Offshore Norge

Det er en vesensforskjell i hvilken kunnskap som innhentes i de ulike fasene ved utvikling av havvind. Innhenting av kunnskap i en SKU skal danne grunnlaget for politiske og administrative beslutninger om hvilke områder som er egnede for videre utbygging. Dette henger sammen med hvilken kunnskap som er relevant for å fatte beslutninger i ulike faser, og bruk av føre-var-prinsippet. Flere av fagutredningene som ligger til grunn for NVEs anbefaling om åpning av nye områder, peker på risiko knyttet til natur og sameksistens, og flere av konklusjonene er basert på dels manglende kunnskap. Det vil være svært viktig å sikre tilstrekkelig datagrunnlag før utlysning av areal for å minimere risikoen knyttet til områdets egnethet for en havvindsutbygging.

Offshore Norge vil til dette påpeke at mangel på kunnskap ikke nødvendigvis betyr høy negativ konsekvens, og bruk av føre-var-prinsippet i en SKU med grunnlag i kunnskapshull bør derfor insentivere videre utredninger og datainnsamling, samtidig som områder modnes ytterligere frem mot utlysing.

Det er etter Offshore Norges syn viktig med en balansert tilnærming til føre-var-prinsippet. En tydeligere konsistens mellom fagrapportene og myndighetenes vurderinger vil bidra til en mer forutsigbar og transparent prosess for aktørene i næringen.

SKUen adresserer blant annet manglende kunnskap knyttet til trekkfugl. Her har havvindnæringen bidratt til viktig forskning, blant annet igjennom VisAviS prosjektet som også bidrar med kunnskap til faggrunnlaget for SKUene. Slik forskning tar tid og krever langsiktig planlegging for å sikre tilstrekkelige ressurser og finansiering. Offshore Norge mener det er kritisk at mer forskning og faktiske undersøkelser kommer i gang så fort som mulig. Slik kunnskapsinnhenting og tetting av kunnskapshull må skje i parallell med videre utvikling av områder for havvind på norsk sokkel.

Et av hovedformålene med en konsekvensutredning er å beskrive de viktigste kildene til usikkerhet og gjøre rede for om det er usikkerhet ved kunnskapsgrunnlaget. Som følge av dette må man vurdere hvorvidt det er vanskelig å vurdere hvilke effekter tiltaket vil ha.

I flere av fagrapportene foreligger det betydelig usikkerhet i kunnskapsgrunnlaget. Det ser etter Offshore Norges syn ut til at dette ikke kommer tydelig frem i oppsummering av konsekvenser for de ulike områdene, og denne usikkerheten tillegges stor vekt når resultatene tas med videre som grunnlag for om områder bør åpnes eller ikke.

For enkelte tema i fagrapportene vurderes konsekvenser og usikkerhet i sammenheng med mulige mitigerende tiltak. Hvis tiltakene reduserer de negative konsekvensene tilstrekkelig, anses de ikke lenger som betydelige.

Denne tilnærmingen synes ikke å være konsekvent i SKUen. For eksempel virker det som om mulige tiltak ikke er vurdert for trekkfugl. Ett slikt tiltak kan være økt avstand mellom turbiner sammenlignet med dagens havvindparker. I tillegg finnes det andre muligheter for å redusere konsekvenser for trekkfugl dersom de viser seg betydelige i et område.

SKUen viser et godt og grundig arbeid som ivaretar mange aspekt og danner et godt grunnlag for å prioritere areal til havvind og videre prosess mot åpning og utlysning. Offshore Norge mener samtidig at myndighetene må arbeide for både mer kunnskapsinnhenting og arealtilgang i parallell, og er positive til en stegvis tilnærming der en bygger kunnskap etter hvert som areal og prosjekter modnes. Samtidig er det viktig at tempoet i å tilgjengeliggjøre mer areal for havvindutbygging på norsk sokkel ikke reduseres.

Vi ser frem til SKU for de 17 øvrige områdene og sammenligning mellom områdene som ikke er åpnet, det er viktig å få identifisert og avklart hvilke områder som er aktuelle for åpning og utlysing.