Dato: 02.09.2019 Departementet foreslår at aldersgrensen for når barnet skal ha rett til å få vite sæddonors identitet settes ned fra 18 år til 15 år. Det vises til at kunnskap om sæddonor og genetisk opphav kan være viktig for barnets identitetsutvikling. Andre lover som forvaltningsloven og pasient-og forbrukerrettighetsloven gir rett til barn fra 15 - 16 år rett til innsyn og informasjonsplikt. En 15 års regel vil dermed skape symmetri i regelverket om innsyn. Norges Kvinne- og Familieforbund støtter forslaget om å senke nedre aldersgrense fra 18 år til 15 år for når barnet skal ha rett til å få vite sæddonors identitet. Dette for å skape likhet i regelverket om innsyn. Disse endringene skal kun gjelde for barn som er blitt til ved donert sæd som er avgitt etter at lovendringene har trådt i kraft. Lagring av ubefruktede egg og eggstokkvev på medisinsk grunnlag: Unge kvinners befruktningsdyktighet kan bli skadet på grunn av sykdom som gjør at de kommer i tidlig overgangsalder. Dagens bioteknologilov åpner ikke for lagring ved slike tilstander. Det finnes ikke en tilsvarende regel for lagring av sæd, men i praksis tilbys menn som skal gjennomgå behandling som kan gjøre dem infertile, lagring av sæd eller testikkelvev til senere bruk i assistert bekruktning. Norges Kvinne- og Familie forbund støtter departementets forslag om at kvinner som av medisinske årsaker blir infertile i ung alder også skal ha rett til å lagre ubefruktede egg og eggstokkvev. Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
