Dato: 10.09.2019 Svartype: Med merknad Funka anser at alle private virksomheter som i dag omfattes av regelverket i Norge, offentlige så vel som private, bør omfattes av EUs Webdirektiv (modell 2). Å sette en grense ved 50 ansatte virker merkelig av flere grunner. Dels finnes mange for personer med nedsatt funksjonsevne viktige aktører blant de små foretakene, dels skulle en slik ordning innebære at tilsynsmyndigheten må forholde seg til to ulike regelverk, noe som både er vanskelig og kostbart. Virksomheter i vekst som går over grensen til 50 ansatte vil også havne i en merkelig situasjon, der de fra den ene dagen til den andre helt plutselig har skjerpede krav. Difi vil da ha vanskeligheter med å tilby konsekvent informasjon og støtte til de som vil følge loven om ulike saker gjelder for ulike aktører. Videre anser Funka at dokument skal behandles på samme måte som i EUs Webdirektiv – altså betraktes som en del av nettstedet, noe som innebærer at dokument skal oppfylle kravene samtidig som det omkringliggende grensesnittet (visse unntak finnes for arkiv osv.). Å sette andre tidsbegrensninger for dokument enn for html risikerer å bli svært forvirrende for både brukere og de organisasjoner som omfattes av loven. En overgangsperiode på 6 måneder virker svært rimelig, dels med tanke på at norske rettsobjekt allerede omfattes av krav til universell utforming og dels fordi 1. januar 2021 er en relativt kjent dato når det gjelder krav på universell utforming. Muligvis kan det være aktuelt å overveie muligheten til å få forlenget tid for innføring dersom gode grunner finnes av typen uforholdsmessig byrde. Et (kanskje usannsynlig) eksempel kan være et svært komplekst og omfattende system der krav stilles til WCAG 2.0 i akt og mening å oppfylle kravene i Likestillings- og Diskrimineringsloven 2021 og at systemet nå må gjennomgå en omfattende nyutvikling/re-design for å oppfylle WCAG 2.1. Med tanke på kostnader for universell utforming får det anses som allment akseptert at det ikke innebærer særskilt store kostnader om kravene innføres fra start, mens korrigeringer i etterkant kan bli kostbare. Det som savnes i samfunnsøkonomiske analyser av innføring av krav til universell utforming er det såkalte ”null-alternativet”. Altså hva det koster å ikke gjøre noe som helst. Personer som ikke kan bruke digitale tjenester, må få informasjon og hjelp på andre måter, ofte håndtert på et individuelt nivå, noe som kan medføre svært høye kostnader. Dette er godt dokumentert i blant annet Danmark, der digitaliseringen av offentlig sektor har gått svært fort. Flere forskningsprosjekter har undersøkt konsekvensene for både samfunnet og enkelte individer. Susanna Laurin Forsknings- og innovasjonssjef, Funka Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
