Høringssvar - forslag til ny lov om inn- og utførsel av varer og ny lov om tollavgift
Skattedirektoratet viser til Finansdepartementets høringsnotat 6. mai 2019 med forslag til ny lov om inn- og utførsel av varer og ny lov om tollavgift.
Direktoratet har i sitt arbeid med høringssvaret involvert relevante fagmiljøer i etaten. Mottatte innspill er innarbeidet i brevet her.
Vi vil innledningsvis bemerke at vi slutter oss til departementets forslag om å innta reglene om toll og vareførsel i to ulike lover. Vi er enige i at dette vil gi bedre struktur og oversikt i regelverket. Likevel ser vi at hensynet til bedre oversikt ikke alltid vil gjøre seg fullt ut gjeldende, da det vil være nødvendig å henvise til og forholde seg til bestemmelsene i begge lovene.
Direktoratet mener videre at den foreslåtte endring fra "toll" til "tollavgift" og fra "tollskyldner" til "tollavgiftspliktig" er klargjørende og i tråd med begrepsbruken i skatteforvaltningsloven. Se likevel vår kommentar til tollavgiftsloven § 2-3 når det gjelder midlertidig innførsel etter midlertidigforskriften (forskrift om avgiftsfri innførsel og midlertidig bruk av utenlandsregistrert motorvogn i Norge).
Vareførselsloven og tollavgiftsloven – merknader til merverdiavgift
Deklarant og avgiftssubjekt - levering av skattemelding for merverdiavgift
Det følger av forslaget at den som leverer en deklarasjon i eget navn, eller den som en deklarasjon blir levert på vegne av, skal anses som deklarant, jf. vareførselsloven § 1-4 bokstav c og tollavgiftsloven § 1-2 bokstav d.
Plikt til foreta tollbehandling av varer, blant annet deklarering av varer, er regulert i kapittel 3 i vareførselsloven. Hvem som kan levere deklarasjon følger av forslag til vareførselsloven § 3-3 Levering av deklarasjon : "Enhver som kan gi de opplysninger som er nødvendige for den valgte tollprosedyren, kan levere deklarasjonen." I henhold til tollavgiftsloven § 2-3 vil den som er deklarant være tollavgiftspliktig.
Den som er oppført som mottaker på tolldeklarasjonen er den som etter dagens merverdiavgiftsregelverk skal beregne og rapportere innførselsmerverdiavgiften i skattemeldingen en for merverdiavgift (mva-meldingen) i en av postene i del D, og kreve helt eller delvis fradrag i en av postene i del G. Den som er oppførte som mottakeren på tolldeklarasjonen er den som er legitimert eller kan dokumentere å ha rett til fradrag for innførselsmerverdiavgiften.
Vi anbefaler at reglene i merverdiavgiftsloven, vareførselsloven og tollavgiftsloven blir bedre samordnet slik at forholdet mellom deklarant og avgiftssubjekt blir klarere koordinert. Tolldeklarasjonen er en forutsetning for riktig avgiftsberegning for avgiftssubjekter, men det fordrer at deklarant og avgiftssubjekt er samme rettssubjekt.
Vi viser i denne sammenheng også til kommentaren til merverdiavgiftsloven § 11-1 nedenfor.
Rett til å egenrette og tollmyndighetens endringsadgang
Det foreslås en bestemmelse i vareførselsloven § 7-10 om at deklaranten kan endre opplysningene i en tidligere levert deklarasjon ved å levere en endringsmelding. Tilsvarende bestemmelse foreslås i tollavgiftsloven § 9-4. Endringsadgangen når det gjelder merverdiavgift, særavgifter og skatt fremgår av skatteforvaltningsloven § 9-4.
Dersom en deklarant som er registrert for merverdiavgift endrer opplysninger i tidligere levert tolldeklarasjon som har betydning for beregnet merverdiavgift, vil dette medføre plikt til å endre tidligere innsendt mva-melding.
Tilsvarende vil gjelder dersom tollmyndighetene endrer opplysningene i deklarasjonen, se forslag til vareførselsloven § 7-11 og tollavgiftsloven § 11-1. Tollmyndighetene vil da sende kontrollrapport/vedtak til skattemyndighetene.
Det er ikke lovfestet noen frist for tollmyndighetens adgang til å endre opplysningene etter vareførselsloven. Etter tollavgiftsloven er fristen til å endre regulert til 5 år, jf. § 11-2. Det bør vurderes om det skal tas inn en tilsvarende frist i vareførselsloven.
Vareførselsloven – merknader til særavgiftene
Det er ikke presisert i høringsnotatet hvorvidt begrepet særavgifter også er ment å inkludere motorvognavgifter. Skattedirektoratet har i det videre lagt til grunn at både motorvognavgifter og øvrige særavgifter omfattes av denne betegnelsen. Vi vil også bruke begrepet tilsvarende.
Departementet har foretatt en gjennomgang av grensesnittet mellom kapittel 5 i dagens tollov om tollfritak, og merverdiavgiftsloven kapittel 7 om fritak for beregning av merverdiavgift. Målsetningen for gjennomgangen er klargjøring og endring der det er nødvendig. En tilsvarende gjennomgang for særavgifter er ikke foretatt, og det fremgår av høringsnotatet at dette vil gjennomføres på et senere tidspunkt. Bakgrunnen for dette er den særlige regelverksstrukturen på særavgiftsområdet.
Direktoratet forstår denne omtalen slik at gjennomgangen er planlagt gjennomført før tollavgiftsloven og vareførselsloven trer i kraft, og våre merknader om reguleringen av særavgiftene er gitt ut i fra denne forståelsen.
Det foreslås ingen materielle endringer i vilkårene for fritak for særavgift. Det er i høringsnotatet vist til at fritak som foreslås flyttet til tollavgiftsforskriften også vil omfatte særavgifter, samt at avgiftplikten for særavgifter på linje med andre innførselsavgifter vil knytte seg til tollprosedyrer etter vareførselsloven. Direktoratet har også sett at fritak som omfatter særavgifter er foreslått flyttet til merverdiavgiftsloven. Slik vi ser det vil det derfor være nødvendig med nye henvisninger til både vareførselsloven, tollavgiftsloven og merverdiavgiftsloven for at forvaltningen av særavgiftene skal kunne harmonere med systematikken i det foreslåtte regelverket, og det materielle regelverket skal forbli uendret.
Særlig om forskrift 20. juni 1991 nr. 381 om avgiftsfri innførsel og midlertidig bruk av utenlandsregistrert motorvogn i Norge (midlertidigforskriften)
Midlertidigforskriften er i dag hjemlet i tolloven § 6-1 annet avsnitt bokstav a, merverdiavgiftsloven § 7-2 og motorkjøretøy- og båtavgiftsloven § 1.
Forskriften regulerer avgiftsfritak for både merverdiavgift, engangsavgift og toll ved innførsel av utenlandsregistrerte kjøretøy. Kjøretøy som innføres i tråd med forskriften er etter dagens regelverk også unntatt melde- og fremleggelsesplikten, deklarasjonsplikten og plikten til fortolling. Den nærmere reguleringen i forskriften har også vært lagt til grunn for praktiseringen av fritaket for midlertidig innførsel av HFK/PFK-gass etter særavgiftsvedtaket om HFK/PFK § 2 bokstav c nr. 4.
Midlertidigforskriften er bygget opp som en rekke fritak fra særavgiftsplikt ved midlertidig innførsel i tråd med forskriften. Systemet i den nye vareførselsloven innebærer at ved innførsel etter prosedyren midlertidig innførsel jf. utkast til vareførselslov § 4-6 vil det ikke oppstå avgiftplikt for innførselsavgifter. En ny midlertidigforskrift som vedtas med hjemmel i i vareførselsloven § 4-6 tredje ledd vil derfor følge dette prinsippet.
Innførsel og bruk i tråd med den nye forskriften vil dermed ikke utløse avgiftsplikt, og det er ikke behov for at forskriften gis med hjemmel i merverdiavgiftsloven. Det vil heller ikke være behov for en henvisning til forskriften i særavgiftsvedtaket om HFK/PFK-avgift § 2 bokstav c nr. 4.
Engangsavgiften er imidlertid ikke en innførselsavgift, men en registreringsavgift. Avgiftsplikten oppstår ved førstegangsregistrering, eller dersom kjøretøyet tas urettmessig i bruk i Norge. Det at kjøretøyet er innenfor en tollprosedyre etter vareførselsloven vil derfor ikke medføre at bruken i Norge ikke vil utløse engangsavgift. En ny forskrift om utenlandsregistrerte kjøretøy vil derfor både måtte ha hjemmel i både vareførselsloven § 4-6 og i motorkjøretøy- og båtavgiftsloven § 1.
Særlig om deklarasjonen etter vareførselsloven § 4-1 som grunnlag for fastsettelse av særavgifter
Direktoratet vil kommentere på en formulering på høringsnotatet side 198. Det er der beskrevet at «Deklarasjonen etter vareførselsloven § 4-1 vil være grunnlagsdokument for fastsetting av (...) særavgifter for registrerte særavgiftspliktige, men den avgiftspliktige må på selvstendig grunnlag sørge for at opplysningene som gis til skattemyndighetene i skattemeldingen for (...) særavgift, er korrekte». Vi er her noe usikker på bruken av begrepet grunnlagsdokument. Det er kun opplysningene som de registrerte særavgiftspliktige melder inn i Altinn som danner grunnlaget for fastsettelsen av særavgiftene. I dag er det derfor ingen direkte knytning til tolldeklarasjonen for de registrerte virksomhetene.
Særlig om fastsettelse av tolltariffen i forskrift
Departementet foreslår i å legge om ordningen der klassifisering av varer er en del av Stortingets årlige vedtak om toll. I stedet foreslås det at tolltariffens del om klassifisering fastsettes av tollmyndighetene i forskrift.
Mange av særavgiftene har en sterk knytning til tolltariffen. Klassifiseringen i tolltariffen vil ofte være avgjørende for både spørsmål om avgiftsplikt og avgiftssats. Direktoratet stiller seg derfor positiv til forslaget om at tolltariffen skal fastsettes i forskrift. Skatteetaten vil da få en bedre mulighet til å påvirke utformingen av den nasjonale delen av varenumrene, forutsatt at nye inndelinger, omnummereringer og lignende sendes på høring.
Vareførselsloven – generelle merknader kontroll
§ 7-5 Ubekreftede personopplysninger i tips mv.
Vi ser det som positivt at taushetspliktsreglene i de to lovene blir basert på samme tilnærming som skatteforvaltningslovens regler.
Det foreslås at adgangen til å registrere tips eller ubekreftede opplysninger i fire måneder videreføres, jf. vareførselsloven § 7-5. I utgangspunktet vil dette være taushetslagte opplysninger, jf. § 7-1. Etter den foreslåtte § 7-3 kan taushetsbelagte opplysninger utleveres offentlige myndigheter under visse betingelser. For fullstendighetens skyld nevnes at Skatteetaten kan kreve opplysninger til kontrollformål etter skatteforvaltningsloven § 10-2.
Etter ordlyden er det noe uklart om det er adgang til å utlevere tips og ubekreftede opplysninger eller ikke. For å unngå usikkerhet bør dette omtales i proposisjonen.
§ 8-2 Undersøkelse for kontroll av varer
Det er positivt at adgangen til å ta vareprøver ved kontroll utvides i forbindelse med grensepassering og ved kontroll av postsending. Sistnevnte kan være hensiktsmessig spesielt sett i sammenheng med forslag til opphevelse av avgiftsfritaket for postsendinger, der det bl.a. kan være aktuelt å få fastslått om varen er særavgiftspliktig.
§ 8-12 Kontrollopplysninger fra utsteder av opprinnelsesbevis mv. og § 8-13 Kontroll hos den opplysningspliktige
Tollovens § 13-4 femte ledd er ikke videreført i § 8-13 i ny lov om inn- og utførsel av varer: "Tollmyndighetene kan også foreta tilsvarende kontroll hos importør, eksportør eller produsent i forbindelse med kontroll av utferdigede fakturaer, opprinnelsesbevis eller andre særlige legitimasjonsdokumenter". I forslag til § 8-12 er kontrolladgangen begrenset til å gjelde opprinnelsesbevis mv. som er utstedt i forbindelse med utførsel av vare fra Norge, jf. ny § 5-6. Det synes som dette innebærer en innskrenkning av kontrollmulighetene.
§ 8-14 Kontrollopplysninger fra offentlige myndigheter
Etter omtalen i høringsnotatet, avsnitt 5.4 og 7.11.4, synes det som om intensjonen er å videreføre dagens tollov § 12-2. Bestemmelsens første ledd er begrenset til "kontrollvirksomhet". Tredje ledd inneholder imidlertid ikke en avgrensning til kontrolltiltak eller –virksomhet. Den gjelder generelt.
De foreslåtte bestemmelsene i vareførselsloven § 8-14 annet ledd bokstav b og tollavgiftsloven § 10-4 annet ledd er plassert i kontrollkapitlene, hhv. kap. 8 og 10. Ved å plassere bestemmelsene i kontrollkapitlene og med paragrafoverskriften "Kontrollopplysninger fra offentlige myndigheter", kan det være en mulig skranke for innhenting av opplysninger til øvrige forvaltningsformål. Dersom Tolletaten har behov for innhenting av opplysninger til andre formål bør det vurderes å flytte bestemmelsene ut av kontrollkapitlet eller innta tilsvarende bestemmelser i eksempelvis kapitlet om særlige forvaltningsregler.
Vareførselsloven – generelle merknader
Vedrørende beregning av toll og merverdiavgift ved midlertidig innførsel
Når en vare er fritatt for toll og avgifter ved midlertidig innførsel kan det være nødvendig å kredittvurdere mottakeren av varen og eventuelt kreve sikkerhetstillelse. Dette for å forhindre tap dersom varen tas i bruk i Norge og ikke gjenutføres. Ordningen forvaltes av tollmyndighetene, men kredittvurderingen og sikkerhetsstillelsen vil være til nytte for Skatteetaten ved at det vil oppstå færre restanser.
Det følger av utkast til vareførselslov § 4-6 (høringsnotatet s. 354 og s. 355) at ved midlertidig innførsel påløper ikke tollavgift eller andre innførselsavgifter. Vi er usikre på om dette betyr at det ikke skal gis opplysninger om vareverdi i tolldeklarasjonen ved midlertidig innførsel. Dersom slike opplysninger ikke gis, vil man ikke ha noe grunnlag for beregningen av sikkerhetsstillelsens størrelse. Man vil heller ikke ha noe grunnlag for å beregne toll og avgifter dersom varen blir tatt ulovlig til bruk her i landet.
Tollavgiftsloven - merknader til særavgiftene
Tollavgiftsplikt etter tollavgiftsloven § 2-1
I høringsnotatet er det forutsatt at plikten til å svare tollavgift skal oppstå enten ved tollprosedyren overgang til fri disponering jf. tollavgiftsloven § 2-1 første ledd, eller ved brudd på plikter etter vareførselsloven ved innførsel eller i en tollprosedyre jf. § 2-1 annet og tredje ledd. Videre er det i merverdiavgiftsloven § 3-29 foreslått en henvisning til tollavgiftsloven § 2-1 slik at avgiftsplikten for merverdiavgift vil følge tollavgiftsplikten.
For uregistrerte virksomheter eller personer oppstår særavgiftsplikten «ved innførselen», jfr. særavgiftsforskriften § 2-1 annet ledd. I dag legges reglene om når tollskyld oppstår etter tolloven til grunn for å fastslå tidspunkt der innførsel, og dermed avgiftspliktens inntreden for uregistrerte, anses å skje etter saf. § 2-1 annet ledd. Dette er ikke særlig regulert i særavgiftsregelverket. I høringsnotatet er det foreslått at det i merverdiavgiftsloven § 3-29 skal inntas en henvisning til reguleringen av tidspunktet for tollavgiftplikt i tollavgiftsloven § 2-1. Dersom merverdiavgiftsloven skal ha en slik henvisning bør det av hensyn til lik regulering av innførselsavgiftene vurderes om særavgiftsregelverket bør ha en tilsvarende henvisning. Dette vil da for eksempel kunne kodifiseres i særavgiftsforskriften § 2-1 annet ledd.
Tollavgiftspliktig etter tollavgiftsloven § 2-3
Det er heller ikke særlig regulert i særavgiftsregelverket hvem som regnes som avgiftspliktig, dersom det ikke er snakk om registrerte avgiftspliktige. Det er tollskyldnerbegrepet etter dagens tollov som har vært lagt til grunn for å avgjøre dette.
Etter departementets forslag vil tollskyldnerbegrepet (nå tollavgiftspliktig) reguleres i tollavgiftsloven § 2-3. Denne bestemmelsen fastslår hvem som blir ansvarlig for tollavgiften enten denne oppstår ved tollprosedyren overgang til fri disponering eller ved brudd på regelverket om tollprosedyrer.
I lys av dagens praksis, samt at avgiftsplikten vil oppstå samtidig for samtlige innførselsavgifter, vil det være naturlig at tollavgiftspliktigbegrepet legges til grunn for å definere hvem som er ansvarlig for særavgiftene der avgiftplikten oppstår som følge av innførsel av uregistrerte.
I det videre forskriftsarbeidet bør det derfor vurderes om det vil være hensiktsmessig å innta en henvisning i særavgiftsregelverket til tollavgiftsloven § 2-3.
Særlig om definisjonen av tollavgiftspliktig og midlertidigforskriften
Ved brudd på vilkårene for tollprosedyren midlertidig innførsel følger det av forslaget til tollavgiftsloven § 2-3 tredje ledd at «(...) den som er ansvarlig for å oppfylle vilkårene for å innføre en vare under tollprosedyren midlertidig innførsel etter vareførselsloven § 4-6 (...)» er tollavgiftspliktig.
Regelen i midlertidigforskriften er at det er den som «innfører eller bruker» et utenlandsregistrert kjøretøy i strid med vilkårene for fritak, som holdes ansvarlig for samtlige avgiftskrav (merverdiavgift, engangsavgift, HFK/PFK-avgift og toll) jf. midlertidigforskriften § 10 annet ledd. Det har vært lagt til grunn at definisjonen «den som innfører eller bruker» harmonerer med definisjonen av avgiftspliktig etter regelverket for den enkelte avgift. For innførselsavgiftene har dette vært tollskyldnerbegrepet etter någjeldende tollov. For engangsavgiften er dette «eier» jf. motorkjøretøy- og båtavgiftsloven § 6.
Någjeldende tollov § 2-3 regulerer hvem som er tollskyldner ved ufortollet vare. Det følger av første ledd at ved manglende oppfyllelse av vilkår for midlertidig tollfritak etter kapittel 6, er «(...) den som er ansvarlig for å oppfylle vilkårene (...)» å anse som tollskyldner. I tollavgiftsloven er denne ordlyden i § 2-3 tredje ledd endret til "den som er ansvarlig for å oppfylle vilkårene for å innføre en vare under tollprosedyren midlertidig innførsel" (vår kursivering).
Etter direktoratets oppfatning bør det vurderes om denne nye definisjonen av tollavgiftspliktig kan hjemle bruker som avgiftspliktig etter midlertidigforskriften.
I flertallet av etterberegningssaker der avgifter fastsettes som følge av urettmessig bruk av utenlandsregistrerte kjøretøy konstateres det kun at kjøretøyet brukes på norske veier. Såfremt brukeren ikke oppfyller vilkårene for fritak etter midlertidigforskriften legges det til grunn at avgiftsplikt for samtlige avgifter har oppstått.
Selve innførselssituasjonen er ikke i fokus, og dersom vilkårene for avgiftsfritak ikke er oppfylt når kjøretøyet påtreffes er det ikke relevant for spørsmålet om avgiftsplikt hvorvidt disse var oppfylt på innførselstidspunktet. Videre vil brukeren som påtreffes kunne holdes ansvarlig for samtlige avgifter selv om kjøretøyet i sin tid ble innført av en annen.
Slik den nye definisjonen av tollavgiftspliktig er formulert kan det gjerne stilles spørsmål ved om det å konstatere en slik bruk av kjøretøyet i Norge vil være tilstrekkelig til å holde brukeren ansvarlig for innførselsavgiftene.
Direktoratet er av den oppfatning at dette belyser noe av problemet knyttet til det å ha en samlet definisjon av hvem som kan holdes ansvarlig for samtlige avgifter i midlertidigforskriften. Dersom det skal vedtas en ny forskrift med hjemmel i vareførselsloven § 4-6 bør det derfor vurderes om dette skal videreføres.
Merknader til endringer i andre lover
I utkastet til ny § 14-10 annet ledd første pkt. i skattebetalingsloven heter det: "Skattekontoret kan begjære varen solgt 14 dager etter at skriftlig varsel er sendt eieren eller mottakeren av varen."
I dagens bestemmelse i § 14-10 annet ledd første pkt. heter det: "Skattekontoret kan begjære varen solgt 14 dager etter at skriftlig varsel er sendt tollskyldneren."
Etter kapittel 2 i tolloven kan en speditør i enkelte tilfeller anses som tollskyldner. Dette var en rettslig nyskapning da man fikk dagens tollov. Slik vi tolker uttrykket "eieren eller mottakeren av varen" i utkastet til ny § 14-10 annet ledd første pkt. så omfatter ikke dette speditøren. Vi antar at dette er en utilsiktet endring som følge av at begrepet "tollskyldner" ikke foreslås videreført i ny tollavgiftslov.
Det er foreslått å ta henvisninger til tollavgiftsloven §§ 2-1 og 2-2 inn i bestemmelsen i § 3-29 for å klargjøre reglene for avgiftsplikten.
Bestemmelsene reguleres ellers av dagens merverdiavgiftsloven § 1-1 og § 22-1 første ledd 2. punktum supplert med bokføringsreglene. Det kan stilles spørsmål ved lovteknikken når det vises til bestemmelser i andre lover, og da særlig til bestemmelser med en såpass spesifikk tollteknisk utforming. Det er heller ingen erfaringer fra praksis som tilsier at det er behov for en egen bestemmelse om klargjøring på dette området.
Ved endringsforslagene i merverdiavgiftsloven kapittel 7 er det nettopp et hovedpoenget å fjerne henvisningene til tollregelverket og i stedet foreta reguleringen direkte i merverdiavgiftsloven. Den lovtekniske løsningen for hhv. merverdiavgiftsloven § 3-29 og merverdiavgiftsloven kapittel 7 fremstår derfor som usystematisk.
Vi vil ellers vise til at begrepet "tidfesting" også benyttes i merverdiavgiftsloven § 15-9, men da i en annen betydning. Denne bestemmelsen gir anvisning på tidspunktet for når et avgiftsbeløp skal medtas i skattemeldingen for merverdiavgift. Den synes å overflødiggjøre henvisningen til tollavgiftsloven § 2-1.
§ 4-11 fjerde ledd nytt annet punktum
Beregningsgrunnlaget ved gjeninnførsel skal være null, både etter vederlagsfri foredling, bearbeiding og reparasjon. Vi foreslår derfor at annet punktum får følgende ordlyd:
Dersom dette arbeidet er utført uten vederlag, settes beregningsgrunnlaget til null .
§ 7-3 første ledd bokstav a
Vi er usikre på innholdet av begrepet "borgere". Begrepet bør klargjøres i proposisjonsteksten hvis det skal benyttes.
Det kan vurderes om dagens merverdiavgiftsloven § 7-6 om varer som mottas vederlagsfritt bør flyttes og samordnes med forslag til endringene i merverdiavgiftsloven § 4-11 fjerde ledd annet punktum. Merverdiavgiftsloven § 7-6 gir generell kompetanse til i forskrift å kunne gi fritak for innførsel av varer som mottas vederlagsfritt, mens forslag til 4-11 fjerde ledd annet punktum kun gjelder varer som gjeninnføres etter reparasjon mv. når det ikke blir betalt vederlag for disse.
Bestemmelsen omhandler refusjon av merverdiavgift overfor den som ikke er avgiftssubjekt, for varer som gjenutføres eller er feildeklarert. Det er foreslått å samordne merverdiavgiftsloven § 10-7 med forslaget til bestemmelser om refusjon av tollavgift i tollavgiftsloven. I merverdiavgiftsloven § 10-7 første ledd bokstav b foreslås det derfor at henvisningene til tolloven §§ 11-2 og 11-4 erstattes med en henvisning til de nye bestemmelsene i tollavgiftsloven §§ 7-2 og 7-4. Etter merverdiavgiftsloven § 10-7 første ledd bokstav a refunderes merverdiavgift dersom varen gjenutføres i uforandret stand fordi varen er feilsendt, feilbestilt eller ikke levert som avtalt. Tollavgiftsloven § 7-4 første ledd har nesten identisk ordlyd som merverdiavgiftsloven § 10-7 første ledd bokstav a. Bestemmelsen i tollavgiftsloven § 7-4 første ledd er foreslått med følgende ordlyd: "Tollavgift kan refunderes for vare som gjenutføres fordi den er feilsendt, feilbestilt, levert for sent eller ikke er i samsvar med bestillingen. Tollavgift kan tilbakebetales i andre tilfeller dersom det foreligger særlige grunner."
Vi har følgende forslag til endring i merverdiavgiftsloven § 10-7 første ledd:
§ 10-7.Varer som gjenutføres eller er feildeklarert
(1) Den som ikke er avgiftssubjekt, har rett til refusjon av merverdiavgift betalt ved innførsel dersom
Etter merverdiavgiftsloven § 11-1 første ledd første pkt. skal et avgiftssubjekt beregne merverdiavgift ved innførsel av varer. Avgiften beregnes av avgiftssubjektet og innberettes på den ordinære skattemeldingen for merverdiavgift. Bestemmelsen kommer til anvendelse i de tilfeller et avgiftssubjekt reelt sett er importør av en vare ("innfører varen").
Hvis den reelle importør av en vare ikke er et avgiftssubjekt, bestemmer § 11-1 første ledd annet pkt. at tollavgiftsloven § 2-3 skal gjelde tilsvarende for plikten til å beregne og betale merverdiavgift. Hovedregelen vil da være at deklaranten vil bli beregnings- og betalingspliktig for merverdiavgiften. Det skal her bemerkes at slik bestemmelsen er utformet, vil annet og tredje ledd i tollavgiftsloven § 2-3 ikke gjelde for import foretatt av avgiftssubjekter. Det antas dog at disse bestemmelsene i all hovedsak regulerer ansvarsforhold som relaterer seg til innførsel fra disse.
Det antas at også avgiftssubjekter må følge tollavgiftslovens deklareringsregler. Men hvis et avgiftssubjekt reelt sett er importør av en vare vil han og ikke deklaranten bli beregnings- og betalingspliktig hvis disse ikke er identiske. På den annen side antas at avgiftssubjektet må stå som deklarant for å oppfylle dokumentasjonskravene i forhold til innrapportering av skyldig avgift og for å kunne legitimere en eventuell fradragsrett. Disse forholdene bør bli nærmere vurdert og avklart.
Vi antar videre at bestemmelsen i § 11-1 første ledd tredje pkt. også er ment å skulle gjelde for avgiftssubjekter. Vi reiser imidlertid spørsmål hva gjelder den praktiske gjennomføringen av bestemmelsene sett i forhold til at avgiftssubjekter skal innberette avgiftsbeløpet for innførselen på skattemeldingen for merverdiavgift sammen med annen skyldig avgift for angjeldende termin.
Betydning for Skatteetatens systemer og prosesser
Skatteetaten kan ikke se at forslaget medfører behov for endringer i Skatteetatens systemer verken for merverdiavgift eller særavgift.
Skattedirektoratet viser til Finansdepartementets høringsnotat 6. mai 2019 med forslag til ny lov om inn- og utførsel av varer og ny lov om tollavgift.
Direktoratet har i sitt arbeid med høringssvaret involvert relevante fagmiljøer i etaten. Mottatte innspill er innarbeidet i brevet her.
Vi vil innledningsvis bemerke at vi slutter oss til departementets forslag om å innta reglene om toll og vareførsel i to ulike lover. Vi er enige i at dette vil gi bedre struktur og oversikt i regelverket. Likevel ser vi at hensynet til bedre oversikt ikke alltid vil gjøre seg fullt ut gjeldende, da det vil være nødvendig å henvise til og forholde seg til bestemmelsene i begge lovene.
Direktoratet mener videre at den foreslåtte endring fra "toll" til "tollavgift" og fra "tollskyldner" til "tollavgiftspliktig" er klargjørende og i tråd med begrepsbruken i skatteforvaltningsloven. Se likevel vår kommentar til tollavgiftsloven § 2-3 når det gjelder midlertidig innførsel etter midlertidigforskriften (forskrift om avgiftsfri innførsel og midlertidig bruk av utenlandsregistrert motorvogn i Norge).
Vareførselsloven og tollavgiftsloven – merknader til merverdiavgift
Deklarant og avgiftssubjekt - levering av skattemelding for merverdiavgift
Det følger av forslaget at den som leverer en deklarasjon i eget navn, eller den som en deklarasjon blir levert på vegne av, skal anses som deklarant, jf. vareførselsloven § 1-4 bokstav c og tollavgiftsloven § 1-2 bokstav d.
Plikt til foreta tollbehandling av varer, blant annet deklarering av varer, er regulert i kapittel 3 i vareførselsloven. Hvem som kan levere deklarasjon følger av forslag til vareførselsloven § 3-3 Levering av deklarasjon : "Enhver som kan gi de opplysninger som er nødvendige for den valgte tollprosedyren, kan levere deklarasjonen." I henhold til tollavgiftsloven § 2-3 vil den som er deklarant være tollavgiftspliktig.
Den som er oppført som mottaker på tolldeklarasjonen er den som etter dagens merverdiavgiftsregelverk skal beregne og rapportere innførselsmerverdiavgiften i skattemeldingen en for merverdiavgift (mva-meldingen) i en av postene i del D, og kreve helt eller delvis fradrag i en av postene i del G. Den som er oppførte som mottakeren på tolldeklarasjonen er den som er legitimert eller kan dokumentere å ha rett til fradrag for innførselsmerverdiavgiften.
Vi anbefaler at reglene i merverdiavgiftsloven, vareførselsloven og tollavgiftsloven blir bedre samordnet slik at forholdet mellom deklarant og avgiftssubjekt blir klarere koordinert. Tolldeklarasjonen er en forutsetning for riktig avgiftsberegning for avgiftssubjekter, men det fordrer at deklarant og avgiftssubjekt er samme rettssubjekt.
Vi viser i denne sammenheng også til kommentaren til merverdiavgiftsloven § 11-1 nedenfor.
Rett til å egenrette og tollmyndighetens endringsadgang
Det foreslås en bestemmelse i vareførselsloven § 7-10 om at deklaranten kan endre opplysningene i en tidligere levert deklarasjon ved å levere en endringsmelding. Tilsvarende bestemmelse foreslås i tollavgiftsloven § 9-4. Endringsadgangen når det gjelder merverdiavgift, særavgifter og skatt fremgår av skatteforvaltningsloven § 9-4.
Dersom en deklarant som er registrert for merverdiavgift endrer opplysninger i tidligere levert tolldeklarasjon som har betydning for beregnet merverdiavgift, vil dette medføre plikt til å endre tidligere innsendt mva-melding.
Tilsvarende vil gjelder dersom tollmyndighetene endrer opplysningene i deklarasjonen, se forslag til vareførselsloven § 7-11 og tollavgiftsloven § 11-1. Tollmyndighetene vil da sende kontrollrapport/vedtak til skattemyndighetene.
Det er ikke lovfestet noen frist for tollmyndighetens adgang til å endre opplysningene etter vareførselsloven. Etter tollavgiftsloven er fristen til å endre regulert til 5 år, jf. § 11-2. Det bør vurderes om det skal tas inn en tilsvarende frist i vareførselsloven.
Vareførselsloven – merknader til særavgiftene
Det er ikke presisert i høringsnotatet hvorvidt begrepet særavgifter også er ment å inkludere motorvognavgifter. Skattedirektoratet har i det videre lagt til grunn at både motorvognavgifter og øvrige særavgifter omfattes av denne betegnelsen. Vi vil også bruke begrepet tilsvarende.
Departementet har foretatt en gjennomgang av grensesnittet mellom kapittel 5 i dagens tollov om tollfritak, og merverdiavgiftsloven kapittel 7 om fritak for beregning av merverdiavgift. Målsetningen for gjennomgangen er klargjøring og endring der det er nødvendig. En tilsvarende gjennomgang for særavgifter er ikke foretatt, og det fremgår av høringsnotatet at dette vil gjennomføres på et senere tidspunkt. Bakgrunnen for dette er den særlige regelverksstrukturen på særavgiftsområdet.
Direktoratet forstår denne omtalen slik at gjennomgangen er planlagt gjennomført før tollavgiftsloven og vareførselsloven trer i kraft, og våre merknader om reguleringen av særavgiftene er gitt ut i fra denne forståelsen.
Det foreslås ingen materielle endringer i vilkårene for fritak for særavgift. Det er i høringsnotatet vist til at fritak som foreslås flyttet til tollavgiftsforskriften også vil omfatte særavgifter, samt at avgiftplikten for særavgifter på linje med andre innførselsavgifter vil knytte seg til tollprosedyrer etter vareførselsloven. Direktoratet har også sett at fritak som omfatter særavgifter er foreslått flyttet til merverdiavgiftsloven. Slik vi ser det vil det derfor være nødvendig med nye henvisninger til både vareførselsloven, tollavgiftsloven og merverdiavgiftsloven for at forvaltningen av særavgiftene skal kunne harmonere med systematikken i det foreslåtte regelverket, og det materielle regelverket skal forbli uendret.
Særlig om forskrift 20. juni 1991 nr. 381 om avgiftsfri innførsel og midlertidig bruk av utenlandsregistrert motorvogn i Norge (midlertidigforskriften)
Midlertidigforskriften er i dag hjemlet i tolloven § 6-1 annet avsnitt bokstav a, merverdiavgiftsloven § 7-2 og motorkjøretøy- og båtavgiftsloven § 1.
Forskriften regulerer avgiftsfritak for både merverdiavgift, engangsavgift og toll ved innførsel av utenlandsregistrerte kjøretøy. Kjøretøy som innføres i tråd med forskriften er etter dagens regelverk også unntatt melde- og fremleggelsesplikten, deklarasjonsplikten og plikten til fortolling. Den nærmere reguleringen i forskriften har også vært lagt til grunn for praktiseringen av fritaket for midlertidig innførsel av HFK/PFK-gass etter særavgiftsvedtaket om HFK/PFK § 2 bokstav c nr. 4.
Midlertidigforskriften er bygget opp som en rekke fritak fra særavgiftsplikt ved midlertidig innførsel i tråd med forskriften. Systemet i den nye vareførselsloven innebærer at ved innførsel etter prosedyren midlertidig innførsel jf. utkast til vareførselslov § 4-6 vil det ikke oppstå avgiftplikt for innførselsavgifter. En ny midlertidigforskrift som vedtas med hjemmel i i vareførselsloven § 4-6 tredje ledd vil derfor følge dette prinsippet.
Innførsel og bruk i tråd med den nye forskriften vil dermed ikke utløse avgiftsplikt, og det er ikke behov for at forskriften gis med hjemmel i merverdiavgiftsloven. Det vil heller ikke være behov for en henvisning til forskriften i særavgiftsvedtaket om HFK/PFK-avgift § 2 bokstav c nr. 4.
Engangsavgiften er imidlertid ikke en innførselsavgift, men en registreringsavgift. Avgiftsplikten oppstår ved førstegangsregistrering, eller dersom kjøretøyet tas urettmessig i bruk i Norge. Det at kjøretøyet er innenfor en tollprosedyre etter vareførselsloven vil derfor ikke medføre at bruken i Norge ikke vil utløse engangsavgift. En ny forskrift om utenlandsregistrerte kjøretøy vil derfor både måtte ha hjemmel i både vareførselsloven § 4-6 og i motorkjøretøy- og båtavgiftsloven § 1.
Særlig om deklarasjonen etter vareførselsloven § 4-1 som grunnlag for fastsettelse av særavgifter
Direktoratet vil kommentere på en formulering på høringsnotatet side 198. Det er der beskrevet at «Deklarasjonen etter vareførselsloven § 4-1 vil være grunnlagsdokument for fastsetting av (...) særavgifter for registrerte særavgiftspliktige, men den avgiftspliktige må på selvstendig grunnlag sørge for at opplysningene som gis til skattemyndighetene i skattemeldingen for (...) særavgift, er korrekte». Vi er her noe usikker på bruken av begrepet grunnlagsdokument. Det er kun opplysningene som de registrerte særavgiftspliktige melder inn i Altinn som danner grunnlaget for fastsettelsen av særavgiftene. I dag er det derfor ingen direkte knytning til tolldeklarasjonen for de registrerte virksomhetene.
Særlig om fastsettelse av tolltariffen i forskrift
Departementet foreslår i å legge om ordningen der klassifisering av varer er en del av Stortingets årlige vedtak om toll. I stedet foreslås det at tolltariffens del om klassifisering fastsettes av tollmyndighetene i forskrift.
Mange av særavgiftene har en sterk knytning til tolltariffen. Klassifiseringen i tolltariffen vil ofte være avgjørende for både spørsmål om avgiftsplikt og avgiftssats. Direktoratet stiller seg derfor positiv til forslaget om at tolltariffen skal fastsettes i forskrift. Skatteetaten vil da få en bedre mulighet til å påvirke utformingen av den nasjonale delen av varenumrene, forutsatt at nye inndelinger, omnummereringer og lignende sendes på høring.
Vareførselsloven – generelle merknader kontroll
§ 7-5 Ubekreftede personopplysninger i tips mv.
Vi ser det som positivt at taushetspliktsreglene i de to lovene blir basert på samme tilnærming som skatteforvaltningslovens regler.
Det foreslås at adgangen til å registrere tips eller ubekreftede opplysninger i fire måneder videreføres, jf. vareførselsloven § 7-5. I utgangspunktet vil dette være taushetslagte opplysninger, jf. § 7-1. Etter den foreslåtte § 7-3 kan taushetsbelagte opplysninger utleveres offentlige myndigheter under visse betingelser. For fullstendighetens skyld nevnes at Skatteetaten kan kreve opplysninger til kontrollformål etter skatteforvaltningsloven § 10-2.
Etter ordlyden er det noe uklart om det er adgang til å utlevere tips og ubekreftede opplysninger eller ikke. For å unngå usikkerhet bør dette omtales i proposisjonen.
§ 8-2 Undersøkelse for kontroll av varer
Det er positivt at adgangen til å ta vareprøver ved kontroll utvides i forbindelse med grensepassering og ved kontroll av postsending. Sistnevnte kan være hensiktsmessig spesielt sett i sammenheng med forslag til opphevelse av avgiftsfritaket for postsendinger, der det bl.a. kan være aktuelt å få fastslått om varen er særavgiftspliktig.
§ 8-12 Kontrollopplysninger fra utsteder av opprinnelsesbevis mv. og § 8-13 Kontroll hos den opplysningspliktige
Tollovens § 13-4 femte ledd er ikke videreført i § 8-13 i ny lov om inn- og utførsel av varer: "Tollmyndighetene kan også foreta tilsvarende kontroll hos importør, eksportør eller produsent i forbindelse med kontroll av utferdigede fakturaer, opprinnelsesbevis eller andre særlige legitimasjonsdokumenter". I forslag til § 8-12 er kontrolladgangen begrenset til å gjelde opprinnelsesbevis mv. som er utstedt i forbindelse med utførsel av vare fra Norge, jf. ny § 5-6. Det synes som dette innebærer en innskrenkning av kontrollmulighetene.
§ 8-14 Kontrollopplysninger fra offentlige myndigheter
Etter omtalen i høringsnotatet, avsnitt 5.4 og 7.11.4, synes det som om intensjonen er å videreføre dagens tollov § 12-2. Bestemmelsens første ledd er begrenset til "kontrollvirksomhet". Tredje ledd inneholder imidlertid ikke en avgrensning til kontrolltiltak eller –virksomhet. Den gjelder generelt.
De foreslåtte bestemmelsene i vareførselsloven § 8-14 annet ledd bokstav b og tollavgiftsloven § 10-4 annet ledd er plassert i kontrollkapitlene, hhv. kap. 8 og 10. Ved å plassere bestemmelsene i kontrollkapitlene og med paragrafoverskriften "Kontrollopplysninger fra offentlige myndigheter", kan det være en mulig skranke for innhenting av opplysninger til øvrige forvaltningsformål. Dersom Tolletaten har behov for innhenting av opplysninger til andre formål bør det vurderes å flytte bestemmelsene ut av kontrollkapitlet eller innta tilsvarende bestemmelser i eksempelvis kapitlet om særlige forvaltningsregler.
Vareførselsloven – generelle merknader
Vedrørende beregning av toll og merverdiavgift ved midlertidig innførsel
Når en vare er fritatt for toll og avgifter ved midlertidig innførsel kan det være nødvendig å kredittvurdere mottakeren av varen og eventuelt kreve sikkerhetstillelse. Dette for å forhindre tap dersom varen tas i bruk i Norge og ikke gjenutføres. Ordningen forvaltes av tollmyndighetene, men kredittvurderingen og sikkerhetsstillelsen vil være til nytte for Skatteetaten ved at det vil oppstå færre restanser.
Det følger av utkast til vareførselslov § 4-6 (høringsnotatet s. 354 og s. 355) at ved midlertidig innførsel påløper ikke tollavgift eller andre innførselsavgifter. Vi er usikre på om dette betyr at det ikke skal gis opplysninger om vareverdi i tolldeklarasjonen ved midlertidig innførsel. Dersom slike opplysninger ikke gis, vil man ikke ha noe grunnlag for beregningen av sikkerhetsstillelsens størrelse. Man vil heller ikke ha noe grunnlag for å beregne toll og avgifter dersom varen blir tatt ulovlig til bruk her i landet.
Tollavgiftsloven - merknader til særavgiftene
Tollavgiftsplikt etter tollavgiftsloven § 2-1
I høringsnotatet er det forutsatt at plikten til å svare tollavgift skal oppstå enten ved tollprosedyren overgang til fri disponering jf. tollavgiftsloven § 2-1 første ledd, eller ved brudd på plikter etter vareførselsloven ved innførsel eller i en tollprosedyre jf. § 2-1 annet og tredje ledd. Videre er det i merverdiavgiftsloven § 3-29 foreslått en henvisning til tollavgiftsloven § 2-1 slik at avgiftsplikten for merverdiavgift vil følge tollavgiftsplikten.
For uregistrerte virksomheter eller personer oppstår særavgiftsplikten «ved innførselen», jfr. særavgiftsforskriften § 2-1 annet ledd. I dag legges reglene om når tollskyld oppstår etter tolloven til grunn for å fastslå tidspunkt der innførsel, og dermed avgiftspliktens inntreden for uregistrerte, anses å skje etter saf. § 2-1 annet ledd. Dette er ikke særlig regulert i særavgiftsregelverket. I høringsnotatet er det foreslått at det i merverdiavgiftsloven § 3-29 skal inntas en henvisning til reguleringen av tidspunktet for tollavgiftplikt i tollavgiftsloven § 2-1. Dersom merverdiavgiftsloven skal ha en slik henvisning bør det av hensyn til lik regulering av innførselsavgiftene vurderes om særavgiftsregelverket bør ha en tilsvarende henvisning. Dette vil da for eksempel kunne kodifiseres i særavgiftsforskriften § 2-1 annet ledd.
Tollavgiftspliktig etter tollavgiftsloven § 2-3
Det er heller ikke særlig regulert i særavgiftsregelverket hvem som regnes som avgiftspliktig, dersom det ikke er snakk om registrerte avgiftspliktige. Det er tollskyldnerbegrepet etter dagens tollov som har vært lagt til grunn for å avgjøre dette.
Etter departementets forslag vil tollskyldnerbegrepet (nå tollavgiftspliktig) reguleres i tollavgiftsloven § 2-3. Denne bestemmelsen fastslår hvem som blir ansvarlig for tollavgiften enten denne oppstår ved tollprosedyren overgang til fri disponering eller ved brudd på regelverket om tollprosedyrer.
I lys av dagens praksis, samt at avgiftsplikten vil oppstå samtidig for samtlige innførselsavgifter, vil det være naturlig at tollavgiftspliktigbegrepet legges til grunn for å definere hvem som er ansvarlig for særavgiftene der avgiftplikten oppstår som følge av innførsel av uregistrerte.
I det videre forskriftsarbeidet bør det derfor vurderes om det vil være hensiktsmessig å innta en henvisning i særavgiftsregelverket til tollavgiftsloven § 2-3.
Særlig om definisjonen av tollavgiftspliktig og midlertidigforskriften
Ved brudd på vilkårene for tollprosedyren midlertidig innførsel følger det av forslaget til tollavgiftsloven § 2-3 tredje ledd at «(...) den som er ansvarlig for å oppfylle vilkårene for å innføre en vare under tollprosedyren midlertidig innførsel etter vareførselsloven § 4-6 (...)» er tollavgiftspliktig.
Regelen i midlertidigforskriften er at det er den som «innfører eller bruker» et utenlandsregistrert kjøretøy i strid med vilkårene for fritak, som holdes ansvarlig for samtlige avgiftskrav (merverdiavgift, engangsavgift, HFK/PFK-avgift og toll) jf. midlertidigforskriften § 10 annet ledd. Det har vært lagt til grunn at definisjonen «den som innfører eller bruker» harmonerer med definisjonen av avgiftspliktig etter regelverket for den enkelte avgift. For innførselsavgiftene har dette vært tollskyldnerbegrepet etter någjeldende tollov. For engangsavgiften er dette «eier» jf. motorkjøretøy- og båtavgiftsloven § 6.
Någjeldende tollov § 2-3 regulerer hvem som er tollskyldner ved ufortollet vare. Det følger av første ledd at ved manglende oppfyllelse av vilkår for midlertidig tollfritak etter kapittel 6, er «(...) den som er ansvarlig for å oppfylle vilkårene (...)» å anse som tollskyldner. I tollavgiftsloven er denne ordlyden i § 2-3 tredje ledd endret til "den som er ansvarlig for å oppfylle vilkårene for å innføre en vare under tollprosedyren midlertidig innførsel" (vår kursivering).
Etter direktoratets oppfatning bør det vurderes om denne nye definisjonen av tollavgiftspliktig kan hjemle bruker som avgiftspliktig etter midlertidigforskriften.
I flertallet av etterberegningssaker der avgifter fastsettes som følge av urettmessig bruk av utenlandsregistrerte kjøretøy konstateres det kun at kjøretøyet brukes på norske veier. Såfremt brukeren ikke oppfyller vilkårene for fritak etter midlertidigforskriften legges det til grunn at avgiftsplikt for samtlige avgifter har oppstått.
Selve innførselssituasjonen er ikke i fokus, og dersom vilkårene for avgiftsfritak ikke er oppfylt når kjøretøyet påtreffes er det ikke relevant for spørsmålet om avgiftsplikt hvorvidt disse var oppfylt på innførselstidspunktet. Videre vil brukeren som påtreffes kunne holdes ansvarlig for samtlige avgifter selv om kjøretøyet i sin tid ble innført av en annen.
Slik den nye definisjonen av tollavgiftspliktig er formulert kan det gjerne stilles spørsmål ved om det å konstatere en slik bruk av kjøretøyet i Norge vil være tilstrekkelig til å holde brukeren ansvarlig for innførselsavgiftene.
Direktoratet er av den oppfatning at dette belyser noe av problemet knyttet til det å ha en samlet definisjon av hvem som kan holdes ansvarlig for samtlige avgifter i midlertidigforskriften. Dersom det skal vedtas en ny forskrift med hjemmel i vareførselsloven § 4-6 bør det derfor vurderes om dette skal videreføres.
Merknader til endringer i andre lover
I utkastet til ny § 14-10 annet ledd første pkt. i skattebetalingsloven heter det: "Skattekontoret kan begjære varen solgt 14 dager etter at skriftlig varsel er sendt eieren eller mottakeren av varen."
I dagens bestemmelse i § 14-10 annet ledd første pkt. heter det: "Skattekontoret kan begjære varen solgt 14 dager etter at skriftlig varsel er sendt tollskyldneren."
Etter kapittel 2 i tolloven kan en speditør i enkelte tilfeller anses som tollskyldner. Dette var en rettslig nyskapning da man fikk dagens tollov. Slik vi tolker uttrykket "eieren eller mottakeren av varen" i utkastet til ny § 14-10 annet ledd første pkt. så omfatter ikke dette speditøren. Vi antar at dette er en utilsiktet endring som følge av at begrepet "tollskyldner" ikke foreslås videreført i ny tollavgiftslov.
Det er foreslått å ta henvisninger til tollavgiftsloven §§ 2-1 og 2-2 inn i bestemmelsen i § 3-29 for å klargjøre reglene for avgiftsplikten.
Bestemmelsene reguleres ellers av dagens merverdiavgiftsloven § 1-1 og § 22-1 første ledd 2. punktum supplert med bokføringsreglene. Det kan stilles spørsmål ved lovteknikken når det vises til bestemmelser i andre lover, og da særlig til bestemmelser med en såpass spesifikk tollteknisk utforming. Det er heller ingen erfaringer fra praksis som tilsier at det er behov for en egen bestemmelse om klargjøring på dette området.
Ved endringsforslagene i merverdiavgiftsloven kapittel 7 er det nettopp et hovedpoenget å fjerne henvisningene til tollregelverket og i stedet foreta reguleringen direkte i merverdiavgiftsloven. Den lovtekniske løsningen for hhv. merverdiavgiftsloven § 3-29 og merverdiavgiftsloven kapittel 7 fremstår derfor som usystematisk.
Vi vil ellers vise til at begrepet "tidfesting" også benyttes i merverdiavgiftsloven § 15-9, men da i en annen betydning. Denne bestemmelsen gir anvisning på tidspunktet for når et avgiftsbeløp skal medtas i skattemeldingen for merverdiavgift. Den synes å overflødiggjøre henvisningen til tollavgiftsloven § 2-1.
§ 4-11 fjerde ledd nytt annet punktum
Beregningsgrunnlaget ved gjeninnførsel skal være null, både etter vederlagsfri foredling, bearbeiding og reparasjon. Vi foreslår derfor at annet punktum får følgende ordlyd:
Dersom dette arbeidet er utført uten vederlag, settes beregningsgrunnlaget til null .
§ 7-3 første ledd bokstav a
Vi er usikre på innholdet av begrepet "borgere". Begrepet bør klargjøres i proposisjonsteksten hvis det skal benyttes.
Det kan vurderes om dagens merverdiavgiftsloven § 7-6 om varer som mottas vederlagsfritt bør flyttes og samordnes med forslag til endringene i merverdiavgiftsloven § 4-11 fjerde ledd annet punktum. Merverdiavgiftsloven § 7-6 gir generell kompetanse til i forskrift å kunne gi fritak for innførsel av varer som mottas vederlagsfritt, mens forslag til 4-11 fjerde ledd annet punktum kun gjelder varer som gjeninnføres etter reparasjon mv. når det ikke blir betalt vederlag for disse.
Bestemmelsen omhandler refusjon av merverdiavgift overfor den som ikke er avgiftssubjekt, for varer som gjenutføres eller er feildeklarert. Det er foreslått å samordne merverdiavgiftsloven § 10-7 med forslaget til bestemmelser om refusjon av tollavgift i tollavgiftsloven. I merverdiavgiftsloven § 10-7 første ledd bokstav b foreslås det derfor at henvisningene til tolloven §§ 11-2 og 11-4 erstattes med en henvisning til de nye bestemmelsene i tollavgiftsloven §§ 7-2 og 7-4. Etter merverdiavgiftsloven § 10-7 første ledd bokstav a refunderes merverdiavgift dersom varen gjenutføres i uforandret stand fordi varen er feilsendt, feilbestilt eller ikke levert som avtalt. Tollavgiftsloven § 7-4 første ledd har nesten identisk ordlyd som merverdiavgiftsloven § 10-7 første ledd bokstav a. Bestemmelsen i tollavgiftsloven § 7-4 første ledd er foreslått med følgende ordlyd: "Tollavgift kan refunderes for vare som gjenutføres fordi den er feilsendt, feilbestilt, levert for sent eller ikke er i samsvar med bestillingen. Tollavgift kan tilbakebetales i andre tilfeller dersom det foreligger særlige grunner."
Vi har følgende forslag til endring i merverdiavgiftsloven § 10-7 første ledd:
§ 10-7.Varer som gjenutføres eller er feildeklarert
(1) Den som ikke er avgiftssubjekt, har rett til refusjon av merverdiavgift betalt ved innførsel dersom
Etter merverdiavgiftsloven § 11-1 første ledd første pkt. skal et avgiftssubjekt beregne merverdiavgift ved innførsel av varer. Avgiften beregnes av avgiftssubjektet og innberettes på den ordinære skattemeldingen for merverdiavgift. Bestemmelsen kommer til anvendelse i de tilfeller et avgiftssubjekt reelt sett er importør av en vare ("innfører varen").
Hvis den reelle importør av en vare ikke er et avgiftssubjekt, bestemmer § 11-1 første ledd annet pkt. at tollavgiftsloven § 2-3 skal gjelde tilsvarende for plikten til å beregne og betale merverdiavgift. Hovedregelen vil da være at deklaranten vil bli beregnings- og betalingspliktig for merverdiavgiften. Det skal her bemerkes at slik bestemmelsen er utformet, vil annet og tredje ledd i tollavgiftsloven § 2-3 ikke gjelde for import foretatt av avgiftssubjekter. Det antas dog at disse bestemmelsene i all hovedsak regulerer ansvarsforhold som relaterer seg til innførsel fra disse.
Det antas at også avgiftssubjekter må følge tollavgiftslovens deklareringsregler. Men hvis et avgiftssubjekt reelt sett er importør av en vare vil han og ikke deklaranten bli beregnings- og betalingspliktig hvis disse ikke er identiske. På den annen side antas at avgiftssubjektet må stå som deklarant for å oppfylle dokumentasjonskravene i forhold til innrapportering av skyldig avgift og for å kunne legitimere en eventuell fradragsrett. Disse forholdene bør bli nærmere vurdert og avklart.
Vi antar videre at bestemmelsen i § 11-1 første ledd tredje pkt. også er ment å skulle gjelde for avgiftssubjekter. Vi reiser imidlertid spørsmål hva gjelder den praktiske gjennomføringen av bestemmelsene sett i forhold til at avgiftssubjekter skal innberette avgiftsbeløpet for innførselen på skattemeldingen for merverdiavgift sammen med annen skyldig avgift for angjeldende termin.
Betydning for Skatteetatens systemer og prosesser
Skatteetaten kan ikke se at forslaget medfører behov for endringer i Skatteetatens systemer verken for merverdiavgift eller særavgift.