig behandling. Likeverdige tjenester innebærer tilrettelegging og tilpassing som tar hensyn til at vi mennesker er forskjellige og har ulike behov. Likestilling kan derfor innebære at ressurser må fordeles ujevnt, da brukere med de største helseutfordringene krever andre og mer omfattende tiltak enn en ellers frisk pasient, også når de rent odontologiske behandlingsbehovene er like. Ressurser i form av friske penger er viktig, men det handler også om kompetanse, tid og tverrfaglig og helhetlig tilnærming til munnhelse. I dagens tannhelsetjeneste er det generelt for lite kompetanse om tilnærming til pasienter med funksjonsnedsettelser. Dette er tydelig reflektert i den begrensede litteraturen om pasientopplevelsen for personer med sjeldne diagnoser (Friedlander et al, 2023). Funksjonsnedsettelser er et vidt begrep som inkluderer pasienter med både medfødte og ervervede diagnoser. I tillegg er det også en del mennesker med sosiale og ø konomiskeutfordringer som er underbehandlet i dag, og som vil kreve mye ressurser. Vi støtter at prioriteringskriteriene som gjelder for resten av helsetjenesten også må gjelde tannhelsetjenesten. Forslag 2: Tydeliggjøre den offentlige tannhelsetjenestens ansvar for forebygging rettet mot barn og unge, og bidra til å øke deres helsekompetanse gjennom et helt liv. Forslaget støttes, og det er viktig at tannpleierne får en fremtredende rolle. Barn og unge har ulike utgangspunkt og det er spesielt viktig å jobbe mot barn som har helseutfordringer eller har en vanskelig omsorgssituasjon. Å nå disse med forebyggende tiltak krever målretting, økte ressurser og samhandling med andre deler av hjelpeapparatet. I utredningen nevnes behovet for gode kvalitetsindikatorer som kan gi styringsdata til tjenesten. Her vil vi påpeke at dagens kvalitetsindikatorer bør videreutvikles, de er for snevre til å gi et godt bilde. I praksis er det kariessituasjonen som måles, mens andre munnhulesykdommer, munnfunksjon, grad av samhandling og brukerperspektivet ikke måles. Det er derfor et behov for å evaluere kvalitetsindikatorene for tannhelsetjenesten i tråd med forslag 13. Forslag 3: Styrke den offentlige tannhelsetjenestens ansvar for forebygging, oppsøkende og målrettet tilbud for dem som har et særskilt behov. Som nevnt under forslag 1 er det mange pasienter som har behov for en styrket tjeneste som ser deres munnhelse i et helhetlig perspektiv. Likevel; mange har i dag sitt tilbud i den private delen av tjenesten. Det er for eksempel vanlig at personer med til dels alvorlige fysiske funksjonsnedsettelser har en ordning med brukerstyrt personlig assistanse istedenfor hjemmesykepleie, og de har dermed ikke et lovpålagt tilbud i den offentlige tannhelsetjenesten. Mange av disse kan benytte seg av et tilbud i det private. Ved ervervede tilstander, som for eksempel demenssykdom, kan det også være best for brukeren å fortsette hos sin faste tannlege, og ikke måtte over til en ny behandler i den offentlige delen av tjenesten. Vi mener det bør legges til rette for dette i et fleksibelt system der pasientens behov imøtekommes, og der finansieringen følger pasienten til de tilbudene som passer best for dem. Et system som også sikrer at pasientene kan henvises til mer spesialiserte tjenester (eksempelvis sykehustannlege) når det er behov for det. En slik samhandling der ressursene i offentlig sektor kombineres med fleksibiliteten i privat sektor er blant annet utprøvd i Australia (Pradhan, 2023). Dersom den offentlige tannhelsetjenesten skal få et utvidet ansvar for brukere med særskilte behov må gruppen defineres, og det vil være behov for å tilføre tjenesten økte ressurser både i form av penger og kompetanse, som beskrevet over. Tannhelsepersonell som skal ta seg av pasientene som man ikke kan behandle i primærhelsetjenesten bør ha tilgang til, og kunnskap om, gode kommunikasjonsverktøy for å kunne gi et godt tilbud til pasienter med alvorlige kommunikasjons- og sanseutfordringer. Vi mener også det er behov for ekstra kunnskap innen psykiske lidelser og rus, kompetanse om kognitive utviklingsforstyrrelser i team som skal ta seg av disse pasientene. Det må legges til rette for god samhandling med øvrige helse- og omsorgstjenester. Forslag 4: Integrere oral helse i nasjonale folkehelsesatsinger og – kampanjer for å gjøre befolkningen i stand til å ivareta egen oral helse gjennom ulike faser av livet. Forslaget støttes, men det er viktig at man også er klar over at brede folkehelsetiltak ikke nødvendigvis treffer alle, og må tilpasses ulike diagnoser og ulik funksjon. Noen mennesker kan kjenne seg utelatt og glemt i nasjonale folkehelsesatsinger fordi tiltakene ikke passer til deres diagnose eller funksjonsnivå. Vi er kjent med at den største effekten på totaltallene oppnås ved universelle strategier, og at effekten av spissede tiltak er større for de med høy risiko. Det er likevel mange mennesker som lever med helseutfordringer i Norge. Man antar for eksempel at 300 000 personer lever med en av mellom 7000 og 8000 sjeldne diagnoser, i tillegg er det en rekke ikke-sjeldne funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer som kan kreve en annen tilnærming enn de vanlige folkehelsetiltakene. Forslag 5: Utrede hva som er nødvendig tannregulering for barn og unge, og innføre en rett til gratis nødvendig tannregulering for denne gruppen. Dette er i prinsippet et godt forslag, men en grundig utredning av hva som utgjør nødvendig tannregulering er essensielt. En slik utredning krever et godt forarbeid og utredning i dialog med aktuelle fagmiljø. Det kan fortsatt være utfordringer knyttet til finansiering og kompetanseheving som må løses for å sikre at også pasienter med behov for ekstra tid og ressurser får et adekvat tilbud. Vi vet, som et eksempel, at barn og unge med intellektuelle funksjonsnedsettelser som gruppe ofte har de største bittavvikene og behandlingsbehovene, men likevel sjelden blir henvist for kjeveortopedisk utredning og behandling (Arntsen et al, 2025). Nødvendig kjeveortopedi bør inkludere forebygging og korreksjon av bittanomalier eller funksjonsforstyrrelser som kan føre til helseproblemer, smerte, eller påvirke tyggefunksjon og estetikk. Det er spesielt viktig å styrke støtten til interseptiv kjeveortopedi, dvs. tidlig behandling der man utnytter barnets vekst for å forenkle behandlingen og unngå større behandlingsbehov senere. Denne behandlingen har ikke vært en del av Helfo-refusjonsordningen, til tross for at den kan være avgjørende for å hindre videreutvikling av bittavvik. Bittanomalier kan ha en betydelig innvirkning på livskvalitet, selvtillit og psykologisk velvære. En nylig studie viser at omtrent 9,7 % av barna blir mobbet på grunn av bittfeil.Dette tallet kan være høyere for barn som har andre utfordringer i tillegg (DiBiase et al., 2024). Vi har merket oss at det 1. januar 2025 ble innført en ny ordning for dekning av utgifter til kjeveortopedisk behandling av pasienter med leppe-kjeve-ganespalte (LKG) og craniofaciale tilstander uten at alle aktuelle fagmiljø var involvert i forarbeidene. Dette har gitt noen paradoksale effekter, som at spesialisthelsetjenesten har fått ansvar for å finansiere behandling av pasienter de ikke har kontakt med. Videre er midlene som er tilført ordningen (ca 18 millioner kroner) fordelt på alle landets helseforetak, mens miljøene er regionale (LKG, Bergen og Oslo) og nasjonale (Craniofacialt team, Oslo). Forslag 6: Utvide den offentlige tannhelsetjenestens ansvar for pasienter med særskilte behov. Vi viser til innspill til forslagene over og understreker at dette er krevende. Vi er bekymret for at et utvidet ansvar for Den offentlige tannhelsetjenesten vil medføre at tannpleiere benyttes i enda større grad som førstelinje, selv om det også i mange tilfeller vil være behov for tannlege og tannlegespesialister i diagnostikk og behandlingsplanlegging. Vi ser at tannpleiere er viktige i forebyggende arbeid og i oppfølging av enkeltbrukere, men det er også viktig at man erkjenner begrensningene. God diagnostikk legger grunnlaget for all videre behandling, og for de pasientene som har særskilte behov er det ofte nødvendig med kommunikasjon med leger, fysioterapeuter, logopeder, ernæringsfysiologer og andre som jobber rundt pasienten. Tannpleier og tannleger kan ulike ting og bør utfylle hverandre. Vi ser også et behov for odontologisk kompetanse på, eller tett på, øverste ledernivå for å skape de gode løsningene. Vi har sett at når ledere har for stort fokus på standardisering av tilbud i tannhelsetjenesten kan det føre til mindre rom for nødvendige, persontilpassede løsninger for disse pasientene. Forslag 7: Gi den offentlige tannhelsetjenesten ansvaret for tverrfaglig psykolog- og tannhelsetilbud til tortur- og overgrepsofre og personer med alvorlig angst for tannbehandling (TOO ordningen). Vi er også her bekymret for at det blir veldig ressurskrevende å overføre hele dette ansvaret til Det offentlige delen av tjenesten, som allerede strever med kapasitet. En del av pasientene som har denne typen problematikk vil kunne få et bedre tilbud i en sykehustannklinikk. Vår erfaring ved Lovisenberg diakonale sykehus, som har stor aktivitet innen psykisk helsevern, er at mange pasienter med psykiske og/eller ruslidelser også tilhører gruppen som er utsatt for tortur eller overgrep. Disse har, slik vi forstår det, ikke et tilbud i TOO ordningen per i dag. Vi mener det er viktig at disse pasientenes tilbud også styrkes. Når pasientene er i behandling i spesialisthelsetjenesten for sine psykiske helseutfordringer kommer de ofte i en posisjon der de settes i stand til å motta tannbehandling, både ved at de tilfriskner, men også ved at det etableres et godt samarbeid med fagpersoner i psykisk helsevern. For mange vil det også være behov for behandling i narkose for å avhjelpe smerte og infeksjon før man starter på en videre tilnærming til behandlingen. Forslag 8: Innlemme orale helsetjenester i spesialisthelsetjenesten der det er en nødvendig og integrert del av behandlingen. Som beskrevet over mener vi dette er et viktig forslag. Munnhelse er en del av en helhetlig helse, og i dag er det for lite samhandling mellom de som jobber med oral helse og annen helse. Det gjelder for mennesker med både alvorlige somatiske og psykiske lidelser. Vi mener orale helsetjenester i spesialisthelsetjenesten må driftes som andre avdelinger/klinikker i sykehus, der de bidrar i et behandlingsløp når pasienter har alvorlige munnhulelidelser, der det er en økt medisinsk risiko ved å gjennomføre behandling utenfor sykehus eller behov for tverrfaglig samarbeid med andre fagfolk i spesialisthelsetjenesten. Orale helsetjenester i spesialisthelsetjenesten må sikres god finansiering på lik linje med andre tjenester i spesialisthelsetjenesten. En sykehustannklinikk bør likevel ikke være til erstatning for et tilbud i primærhelsetjenesten, men bidra i perioder eller ved behandling etter henvisning. Behandling på laveste effektive nivå bør fortsatt være et viktig prinsipp. Forslag 9. Alle skal ha rett til akutt tannhelsehjelp. Forslaget støttes. Det nevnes i utredningen at man i denne sammenhengen «må avtale(s) hvordan det skal gis tannbehandling i narkose, både ved akutte skader og ved planlagt behandling». TAKO-senteret mener det i alle fall ved akutte problemstillinger og for behandling av pasienter med økt risiko ved narkosebehandling bør være et tilbud som er en integrert del av spesialisthelsetjenesten slik at ansvaret er plassert i en enhetlig linje. Forslag 10. Utvide dagens frikort for helsetjenester til å omfatte egenandeler for nødvendige tannhelsetjenester. Opprette et eget frikort for tannhelsetjenester som en overgangsordning. TAKO-senteret støtter at nødvendige tannhelsetjenester inkluderes i den eksisterende frikortordningen. Vi ønsker ikke et eget frikort for tannhelsetjenester, da det ikke understøtter en helhetlig helsetjeneste som inkluderer oral helse. Vi mener det er viktig at nødvendige tannhelsetjenester behandles som andre nødvendige helsetjenester, også når det kommer til finansiering. Forslag 11 A. Innføre prisregulering ved offentlig finansiering av tannhelsetjenester og utrede hvordan en slik regulering bør utformes. Forslag 11 B. Utrede prisregulering for tannhelsetjenester ved utvidelse av offentlig finansiering. TAKO-senteret ser at det kan være et behov for å innføre en prisregulering dersom man skal øke det offentliges ansvar for tannhelsetjenesten. Det kan likevel være at å innføre dette uten en utredning først kan gi noen utilsiktede effekter, slik at vi støtter forslag 11B. Forslag 12. Videreutvikle og gjenåpne prisportal for tannhelsetjenester ved innhenting av priser via Kommunalt pasient- og brukerregister. TAKO-senteret har lite erfaring med prisportalen, men merker oss at de fleste tannleger mener denne portalen ikke fungerte godt. Forslag 13. Videreutvikle kvalitetsindikatorer for tannbehandling og gjøre dem offentlig tilgjengelig. Forslaget støttes, og vi viser til kommentar under forslag 2. Forslag 14. Etablere kvalitetsregistre for tannbehandling. Forslaget støttes. Vi foreslår også at det arbeides for å få inn data om oppfølging av tannhelsetjenesten i andre kvalitetsregistre i helsetjenesten, spesielt registre som samler informasjon om sammensatte diagnoser. Flere av disse har kvalitetsindikatorer som måler hvordan pasientene følges opp i ulike deler av tjenesten. Forslag 15. Øke tannhelsetjenestens regionale kompetansesentres bistand til privat tannhelsetjeneste . TAKO-senteret har ikke innspill til dette forslaget. Forslag 16. Legge til rette for systematisk kvalitetsarbeid i tannklinikk basert på KPR-data. TAKO-senteret støtter forslaget. Det må legges til rette for at data kan kobles opp mot andre data som samles inn i helsetjenesten. Forslag 17. Utvikle kunnskapsstøttesystem og prioriteringsveiledere for tannhelsetjenesten. Forslaget støttes. Vi viser til at det er gjort et stort arbeid allerede med å utvikle en Nasjonal faglig retningslinje om Tannhelsetjenester til barn og unge 0-20 år. Forslag 18. Styrke praksisnær forskning på oral helse og tannhelsetjenester. Forslaget støttes. Forslag 19. Sikre at tannhelsetjenestens kompetansesentre får en regional funksjon og er landsdekkende. Forslaget støttes. Vi tenker man også bør vurdere å lage kunnskapsstøttesystemer og prioriteringsveiledere for kompetansesentrene. TAKO-senteret har en nasjonal funksjon og kommer i kontakt med pasienter fra hele Norge. Vi ser organisering og prioriteringen i kompetansesentrene ikke er enhetlig, noe som kan utfordre likeverdigheten. Forslag 20 A. Overføre tannhelsetjenestens regionale kompetansesentre til de regionale helseforetakene (flertallsforslag). Forslag 20 B. Overføre tannhelsetjenestens regionale kompetansesentre til tannhelsetjenesten ved tannhelseforetak (mindretallsforslag). Forslag 20 C. Overføre tannhelsetjenestens regionale kompetansesentre til den offentlige tannhelsetjenesten (mindretallsforslag). TAKO-senteret mener det må utredes videre hvor ansvaret for kompetansesentrene bør ligge. Det er viktig at det legges til rette for samhandling mellom kompetansesentrene og spesialisthelsetjenesten, og vi er usikre på om det lar seg løse best med forslag 20A eller 20B. Vi støtter ikke forslag 20C. Forslag 21: Lovregulere et sørge for-ansvar for praksis i utdanningene. Med en eventuell lovregulering av praksis i utdanningene må det også følge med ressurser slik at studentene får god veiledning. Forslag 22. Lovregulere et medvirkningsansvar for kommunal sektor for forskning i tannhelsetjenesten. Forslaget støttes. Forslag 23. Styrke tannhelsetjenestens arbeid med å avdekke vold, overgrep og sykdom. TAKO-senteret støtter forslaget og viser til øvrige kommentarer om ressurser og samhandling. For de pasientene vi møter på TAKO-senteret er dette forslaget særlig viktig. Vi møter mange pasienter med utviklingshemming i ulik grad, og man vet at denne gruppen er mer utsatt for fysiske og psykiske overgrep, omsorgssvikt og tvang enn andre. Vi vet også at slike traumatiske opplevelser gjør større skade hos denne gruppen og sjeldnere avdekkes. Her kan tannhelsetjenesten spille en viktig rolle. Når inntil 3% av befolkningen har en utviklingshemming utgjør det også en relativt stor risikogruppe (Kildahl et al, 2024). Avdekking og videre behandling i denne gruppen krever igjen kompetanse og erfaring. Forslag 24. Regulere tannhelsetjenestens samarbeid med barneavdelingene i de regionale helseforetakene, barnevernet og Statens Barnehus. Forslaget støttes. Forslag 25. Utrede digitale systemer for henvisning innad i tannhelsetjenesten og til alle deler av helse- og omsorgstjenesten. TAKO-senteret støtter forslaget. Forslag 26. Gi tannhelsetjenesten økt tilgang til digitale verktøy. TAKO-senteret støtter forslaget. Forslag 27. Utarbeide retningslinjer for tannhelsetjenestens plikt til å informere om klagemuligheter etter behandling. Forslaget støttes. Forslag 28. Utrede om det er behov for å styrke tilsynet med tannhelsetjenesten. Forslaget støttes. Forslag 29. Innføre rett til en ny vurdering av tannhelsetilstand. Forslaget støttes. Forslag 30. Innføre hjemmel for å dele opplysninger om behov for tannhelsetjenester med den offentlige tannhelsetjenesten . Forslaget støttes. Forslag 31. Inkludere den offentlige tannhelsetjenesten i helsefelleskapene. Forslaget er viktig og støttes fullt ut. Helsefelleskapene skal bidra til å strukturere samarbeid på ulike nivå og skal prioritere barn og unge, alvorlig psykisk syke, pasienter med flere kroniske lidelser og skrøpelige eldre skal prioriteres og oral helse har sin naturlige plass her. Forslag 32. Innføre lovpålagte samarbeidsavtaler mellom den offentlige tannhelsetjenesten og øvrige helse- og omsorgstjenester. Som utvalget også skriver, er dette avhengig av hvilket forvaltningsnivå hele tjenesten legges til. Det er viktig å understreke at tannhelsetjenesten også kan ha viktige bidrag inn mot andre sektorer, som skole- og barnehage. En god munnhelse inkluderer god funksjon, ikke bare friske tenner og slimhinner. Det vil derfor kunne være behov for samarbeidsavtaler med andre tjenester, og vi nevner spesielt pedagogisk– psykologisk tjeneste (PPT). Forslag 33. Tydeliggjøre den offentlige tannhelsetjenestens ansvar for samordning og styring ved kriser og tydeliggjøre den private tannhelsetjenestens plikt til å delta. Forslaget støttes. Forslag 34. Utrede behov for studieplasser for tannhelsepersonell i Norge. Forslaget støttes. Forslag 35. Styrke arbeidet med sambruk av personell i kommunene, særlig av tannpleiere, overfor barn og unge samt grupper med særskilt behov. Vi støtter i utgangspunktet at tannpleiere bør ha en viktig rolle i det forebyggende arbeidet i kommunene. De har viktig kompetanse innen folkehelse, og kan bidra til det brede forebyggende arbeidet i tillegg til å legge til rette for mer spissede tilbud til grupper med særskilte behov. Men, vi vil også peke på vår kommentar til forslag seks om at det er nettopp forebyggende tiltak som er tannpleiernes styrke. Innenfor diagnostikk, særlig i kontakt med de mest sammensatte pasientene, må det være tannlege i teamet. Ingen pasienter, og spesielt ikke de med særskilte behov, bør utelukkende tilsees av tannpleiere, slik det er i deler av dagens tjeneste. Samhandling er igjen stikkord. Forslag 36. Styrke tilsyn med private tannhelsetilbydere for å sikre etterlevelse i henhold til rammene for utøvelse av privat virksomhet. Forslaget støttes. Forslag 37. Innføre lovfestet krav for private tannhelsetilbydere om å søke konsesjoner for klinikkdrift og forslag 38 Innføre lovfestet krav for private tannhelsetilbydere om å søke konsesjoner for eierskap av tannklinikk TAKO-senteret ser behovet for en oversikt over tilbydere av tannhelsetjenester, ikke minst er dette viktig i en beredskapssituasjon. Vi ser også behovet for bedre styring av tjenestene, med mål om bedre spredning og likeverdighet. Likevel støtter vi ikke at det skal innføres andre regler for tannhelsetjenesten enn for øvrige helsetjenester all den tid målet med utredningen er å harmonisere tannhelsetjenesten med øvrige helsetjenester. Forslag 39. Samle tannhelsedata i Kommunalt pasient- og brukerregister, og Norsk pasientregister og analysere innrapporterte data. Forslaget støttes Forslag 40. Tydeliggjøre den offentlige tannhelsetjenestens overordnede ansvar for å tilby tannhelsetjenester til befolkningen, inkludert ansvar for folkehelsearbeid, beredskap og dimensjonering av tannhelsetjenesten. Forslaget støttes, men vi viser til tidligere kommentarer om ressurser og kompetanse. Referanser Arntsen T, Axelsson S, Sun Y-Q, Nordgarden H, Vandevska-Radyunovic V. Ortohodontic treatment of patients with disabilities in Norway; A survey among orthodontists. Spec Care Dentist. 2025;45:e70003 DiBiase A, Cox Z, Rea M, Gonidis, L, Cameron L, Rutland A. Prevalence and nature of bullying in schoolchildren aged 10-14 years and its association with malocclusion: A cross-sectional study in the South East of the UK, J Orthod. 2024;51:258-69. Friedlander L, Berdal A, Cormier-Daire V, Lyonnet S, Garcelon N. Determinants of dental care use in patients with rare diseases: a qualitative exploration. BMC Oral Health.2023;23. Available from: http://dx.doi.org/10.1186/s12903-023-03048-1 Kildahl AN, Berggren T, Rønneberg A, Molnes CSY, Nordgarden H. A call for trauma- informed dental care for individuals with intellectual disabilities. Spec Care Dentist. 2024;44:1126-34. Pradhan A. Interdisciplinary Mobile Dental Service For People With Special Needs. International Dental Journal. 2023;73:S18. På vegne av TAKO-senteret Hilde Nordgarden, avdelingsleder Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
