Det vises til Justis- og beredskapsdepartementets høringsbrev 24. juni 2019 (ref. 19/3072) med forslag til endringer i salær- og stykkprisforskriften knyttet til godtgjøring av arbeid med anke.
Høyesterett har ingen merknader til de konkrete endringsforslagene. Høyesterett vil imidlertid foreslå at det klargjøres i salærforskriften hvilken instans som skal behandle salærkrav for etterarbeid i form av arbeid med anke og anketilsvar ved anke over dom.
Det nevnes først at salærforskriften ifølge dens § 1 første ledd i.f. ikke gjelder i straffesaker for Høyesterett. Dette har Høyesterett forstått slik at forskriften gjelder for ankeutvalget, men ikke i avdeling. Høyesterett har likevel bestemt at forskriften skal gjelde også i avdeling, med visse tilpasninger.
Salærforskriften § 4 første ledd bestemmer at salær «fastsettes av den rett som har hatt saken til behandling», men dette gir ikke svar på hvilken instans som skal honorere etterarbeid i form av anke og tilsvar ved anke over dom. I straffesaker var det frem til 2009 praksis for at Høyesterett behandlet slike krav etter salærforskriften § 10. Justisdepartementet endret imidlertid kommentarene til salærforskriften med virkning fra 1. februar 2009, og i departementets orienteringsbrev av 28. januar 2009 het det: «Siste avsnitt i kommentarene til § 10 er endret ved at annet punktum er fjernet. Dette innebærer at også salær for etterarbeid i straffesaker hvor anke til lagmannsretten blir avvist eller nektet fremmet, skal behandles av tingretten, jf. første ledd.» Selv om det kun var tingrettene og lagmannsrettene som ble omtalt her, reiste dette spørsmål om Høyesteretts praksis kunne og burde opprettholdes. Høyesterett endret derfor sin praksis etter 2009. Siden den gang har Høyesterett lagt til grunn følgende om honorering av etterarbeid i form av anke og tilsvar ved anke over dom:
1 . Høyesterett avgjør salærkravet hvor anken tillates fremmet for Høyesterett, forutsatt at det ikke er anvendt stykkpris i lagmannsretten, jf. punkt 3 nedenfor.
2. Lagmannsretten avgjør salærkravet hvor anken ikke tillates fremmet for Høyesterett.
3. Lagmannsretten avgjør også salærkravet i saker hvor det er anvendt stykkpris i lagmannsretten, uavhengig av om anken til Høyesterett tillates fremmet eller ikke. Salær for etterarbeid er inkludert i stykkprisen, jf. stykkprisforskriften § 2 andre ledd jf. salærforskriften § 10 tredje ledd. Utbetaling ut over stykkprisen forutsetter at lagmannsretten gjør unntak etter stykkprisforskriften § 11.
Høyesterett vil foreslå at dette innarbeides i forskriften eller kommentaren.
Den ovennevnte praksisen knytter seg til salærkrav for arbeid med både anke og anketilsvar. Så vidt vi forstår endringsforslaget, vil arbeid med anketilsvar fortsatt omfattes av «etterarbeid» som godtgjøres med inntil to timer. Høyesterett antar at den ovennevnte praksisen ikke er til hinder for at lagmannsrettene honorerer annet etterarbeid som er uavhengig av anke til Høyesterett, for eksempel når forsvarer krever to timer etterarbeid i form av orientering til domfelte om dommen mv. Høyesterett har ikke ment å legge opp til at forsvareren må vente med å sende inn slike salærkrav til det avklart om dommen blir anket til Høyesterett og hva som eventuelt blir utfallet av ankesilingen.
Høyesterett har ingen merknader til de konkrete endringsforslagene. Høyesterett vil imidlertid foreslå at det klargjøres i salærforskriften hvilken instans som skal behandle salærkrav for etterarbeid i form av arbeid med anke og anketilsvar ved anke over dom.
Det nevnes først at salærforskriften ifølge dens § 1 første ledd i.f. ikke gjelder i straffesaker for Høyesterett. Dette har Høyesterett forstått slik at forskriften gjelder for ankeutvalget, men ikke i avdeling. Høyesterett har likevel bestemt at forskriften skal gjelde også i avdeling, med visse tilpasninger.
Salærforskriften § 4 første ledd bestemmer at salær «fastsettes av den rett som har hatt saken til behandling», men dette gir ikke svar på hvilken instans som skal honorere etterarbeid i form av anke og tilsvar ved anke over dom. I straffesaker var det frem til 2009 praksis for at Høyesterett behandlet slike krav etter salærforskriften § 10. Justisdepartementet endret imidlertid kommentarene til salærforskriften med virkning fra 1. februar 2009, og i departementets orienteringsbrev av 28. januar 2009 het det: «Siste avsnitt i kommentarene til § 10 er endret ved at annet punktum er fjernet. Dette innebærer at også salær for etterarbeid i straffesaker hvor anke til lagmannsretten blir avvist eller nektet fremmet, skal behandles av tingretten, jf. første ledd.» Selv om det kun var tingrettene og lagmannsrettene som ble omtalt her, reiste dette spørsmål om Høyesteretts praksis kunne og burde opprettholdes. Høyesterett endret derfor sin praksis etter 2009. Siden den gang har Høyesterett lagt til grunn følgende om honorering av etterarbeid i form av anke og tilsvar ved anke over dom:
1 . Høyesterett avgjør salærkravet hvor anken tillates fremmet for Høyesterett, forutsatt at det ikke er anvendt stykkpris i lagmannsretten, jf. punkt 3 nedenfor.
2. Lagmannsretten avgjør salærkravet hvor anken ikke tillates fremmet for Høyesterett.
3. Lagmannsretten avgjør også salærkravet i saker hvor det er anvendt stykkpris i lagmannsretten, uavhengig av om anken til Høyesterett tillates fremmet eller ikke. Salær for etterarbeid er inkludert i stykkprisen, jf. stykkprisforskriften § 2 andre ledd jf. salærforskriften § 10 tredje ledd. Utbetaling ut over stykkprisen forutsetter at lagmannsretten gjør unntak etter stykkprisforskriften § 11.
Høyesterett vil foreslå at dette innarbeides i forskriften eller kommentaren.
Den ovennevnte praksisen knytter seg til salærkrav for arbeid med både anke og anketilsvar. Så vidt vi forstår endringsforslaget, vil arbeid med anketilsvar fortsatt omfattes av «etterarbeid» som godtgjøres med inntil to timer. Høyesterett antar at den ovennevnte praksisen ikke er til hinder for at lagmannsrettene honorerer annet etterarbeid som er uavhengig av anke til Høyesterett, for eksempel når forsvarer krever to timer etterarbeid i form av orientering til domfelte om dommen mv. Høyesterett har ikke ment å legge opp til at forsvareren må vente med å sende inn slike salærkrav til det avklart om dommen blir anket til Høyesterett og hva som eventuelt blir utfallet av ankesilingen.