Høringsinnspill fra Tax Justice Network - Norge
Høring: Begrensning av rentefradraget – lov- og forskriftsendringer
Rentebetalinger innad i konsernstrukturer er en av de tre fremste metodene som brukes for overskuddsflytting i multinasjonale selskaper, og Tax Justice Network – Norge er positive til at fradragsreglene innstrammes.
Valget av unntaksregel
I høringsrunden til det nye regelsettet i 2017 var TJN Norge og flere andre høringsinstanser kritiske til valget av unntaksregel. Vi anbefalte at OECDs primære regelutforming, med en global gruppeterskelregel, ble fulgt opp i Norge. Dette er for eksempel løsningen Storbritannia har valgt, og det ble i lovforarbeidet der gjort en grundig vurdering av kompleksitetene rundt en slik regel, som departementet kunne ha vurdert. [1]
Et sentralt hensyn i utformingen av de nye reglene må være at de skal underbygge det sentrale prinsippet om at beskatning skal skje der verdiene skapes. Dette premisset ligger til grunn for OECDs BEPS-prosjekt og må betraktes som en forpliktelse for den norske utviklingen av skatteretten gjennom vår deltagelse i OECD-prosessene.
TJNN anser at en inntektsbasert gruppeterskelregel i større grad understøtter dette premisset enn den egenkapitalbaserte unntaksregelen som departementet har valgt. Inntekter skapes grunnleggende der den økonomiske aktiviteten foregår. Dette kommer til uttrykk for eksempel gjennom den regnskapsmessige størrelsen EBITDA. Den inntektsbaserte gruppeterskelregelen er følgelig den som best samsvarer med premisset om at beskatning skal skje der verdiene skapes
Viktig å presisere hvordan hybride arrangementer skal behandles i regelverket
Om en egenkapitalbasert unntaksregel velges, er det viktig å presisere hvordan hybride arrangementer vil bli behandlet. I sammenligningen av «norsk» egenkapitalandel mot «global» egenkapitalandel i multinasjonale foretak, vil forvaltningen av unntaksregelen regelmessig møte hybride arrangementer, arrangementer med hybride enheter og finansielle instrumenter. Her ligger det et stort spillerom for de multinasjonale selskapene til å tilpasse finansieringen slik at den egenkapitalbaserte unntaksregelen kan utnyttes. TJN Norge mener det er uheldig at problemstillinger knyttet til hybride arrangementer ikke er behandlet i høringsdokumentene.
Problemstillinger knyttet til hybride arrangementer er heller ikke tilstrekkelig behandlet i de internasjonale regnskapsreglene, International Financial Reporting Standards. En konsekvent bruk av internasjonale regnskapsstandarder på tvers av land vil derfor ikke være tilstrekkelig for å løse utfordringene knyttet til hybride arrangement. Det er fremdeles slik at ulike land klassifiserer både selskaper og finansielle instrumenter på forskjellige måter. Ett eksempel på et slikt hybrid gjeldsinstrument er «Profit participating loans», som i dag brukes i stor utstrekning, for eksempel til finansiering av norske vindparker. Det er uenighet mellom land om dette instrumentet skal behandles som gjeld eller egenkapital for skatteformål. I Irland behandles disse instrumentene som gjeld, for eksempel. Dermed kan et irsk morselskap til norske datterselskaper bli stående med minimal formell egenkapital.
I denne høringen har ikke departementet tatt opp de internasjonale utfordringene i tilstrekkelig grad. Det er beklagelig og kan medføre at vi får et nytt regelverk som i likhet med det forrige får kort funksjonstid før det må erstattes.
Gregar Berg-Rolness Sigrid Klæboe Jacobsen
Faglig rådgiver Daglig leder
[1] Se for eksempel HM Treasury og HMRC (2016) “Tax deductibility of corporate interest expense: consultation on detailed policy design and implementation”, tilgjengelig på https://www.gov.uk/government/consultations/tax-deductibility-of-corporate-interest-expense .
Høring: Begrensning av rentefradraget – lov- og forskriftsendringer
Rentebetalinger innad i konsernstrukturer er en av de tre fremste metodene som brukes for overskuddsflytting i multinasjonale selskaper, og Tax Justice Network – Norge er positive til at fradragsreglene innstrammes.
Valget av unntaksregel
I høringsrunden til det nye regelsettet i 2017 var TJN Norge og flere andre høringsinstanser kritiske til valget av unntaksregel. Vi anbefalte at OECDs primære regelutforming, med en global gruppeterskelregel, ble fulgt opp i Norge. Dette er for eksempel løsningen Storbritannia har valgt, og det ble i lovforarbeidet der gjort en grundig vurdering av kompleksitetene rundt en slik regel, som departementet kunne ha vurdert. [1]
Et sentralt hensyn i utformingen av de nye reglene må være at de skal underbygge det sentrale prinsippet om at beskatning skal skje der verdiene skapes. Dette premisset ligger til grunn for OECDs BEPS-prosjekt og må betraktes som en forpliktelse for den norske utviklingen av skatteretten gjennom vår deltagelse i OECD-prosessene.
TJNN anser at en inntektsbasert gruppeterskelregel i større grad understøtter dette premisset enn den egenkapitalbaserte unntaksregelen som departementet har valgt. Inntekter skapes grunnleggende der den økonomiske aktiviteten foregår. Dette kommer til uttrykk for eksempel gjennom den regnskapsmessige størrelsen EBITDA. Den inntektsbaserte gruppeterskelregelen er følgelig den som best samsvarer med premisset om at beskatning skal skje der verdiene skapes
Viktig å presisere hvordan hybride arrangementer skal behandles i regelverket
Om en egenkapitalbasert unntaksregel velges, er det viktig å presisere hvordan hybride arrangementer vil bli behandlet. I sammenligningen av «norsk» egenkapitalandel mot «global» egenkapitalandel i multinasjonale foretak, vil forvaltningen av unntaksregelen regelmessig møte hybride arrangementer, arrangementer med hybride enheter og finansielle instrumenter. Her ligger det et stort spillerom for de multinasjonale selskapene til å tilpasse finansieringen slik at den egenkapitalbaserte unntaksregelen kan utnyttes. TJN Norge mener det er uheldig at problemstillinger knyttet til hybride arrangementer ikke er behandlet i høringsdokumentene.
Problemstillinger knyttet til hybride arrangementer er heller ikke tilstrekkelig behandlet i de internasjonale regnskapsreglene, International Financial Reporting Standards. En konsekvent bruk av internasjonale regnskapsstandarder på tvers av land vil derfor ikke være tilstrekkelig for å løse utfordringene knyttet til hybride arrangement. Det er fremdeles slik at ulike land klassifiserer både selskaper og finansielle instrumenter på forskjellige måter. Ett eksempel på et slikt hybrid gjeldsinstrument er «Profit participating loans», som i dag brukes i stor utstrekning, for eksempel til finansiering av norske vindparker. Det er uenighet mellom land om dette instrumentet skal behandles som gjeld eller egenkapital for skatteformål. I Irland behandles disse instrumentene som gjeld, for eksempel. Dermed kan et irsk morselskap til norske datterselskaper bli stående med minimal formell egenkapital.
I denne høringen har ikke departementet tatt opp de internasjonale utfordringene i tilstrekkelig grad. Det er beklagelig og kan medføre at vi får et nytt regelverk som i likhet med det forrige får kort funksjonstid før det må erstattes.
Gregar Berg-Rolness Sigrid Klæboe Jacobsen
Faglig rådgiver Daglig leder
[1] Se for eksempel HM Treasury og HMRC (2016) “Tax deductibility of corporate interest expense: consultation on detailed policy design and implementation”, tilgjengelig på https://www.gov.uk/government/consultations/tax-deductibility-of-corporate-interest-expense .