Høring av forslag om å utvide deltakelsen i det kvoteregulerte fisket etter kongekrabbe
Vi viser til departementets høringsbrev av 09. juli 2019.
Nærings- og fiskeridepartementet har sendt på høring et forslag om å utvide deltakelsen i det kvoteregulerte fiske etter kongekrabbe i det kvoteregulerte området øst for 26 grader øst i Øst-Finnmark. Forslaget er at fartøy fra alle kommunene i Finnmark som oppfyller vilkårene for å delta, skal få delta i dette kvoteregulerte fisket. Rødt Finnmark og Troms har viktige merknader til dette forslaget, og vil fraråde at forlaget blir vedtatt. Vi ber om at forslaget trekkes tilbake.
Selve høringsforslaget har et svært lite opplysende innhold. Vi vil først og fremst peke på at høringsforslaget ikke inneholder noen begrunnelser for forslaget. Det er bemerkelsesverdig så lenge prinsippet for kongekrabbefisket har vært at de som er rammet av krabbens ødeleggelse i sine fiskefelt, skal få fordelen av å kunne fiske krabbe. De som er mest rammet er fortsatt fiskerne fra Øst-Finnmark. Det som kan komme i nærheten av en begrunnelse i høringen er at inntektene på krabbefiske er høye.
Det sies at kongekrabben er en verdifull ressurs som oppnår høy pris i markedet, at en hel kongekrabbekvote kan fiskes på få ukers fiskeriaktivitet, og at en full kvote har en førstehåndsverdi på kr 390 910. Når departementet her fremholder god lønnsomhet som begrunnelse for å utvide deltakelsen til det kvoteregulerte kongekrabbefisket, er det et nytt, og ikke utredet forvaltningsprinsipp. Det er dessuten ikke alle som har krabbekvote som har full kvote og som derved heller ikke oppnår den verdien høringsbrevet nevner.
I høringsbrevet er det referert til Meld. St. 17 (2014-2015) Evaluering av forvaltningen av kongekrabbe. Blant annet refereres følgende fra evalueringsmeldinga: «(...) at deltakelsen ikke kunne øke av hensyn til å opprettholde lønnsomheten i kongekrabbefisket.» Det er ikke fremkommet noen ny dokumentasjon etter at Meld. St 17 (2014-2015) ble lagt frem, som skulle tilsi at flere enn de registrerte fiskerne i Øst-Finnmark, Nordkapp, Porsanger og Måsøy, og som tilfredsstiller dagens vilkår for deltakelse i det kvoteregulerte fisket etter kongekrabbe, fortsatt skal gjøre det.
Som departementet sier, ville dette forslaget ha redusert inntekten pr kvote med 18% i 2019 dersom de 179 fartøyene i Vest-Finnmark skulle deltatt. For 2018 var kvotestørrelsen 3,07 tonn og for 2019 er den redusert til 1,94 tonn. Kvotene for 2020 er ennå ikke fastsatt, men sannsynligheten er tilstede for at kvotene blir ennå lavere, noe som framgikk av framlegg fra Havforskningsinstituttet på årets høringsmøte for krabbefiske i Vadsø den 29. august. Dette innebærer langt lavere årsinntekt for fiskerne i Øst-Finnmark, også uten økning av antallet deltakere. Dersom det blir grunnlag for økning av samlet krabbekvote, bør eventuell økning i deltakelse skje ved inkludering av båter under 6 m. At denne båtgruppen ble tatt ut, har særlig rammet de sjøsamiske fjordfiskerne i Øst-Finnmark.
Et annet moment som ikke er drøftet i høringsbrevet, er spørsmålet om brukskollisjoner. Når så mange båter vurderes tatt inn i fiske etter krabbe i det kvoteregulerte området, burde dette vært vurdert, både av hensyn til krabbefiske og tradisjonelt fiske.
For forvaltninga av kongekrabbe er det ikke etablert noen grense mellom dagens Finnmark og Troms, eller lenger sør langs kysten. Det er derfor ikke noen saklig grunnlag for at en ny gruppe fiskere, begrenset til de 179 båtene i de resterende kommunene i Vest-Finnmark, skal delta i det kvoteregulerte kongekrabbefisket i Øst-Finnmark. Fiskere fra Nord-Troms og videre vestover vil ved en slik ordning kunne hevde like stor rett til å kunne delta i det kvoteregulerte fisket øst for Nordkapp.
Det er i dag fritt fiske etter kongekrabbe vest for Nordkapp. Havforskningsinstituttet orienterte på høringsmøtet i august at dette fisket har holdt krabbebestanden nede der. Dersom skadeomfanget på fiskeredskap, og redusert mengde villfisk blir av samme omfang som i Øst-Finnmark, og det blir grunnlag for kvoteregulering også vest for Nordkapp, bør det naturligvis gjennomføres nye forvaltningsmessige tiltak.
Troms Rødt og Finnmark Rødt ber på denne bakgrunn det kongelige nærings- og fiskeridepartementet om ikke å endre dagens regler for deltakelse i det kvoteregulerte fisket etter kongekrabbe i Øst-Finnmark.
Finnmark/Troms 24.09.2019
Finnmark Rødt Troms Rødt
Randi Berit Sjølie Jens Ingvald Olsen
Nærings- og fiskeridepartementet har sendt på høring et forslag om å utvide deltakelsen i det kvoteregulerte fiske etter kongekrabbe i det kvoteregulerte området øst for 26 grader øst i Øst-Finnmark. Forslaget er at fartøy fra alle kommunene i Finnmark som oppfyller vilkårene for å delta, skal få delta i dette kvoteregulerte fisket. Rødt Finnmark og Troms har viktige merknader til dette forslaget, og vil fraråde at forlaget blir vedtatt. Vi ber om at forslaget trekkes tilbake.
Selve høringsforslaget har et svært lite opplysende innhold. Vi vil først og fremst peke på at høringsforslaget ikke inneholder noen begrunnelser for forslaget. Det er bemerkelsesverdig så lenge prinsippet for kongekrabbefisket har vært at de som er rammet av krabbens ødeleggelse i sine fiskefelt, skal få fordelen av å kunne fiske krabbe. De som er mest rammet er fortsatt fiskerne fra Øst-Finnmark. Det som kan komme i nærheten av en begrunnelse i høringen er at inntektene på krabbefiske er høye.
Det sies at kongekrabben er en verdifull ressurs som oppnår høy pris i markedet, at en hel kongekrabbekvote kan fiskes på få ukers fiskeriaktivitet, og at en full kvote har en førstehåndsverdi på kr 390 910. Når departementet her fremholder god lønnsomhet som begrunnelse for å utvide deltakelsen til det kvoteregulerte kongekrabbefisket, er det et nytt, og ikke utredet forvaltningsprinsipp. Det er dessuten ikke alle som har krabbekvote som har full kvote og som derved heller ikke oppnår den verdien høringsbrevet nevner.
I høringsbrevet er det referert til Meld. St. 17 (2014-2015) Evaluering av forvaltningen av kongekrabbe. Blant annet refereres følgende fra evalueringsmeldinga: «(...) at deltakelsen ikke kunne øke av hensyn til å opprettholde lønnsomheten i kongekrabbefisket.» Det er ikke fremkommet noen ny dokumentasjon etter at Meld. St 17 (2014-2015) ble lagt frem, som skulle tilsi at flere enn de registrerte fiskerne i Øst-Finnmark, Nordkapp, Porsanger og Måsøy, og som tilfredsstiller dagens vilkår for deltakelse i det kvoteregulerte fisket etter kongekrabbe, fortsatt skal gjøre det.
Som departementet sier, ville dette forslaget ha redusert inntekten pr kvote med 18% i 2019 dersom de 179 fartøyene i Vest-Finnmark skulle deltatt. For 2018 var kvotestørrelsen 3,07 tonn og for 2019 er den redusert til 1,94 tonn. Kvotene for 2020 er ennå ikke fastsatt, men sannsynligheten er tilstede for at kvotene blir ennå lavere, noe som framgikk av framlegg fra Havforskningsinstituttet på årets høringsmøte for krabbefiske i Vadsø den 29. august. Dette innebærer langt lavere årsinntekt for fiskerne i Øst-Finnmark, også uten økning av antallet deltakere. Dersom det blir grunnlag for økning av samlet krabbekvote, bør eventuell økning i deltakelse skje ved inkludering av båter under 6 m. At denne båtgruppen ble tatt ut, har særlig rammet de sjøsamiske fjordfiskerne i Øst-Finnmark.
Et annet moment som ikke er drøftet i høringsbrevet, er spørsmålet om brukskollisjoner. Når så mange båter vurderes tatt inn i fiske etter krabbe i det kvoteregulerte området, burde dette vært vurdert, både av hensyn til krabbefiske og tradisjonelt fiske.
For forvaltninga av kongekrabbe er det ikke etablert noen grense mellom dagens Finnmark og Troms, eller lenger sør langs kysten. Det er derfor ikke noen saklig grunnlag for at en ny gruppe fiskere, begrenset til de 179 båtene i de resterende kommunene i Vest-Finnmark, skal delta i det kvoteregulerte kongekrabbefisket i Øst-Finnmark. Fiskere fra Nord-Troms og videre vestover vil ved en slik ordning kunne hevde like stor rett til å kunne delta i det kvoteregulerte fisket øst for Nordkapp.
Det er i dag fritt fiske etter kongekrabbe vest for Nordkapp. Havforskningsinstituttet orienterte på høringsmøtet i august at dette fisket har holdt krabbebestanden nede der. Dersom skadeomfanget på fiskeredskap, og redusert mengde villfisk blir av samme omfang som i Øst-Finnmark, og det blir grunnlag for kvoteregulering også vest for Nordkapp, bør det naturligvis gjennomføres nye forvaltningsmessige tiltak.
Troms Rødt og Finnmark Rødt ber på denne bakgrunn det kongelige nærings- og fiskeridepartementet om ikke å endre dagens regler for deltakelse i det kvoteregulerte fisket etter kongekrabbe i Øst-Finnmark.
Finnmark/Troms 24.09.2019
Finnmark Rødt Troms Rødt
Randi Berit Sjølie Jens Ingvald Olsen