Dato: 09.09.2019 Svartype: Med merknad Høring - forslag til gjennomføring av EU-regelverk med nye krav til universell utforming av nettsteder og mobilapplikasjoner i norsk rett Medietilsynet viser til Kommunal- og moderniseringsdepartementets brev av 1. juli 2019 om høring av forslag til gjennomføring av EUs direktiv om tilgjengelighet av nettsteder og mobilapplikasjoner i norsk lov. Det fremgår av brevet at høringen gjennomføres i samarbeid med Kulturdepartementet. Medietilsynet er statens forvaltningsorgan på medieområdet. Det følger av Medietilsynets samfunnsoppdrag at tilsynet skal bidra til å oppfylle statens overordnede mediepolitiske mål om ytringsfrihet og demokrati gjennom en åpen og opplyst offentlig samtale, jf. Grunnloven § 100. Medietilsynet bidrar til å fremme de mediepolitiske målene ved å legge til rette for mediemangfold og kritisk medieforståelse i befolkningen. Medietilsynet håndhever reglene om tilrettelegging for personer med funksjonsnedsettelser i kringkastingsloven § 2-19. Tilsynets merknader gjelder forhold knyttet til avgrensning mot kringkastingsloven og presisering av unntak. Det fremgår av likestillings- og diskrimineringsloven § 18 tredje ledd at plikten til universell utforming av IKT-løsninger ikke gjelder der utformingen reguleres av annen lov eller forskrift. I høringsnotatet vises det til at direktivet ikke gjelder for allmennkringkasting, og at både fjernsyn og strømmetjenester/nett-tv dermed er unntatt. Oppsummert er det departementets vurdering at Likestillings- og diskrimineringsloven § 18 og forskriften om universell utforming ikke får anvendelse på innhold som faller innenfor kringkastingslovens saklige virkeområde. Departementet foreslår at dette presiseres i et nytt syvende ledd i forskriften § 2, som skal lyde: «Forskriften gjelder ikke for nettløsninger som faller inn under kringkastingslovens virkeområde.» Medietilsynet er, som det også fremgår av tilsynets høringsuttalelse av 11. oktober 2017 til direktivet, enig med departementet i at unntaket bør presiseres i forskrift om universell utforming av IKT-løsninger. Tilsynet er imidlertid usikker på om den foreslåtte ordlyden kan føre til at noen aktører utilsiktet faller utenfor reguleringen og dermed helt unngår krav om universell utforming. Departementet foreslår at de nye kravene skal gjelde for alle offentlige virksomheter og for virksomheter i privat sektor med mer enn 50 ansatte. I kringkastingsloven § 2-19 stilles det krav om at NRK og riksdekkende kommersielle kringkastere med en markedsandel på mer enn fem prosent må tilrettelegge innholdet for personer med funksjonsnedsettelser. I kringkastingsloven stilles ingen krav om universell utforming til andre aktører som faller inn under lovens virkeområde. Det gjelder for eksempel øvrige tilbydere av audiovisuelle bestillingstjenster. Slik Medietilsynet forstår det, innebærer den foreslåtte ordlyden i forskriften § 2 at tjenester som faller inn under kringkastingslovens virkeområde i sin helhet blir unntatt. Dette kan innebære at tilbydere av audiovisuelle bestillingstjenester som ikke omfattes av krav gjennom kringkastingsloven, ikke får krav om universell utforming i det hele tatt. Konkret gjelder dette private selskaper som har mindre enn fem prosent markedsandel og med mer enn 50 ansatte. Eksempler kan være VG, Dagbladet, Adresseavisen og andre større mediehus som tilbyr audiovisuelle bestillingstjenester. Etter Medietilsynets vurdering er det ingen grunn til at ikke også denne gruppen bør ha krav om universell utforming. Dette kan avhjelpes ved at forskriftens ordlyd endres slik at unntaket kun gjelder tjenester/aktører som er gjenstand for konkrete krav i kringkastingsloven, og at øvrige aktører reguleres etter Likestillings- og diskrimineringsloven med forskrift. Alternativt kan det vurderes om kringkastingslovens krav bør utvides til å omfatte en større gruppe aktører. I den sammenheng vises det til at Kulturdepartementet for tiden gjennomfører en revisjon av kringkastingsregelverket. Medietilsynet antar det kan være naturlig å se på denne problemstillingen i forbindelse med revisjonsarbeidet. Medietilsynet har for øvrig ingen merknader til høringen. Med hilsen M ari Velsand d irektør H anne Nistad Sekkelsten avdelingsdirektør saksbehandler: Lars Erik Krogsrud Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
