Høringsuttalelse vedrørende f orslag til endringer i alkoholloven:
Forskyvning av rammene for Vinmonopolets åpningstider på lørdager og forenklet ordning for salg og skjenking av alkohol ved bryggerier mv.
Folkehelseinstituttet (FHI) har kun vurdert høringsnotatets del som berører forskyvning av rammene for Vinmonopolets åpningstid på lørdager. FHI har også fått i oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) å evaluere virkningene av eventuelle endringer i rammene for Vinmonopolets åpningstider på alkoholkonsumet i befolkningen.
Vedrørende forskyvning av rammene for Vinmonopolets åpningstider på lørdager:
Gitt den foreslåtte endringen, vil en eventuell forskyvning i rammene for Vinmonopolets åpningstider på lørdager – fra nåværende 08:30 – 15:00 til 10:00 – 16:00 – i realiteten kunne innebære en økning i åpningstiden med en time for et flertall av Vinmonopolets butikker som i dag åpner kl 10:00 på lørdager.
Gitt at det blir en slik økning i åpningstiden, er det trolig at alkoholomsetningen på Vinmonopolet vil kunne øke noe. En slik eventuell økning vil trolig delvis kunne skyldes en forskyvning av alkoholomsetningen fra dagligvarebutikker til Vinmonopolet, men det er også mulig at en eventuell økt omsetning på Vinmonopolet vil kunne gi en liten netto økning i det totale alkoholkonsumet i befolkningen.
Regulering av tilgjengeligheten av alkohol er et sentralt alkoholpolitisk virkemiddel i Norge og mange andre land. Generelt er det godt dokumentert at tilgjengelighet av alkohol har betydning for alkoholomsetningen og alkoholkonsumet i befolkningen (1) . Det er også en nær sammenheng mellom det totale alkoholkonsumet og omfanget av alkoholrelaterte helsemessige og sosiale problemer i befolkningen (1) . Når det gjelder betydningen av åpningstider, er det også god empirisk støtte for at økte åpningstider for salg og skjenking av alkohol er forbundet med økt omsetning og økt omfang av alkoholrelaterte skader, og vice versa (1-5) . De fleste studier av endringer i åpningstider har imidlertid belyst mulige effekter av endringer i skjenketider (4) , og få studier har undersøkt endringer av salgstid i butikk (4, 5) . Studiene som har belyst effekter av å innføre lørdagsstengning på Vinmonopolet i Norge og tilsvarende monopolbutikker i Sverige (Systembolaget) og Finland (Alko) (6) og effekter av å gjeninnføre lørdagsåpne butikker på Systembolaget (7, 8) , synes å være de mest relevante i denne sammenhengen. [1]
På slutten av 1970-tallet og tidlig på 1980-tallet ble det i perioder innført lørdagsstengning av monopolbutikkene i Finland, Sverige og Norge. Studier av disse endringene viste at denne begrensningen i salgstid hadde en liten eller ingen effekt på den totale alkoholomsetningen. Lørdagsstengning førte til endret handlemønster; det ble gjort færre innkjøp men av større mengde per gang, og man så en viss dreining av omsetningen fra monopolbutikker til dagligvarebutikker (6) . Det er imidlertid viktig å merke seg at tross liten endring i det totale alkoholkonsumet, fant man til dels betydelig nedgang i omfanget av ulike alkoholrelaterte problemer forbundet med høyt alkoholinntak, ofte i marginaliserte grupper (6) .
I Sverige gjeninnførte man lørdagsåpne butikker på Systembolaget i år 2000, først som et eksperiment i noen utvalgte områder i 2000, deretter – i 2001 – i resten av Sverige. Studiene av disse endringene viste at alkoholomsetningen økte med snaut 4% som følge av økt åpningstid (7, 8) . Igjen undersøkte man også mulige effekter på noen typer av alkoholrelaterte problemer, uten å finne noen vesentlige (statistisk signifikante) effekter (7, 8) .
Økningen i åpningstid ved gjeninnføring av lørdagsåpne butikker i Sverige svarte til om lag 12 % økning av den totale åpningstiden. Ved en eventuell økning av Vinmonopolets åpningstid på lørdager med 1 time, vil dette tilsvare om lag 2% av den totale åpningstiden. I praksis vil imidlertid økningen i åpningstid for alle Vinmonopolets butikker i gjennomsnitt kunne bli noe mindre enn dette; dels fordi butikker som i dag åpner kl 09:00, kun får forskjøvet, ikke utvidet, åpningstiden, og dels fordi Vinmonopolet av økonomiske grunner kan velge å begrense åpningstidsendringen til et utvalg av butikker.
Formålet med å forskyve rammen for salgstiden på lørdager er en «bedre tilpasning til nytt handlemønster av hensyn til forbrukerne for å sikre legitimitet til og økt oppslutning om vinmonopolordningen.» [2] I internasjonal sammenheng er en statlig monopolordning for salg av alkohol uvanlig, og den finnes hovedsakelig i noen amerikanske delstater, noen kanadiske provinser og i nordiske land (Finland, Island, Norge og Sverige). Monopolordningen innebærer blant annet større tilgjengelighetsbegrensning av alkohol (9) og sikrer bedre sosial kontroll med alkoholomsetningen, blant annet ved håndheving av aldersgrensen for kjøp av alkohol (10) . Monopolordningen er derfor et viktig alkoholpolitisk virkemiddel for å begrense et høyt alkoholkonsum og derigjennom begrense omfanget av alkoholrelaterte helsemessige og sosiale problemer i befolkningen (1, 11) . En opprettholdelse av ordningen er delvis betinget av politisk legitimitet og oppslutning i befolkningen. Endringer innenfor monopolordningen kan bidra til å styrke slik legitimitet og oppslutning. Vinmonopolet har, i likhet med monopolene i Finland og Sverige (12) , gjennom flere tiår foretatt endringer i mer forbrukervennlig retning. Siden tidlig på 2000-tallet har oppslutningen om vinmonopolordningen økt betydelig i befolkningen, i den forstand at det har vært en klar nedgang i andelen som ønsker at vin (eller vin og brennevin) skal kunne selges i dagligvarebutikker (13) . Det er imidlertid vanskelig å bedømme hvorvidt, eller i hvilken grad, den økte oppslutningen om monopolordningen kan tilskrives de forbrukerorienterte endringene innenfor Vinmonopolet.
Ut fra foreliggende forskning, synes det derfor rimelig å anta følgende: Dersom en eventuell økning med 1 time i Vinmonopolets åpningstid på lørdager fører til noen økning i den totale alkoholomsetningen, vil denne økningen trolig være av svært beskjeden størrelse. Samtidig kan det tenkes at en svært liten eller ubetydelig endring i totalkonsumet som følge av endret åpningstid likevel kan ha en merkbar effekt på noen typer alkoholrelaterte problemer i visse befolkningsgrupper.
[1] To studier, fra Sveits og Tyskland, fant at vesentlige begrensninger i salgstid sent på kvelden og natten førte til betydelig nedgang i sykehusinnleggelser for akutt alkoholforgiftning eller andre skader blant ungdom og unge voksne (omtalt i Wilkinson et al., 2016), men disse funnene er av begrenset relevans i denne sammenheng.
[2] Høringsnotatet s 17, 2. avsnitt
Forskyvning av rammene for Vinmonopolets åpningstider på lørdager og forenklet ordning for salg og skjenking av alkohol ved bryggerier mv.
Folkehelseinstituttet (FHI) har kun vurdert høringsnotatets del som berører forskyvning av rammene for Vinmonopolets åpningstid på lørdager. FHI har også fått i oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) å evaluere virkningene av eventuelle endringer i rammene for Vinmonopolets åpningstider på alkoholkonsumet i befolkningen.
Vedrørende forskyvning av rammene for Vinmonopolets åpningstider på lørdager:
Gitt den foreslåtte endringen, vil en eventuell forskyvning i rammene for Vinmonopolets åpningstider på lørdager – fra nåværende 08:30 – 15:00 til 10:00 – 16:00 – i realiteten kunne innebære en økning i åpningstiden med en time for et flertall av Vinmonopolets butikker som i dag åpner kl 10:00 på lørdager.
Gitt at det blir en slik økning i åpningstiden, er det trolig at alkoholomsetningen på Vinmonopolet vil kunne øke noe. En slik eventuell økning vil trolig delvis kunne skyldes en forskyvning av alkoholomsetningen fra dagligvarebutikker til Vinmonopolet, men det er også mulig at en eventuell økt omsetning på Vinmonopolet vil kunne gi en liten netto økning i det totale alkoholkonsumet i befolkningen.
Regulering av tilgjengeligheten av alkohol er et sentralt alkoholpolitisk virkemiddel i Norge og mange andre land. Generelt er det godt dokumentert at tilgjengelighet av alkohol har betydning for alkoholomsetningen og alkoholkonsumet i befolkningen (1) . Det er også en nær sammenheng mellom det totale alkoholkonsumet og omfanget av alkoholrelaterte helsemessige og sosiale problemer i befolkningen (1) . Når det gjelder betydningen av åpningstider, er det også god empirisk støtte for at økte åpningstider for salg og skjenking av alkohol er forbundet med økt omsetning og økt omfang av alkoholrelaterte skader, og vice versa (1-5) . De fleste studier av endringer i åpningstider har imidlertid belyst mulige effekter av endringer i skjenketider (4) , og få studier har undersøkt endringer av salgstid i butikk (4, 5) . Studiene som har belyst effekter av å innføre lørdagsstengning på Vinmonopolet i Norge og tilsvarende monopolbutikker i Sverige (Systembolaget) og Finland (Alko) (6) og effekter av å gjeninnføre lørdagsåpne butikker på Systembolaget (7, 8) , synes å være de mest relevante i denne sammenhengen. [1]
På slutten av 1970-tallet og tidlig på 1980-tallet ble det i perioder innført lørdagsstengning av monopolbutikkene i Finland, Sverige og Norge. Studier av disse endringene viste at denne begrensningen i salgstid hadde en liten eller ingen effekt på den totale alkoholomsetningen. Lørdagsstengning førte til endret handlemønster; det ble gjort færre innkjøp men av større mengde per gang, og man så en viss dreining av omsetningen fra monopolbutikker til dagligvarebutikker (6) . Det er imidlertid viktig å merke seg at tross liten endring i det totale alkoholkonsumet, fant man til dels betydelig nedgang i omfanget av ulike alkoholrelaterte problemer forbundet med høyt alkoholinntak, ofte i marginaliserte grupper (6) .
I Sverige gjeninnførte man lørdagsåpne butikker på Systembolaget i år 2000, først som et eksperiment i noen utvalgte områder i 2000, deretter – i 2001 – i resten av Sverige. Studiene av disse endringene viste at alkoholomsetningen økte med snaut 4% som følge av økt åpningstid (7, 8) . Igjen undersøkte man også mulige effekter på noen typer av alkoholrelaterte problemer, uten å finne noen vesentlige (statistisk signifikante) effekter (7, 8) .
Økningen i åpningstid ved gjeninnføring av lørdagsåpne butikker i Sverige svarte til om lag 12 % økning av den totale åpningstiden. Ved en eventuell økning av Vinmonopolets åpningstid på lørdager med 1 time, vil dette tilsvare om lag 2% av den totale åpningstiden. I praksis vil imidlertid økningen i åpningstid for alle Vinmonopolets butikker i gjennomsnitt kunne bli noe mindre enn dette; dels fordi butikker som i dag åpner kl 09:00, kun får forskjøvet, ikke utvidet, åpningstiden, og dels fordi Vinmonopolet av økonomiske grunner kan velge å begrense åpningstidsendringen til et utvalg av butikker.
Formålet med å forskyve rammen for salgstiden på lørdager er en «bedre tilpasning til nytt handlemønster av hensyn til forbrukerne for å sikre legitimitet til og økt oppslutning om vinmonopolordningen.» [2] I internasjonal sammenheng er en statlig monopolordning for salg av alkohol uvanlig, og den finnes hovedsakelig i noen amerikanske delstater, noen kanadiske provinser og i nordiske land (Finland, Island, Norge og Sverige). Monopolordningen innebærer blant annet større tilgjengelighetsbegrensning av alkohol (9) og sikrer bedre sosial kontroll med alkoholomsetningen, blant annet ved håndheving av aldersgrensen for kjøp av alkohol (10) . Monopolordningen er derfor et viktig alkoholpolitisk virkemiddel for å begrense et høyt alkoholkonsum og derigjennom begrense omfanget av alkoholrelaterte helsemessige og sosiale problemer i befolkningen (1, 11) . En opprettholdelse av ordningen er delvis betinget av politisk legitimitet og oppslutning i befolkningen. Endringer innenfor monopolordningen kan bidra til å styrke slik legitimitet og oppslutning. Vinmonopolet har, i likhet med monopolene i Finland og Sverige (12) , gjennom flere tiår foretatt endringer i mer forbrukervennlig retning. Siden tidlig på 2000-tallet har oppslutningen om vinmonopolordningen økt betydelig i befolkningen, i den forstand at det har vært en klar nedgang i andelen som ønsker at vin (eller vin og brennevin) skal kunne selges i dagligvarebutikker (13) . Det er imidlertid vanskelig å bedømme hvorvidt, eller i hvilken grad, den økte oppslutningen om monopolordningen kan tilskrives de forbrukerorienterte endringene innenfor Vinmonopolet.
Ut fra foreliggende forskning, synes det derfor rimelig å anta følgende: Dersom en eventuell økning med 1 time i Vinmonopolets åpningstid på lørdager fører til noen økning i den totale alkoholomsetningen, vil denne økningen trolig være av svært beskjeden størrelse. Samtidig kan det tenkes at en svært liten eller ubetydelig endring i totalkonsumet som følge av endret åpningstid likevel kan ha en merkbar effekt på noen typer alkoholrelaterte problemer i visse befolkningsgrupper.
[1] To studier, fra Sveits og Tyskland, fant at vesentlige begrensninger i salgstid sent på kvelden og natten førte til betydelig nedgang i sykehusinnleggelser for akutt alkoholforgiftning eller andre skader blant ungdom og unge voksne (omtalt i Wilkinson et al., 2016), men disse funnene er av begrenset relevans i denne sammenheng.
[2] Høringsnotatet s 17, 2. avsnitt