Departementet foreslår å endre salærforskriften § 10 første ledd, slik at ankeskriving skilles ut fra etterarbeidet.
Forslaget inneholder to alternativer: Alternativ 1 foreslår at «Forsvarers utferdigelse av ankeerklæringen godtgjøres med et tillegg på inntil fire timer» . Alternativ 2 foreslår at «Dersom etterarbeidet har omfattet utferdigelse av ankeerklæring, kan det gis godtgjøring for inntil seks timer».
Oslo tingrett støtter alternativ 1. Dette alternativet forutsetter at det fremgår av timelisten hvor mye tid som er brukt på ankeerklæringen og hvor mye tid som er brukt på annet etterarbeid. Dette skillet vil det gjøre lettere for retten å foreta en vurdering av om hver arbeidstype har vært «rimelig og nødvendig», jf. salærforskriften § 7.
Under alternativ 2 vil forsvarer kunne samle etterarbeidet i én post på timelisten. Det vil gjøre vurderingen etter § 7 vanskeligere. Retten vil naturligvis kunne be om en oppdeling dersom det ikke allerede er gjort, men det vil forsinke salærvurderingen.
Under begge alternativer bør det presiseres hvilket arbeid som er ment å falle inn under «utferdigelse av ankeerklæring». Det er f.eks. uklart om et klientmøte om ankespørsmålet er etterarbeid eller arbeid med ankeskriving. Utferdigelse av anketilsvar ved påtalemyndighetens anke er etter ordlyden ikke omfattet. Oslo tingrett mener departementet bør vurdere det.
Videre vil det være en utfordring ved salærvurderingen at tingretten, som den salærfastsettende myndighet, sjelden ser ankeerklæringene. Det bør være en forutsetning at den vedlegges salæroppgaven.
Forslagene bruker begrepet «utferdigelse av ankeerklæring», mens forslaget i stykkprisforskriften § 7 bruker «utferdigelse av skriftlig ankeerklæring eller støtteskriv til anke». Oslo tingrett foreslår at ordlyden harmoniseres.
Oslo tingrett slutter seg til departementers vurdering i pkt. 2.2.3, herunder at innslagspunktet bør knyttes til antall rettstimer og ikke antall rettsdager.
En stykkprisordning vil nødvendigvis medføre at forsvarer i enkelte saker vil få betalt for et høyere timeforbruk enn den tid som faktisk er medgått, mens stykkprissatsen i andre saker ikke vil kompensere fullt ut for det faktiske timeforbruk. Det er viktig å finne et rimelig balansepunkt for å sikre stykkprisordningens intensjon og unngå at salær etter medgått tid blir den praktiske hovedregelen.
Det er vanskelig å si noe sikkert om det foreslåtte innslagspunktet sikrer denne balansen uten å ha gjort noen erfaringer. Med forbehold om det virker innslagspunktet rimelig balansert.
Forslaget inneholder to alternativer: Alternativ 1 foreslår at «Forsvarers utferdigelse av ankeerklæringen godtgjøres med et tillegg på inntil fire timer» . Alternativ 2 foreslår at «Dersom etterarbeidet har omfattet utferdigelse av ankeerklæring, kan det gis godtgjøring for inntil seks timer».
Oslo tingrett støtter alternativ 1. Dette alternativet forutsetter at det fremgår av timelisten hvor mye tid som er brukt på ankeerklæringen og hvor mye tid som er brukt på annet etterarbeid. Dette skillet vil det gjøre lettere for retten å foreta en vurdering av om hver arbeidstype har vært «rimelig og nødvendig», jf. salærforskriften § 7.
Under alternativ 2 vil forsvarer kunne samle etterarbeidet i én post på timelisten. Det vil gjøre vurderingen etter § 7 vanskeligere. Retten vil naturligvis kunne be om en oppdeling dersom det ikke allerede er gjort, men det vil forsinke salærvurderingen.
Under begge alternativer bør det presiseres hvilket arbeid som er ment å falle inn under «utferdigelse av ankeerklæring». Det er f.eks. uklart om et klientmøte om ankespørsmålet er etterarbeid eller arbeid med ankeskriving. Utferdigelse av anketilsvar ved påtalemyndighetens anke er etter ordlyden ikke omfattet. Oslo tingrett mener departementet bør vurdere det.
Videre vil det være en utfordring ved salærvurderingen at tingretten, som den salærfastsettende myndighet, sjelden ser ankeerklæringene. Det bør være en forutsetning at den vedlegges salæroppgaven.
Forslagene bruker begrepet «utferdigelse av ankeerklæring», mens forslaget i stykkprisforskriften § 7 bruker «utferdigelse av skriftlig ankeerklæring eller støtteskriv til anke». Oslo tingrett foreslår at ordlyden harmoniseres.
Oslo tingrett slutter seg til departementers vurdering i pkt. 2.2.3, herunder at innslagspunktet bør knyttes til antall rettstimer og ikke antall rettsdager.
En stykkprisordning vil nødvendigvis medføre at forsvarer i enkelte saker vil få betalt for et høyere timeforbruk enn den tid som faktisk er medgått, mens stykkprissatsen i andre saker ikke vil kompensere fullt ut for det faktiske timeforbruk. Det er viktig å finne et rimelig balansepunkt for å sikre stykkprisordningens intensjon og unngå at salær etter medgått tid blir den praktiske hovedregelen.
Det er vanskelig å si noe sikkert om det foreslåtte innslagspunktet sikrer denne balansen uten å ha gjort noen erfaringer. Med forbehold om det virker innslagspunktet rimelig balansert.