Høringsuttalelse fra Norsk Gynekologisk forening vedrørende foreslåtte endringer i bioteknologiloven.
Norsk Gynekologisk forenings kommentarer er nedenfor knyttet til foreslåtte endringer i de enkelte paragrafene.
§ 2-3a Aldersgrense ved assistert befruktning
Kvinne som skal motta assistert befruktning må ikke være eldre enn 45 år.
Kommentar: Det er viktig å sikre forutsigbarhet og likebehandling for par som søker assistert befruktning. Det har tidligere ikke vært lovfestet noen øvre aldersgrense for assistert befruktning. Departementet skriver at aldersgrensen for kvinnen foreslås så høyt som 45 år for å ivareta de kvinnene som vil kunne ha nytte av assistert befruktning etter 40 års alder uten samtidig betydelig risiko forbundet med gjennomføring av svangerskap.
Styret i Norsk Gynekologisk forening finner å kunne støtte dette forslaget ettersom «Bioteknologiloven setter grensen for hva som er lovlig, men regulerer ikke hva som er medisinsk forsvarlig, avveiningen av kostnad og nytte ved behandlingen eller hva som skal prioriteres i det enkelte tilfelle i den offentlige helsetjenesten.», slik det presiseres i høringspapirene.
Med både kvinnens og barnets helse i mente mener vi at hovedregelen (som bør presiseres i forskrift og veiledere) bør være at kvinnen ikke er eldre enn 40 år, men det kan være situasjoner hvor en lovfestet aldergrense på 40 vil være urimelig for enkeltindividet når helsesituasjon og biologiske forhold ligger til rette for en vellykket behandling.
Man kan diskutere om det er behov for å lovfeste en øvre aldersgrense ettersom det finnes aldersavhengige biologiske begrensninger mtp å kunne lykkes med assistert befruktning. For kvinner som får lagret ubefruktede egg og eggstokkvev pga sykdom eller behandling, vil denne biologiske begrensingen ikke finnes på samme måte. Det virker rimelig at muligheten for assistert befruktning for kvinner med lagrete egg/eggstokkvev skjer innenfor det aldersspennet som naturlig finnes for de fleste kvinner, og dette anser vi som et argument for å lovfeste en aldergrense.
§ 2-5 nytt tredje ledd skal lyde: Ved bruk av egg som er befruktet med donert sæd, skal samtykke gis av kvinnen og hennes nåværende ektefelle eller samboer.
Kommentar: NGF støtter denne endringen og forutsetter at det skal gjøres egnethetsvurdering av nåværende ektefelle/samboer på samme vis som for andre par som ønsker assistert befruktning
§ 2-6 Avgjørelse om behandling
Beslutning om å foreta behandling med sikte på assistert befruktning treffes av lege. Avgjørelsen skal bygge på medisinske og psykososiale vurderinger av paret. Det skal legges vekt på parets omsorgsevne og hensynet til barnets beste. Den som søker assistert befruktning skal legge frem en barneomsorgsattest som nevnt i politiregisterloven §39. Legen kan innhente den informasjon som er nødvendig, for å foreta en helhetsvurdering av paret. Nødvendig informasjon kan være parets alder, helse, vandel, økonomi, bolig og hvor lenge paret har bodd sammen. Ved innhenting av opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt kreves samtykke fra den opplysningene gjelder. Dersom det er forhold ved paret som gjør at legen er i tvil om parets omsorgsevne, kan legen be om en vurdering av omsorgsevnen fra en instans bestemt av departementet. Etter å ha mottatt vurderingen, fatter legen vedtak om paret skal få behandling med assistert befruktning. Departementet kan gi nærmere forskrifter om behandlingen av søknader om assistert befruktning.
Kommentar: NGF støtter målet om å standardisere egnethetsvurderinger og at krav om barneomsorgsattest lovfestes. Vi er i tvil om det er hensiktsmessig at bestemmelsen regulerer konsekvensene av anmerkninger da det bør være anledning til å utvise skjønn og gjøre en helhetsvurdering. NGF foreslår at dersom det foreligger anmerkning på barneomsorgsattesten så bør vurderingen av søkers omsorgsevne automatisk også vurderes av en instans med spesiell kompetanse i tillegg til behandlende lege. Vi mener også at det bør påhvile den legen (i de fleste tilfeller fastlegen) som i første omgang henviser til spesialisthelsetjenesten for vurdering mtp assistert befruktning, å opplyse om forhold som kan ha konsekvens for vurderingen av omsorgsevnen da fastlegen vanligvis vil være den legen som har best kjennskap til helheten i parets situasjon.
§ 2-16 andre ledd skal lyde:
Befruktede egg kan bare oppbevares så lenge hensynet til parets behov for assistert befruktning tilsier det og det kan anses medisinsk forsvarlig. Etter dette skal befruktede egg destrueres eller avgis til opplæring eller kvalitetssikring jf. §2-14 eller forskning jf. kapittel 3. Befruktede egg kan destrueres eller avgis til opplæring, kvalitetssikring eller forskning på et tidligere tidspunkt dersom paret samtykker til det. Offentlige sykehus kan fastsette en kortere lagringstid enn det som følger av første ledd, når dette er begrunnet i ressurs- og nyttehensyn.
Kommentar: NGF støtter å fjerne forbudet mot å lagre befruktede egg lenger enn fem år. NGF støtter også at befruktede egg bare kan oppbevares så lenge hensynet til parets behov for assistert befruktning tilsier det og det kan anses medisinsk forsvarlig.
§ 2-17 andre ledd skal lyde: Ubefruktede egg og eggstokkvev kan lagres når lovens vilkår for assistert befruktning er oppfylt, eller dersom en kvinne har en medisinsk tilstand som kan føre til tidlig befruktningsudyktighet eller skal gjennomgå behandling som kan skade befruktningsdyktigheten.
Kommentar: NGF støtter at man utvider muligheten til å lagre ubefruktede egg og eggstokkvev til å omfatte kvinner med en medisinsk tilstand som kan før til tidlig infertilitet.
Med hilsen og for NGF
Norsk Gynekologisk forenings kommentarer er nedenfor knyttet til foreslåtte endringer i de enkelte paragrafene.
§ 2-3a Aldersgrense ved assistert befruktning
Kvinne som skal motta assistert befruktning må ikke være eldre enn 45 år.
Kommentar: Det er viktig å sikre forutsigbarhet og likebehandling for par som søker assistert befruktning. Det har tidligere ikke vært lovfestet noen øvre aldersgrense for assistert befruktning. Departementet skriver at aldersgrensen for kvinnen foreslås så høyt som 45 år for å ivareta de kvinnene som vil kunne ha nytte av assistert befruktning etter 40 års alder uten samtidig betydelig risiko forbundet med gjennomføring av svangerskap.
Styret i Norsk Gynekologisk forening finner å kunne støtte dette forslaget ettersom «Bioteknologiloven setter grensen for hva som er lovlig, men regulerer ikke hva som er medisinsk forsvarlig, avveiningen av kostnad og nytte ved behandlingen eller hva som skal prioriteres i det enkelte tilfelle i den offentlige helsetjenesten.», slik det presiseres i høringspapirene.
Med både kvinnens og barnets helse i mente mener vi at hovedregelen (som bør presiseres i forskrift og veiledere) bør være at kvinnen ikke er eldre enn 40 år, men det kan være situasjoner hvor en lovfestet aldergrense på 40 vil være urimelig for enkeltindividet når helsesituasjon og biologiske forhold ligger til rette for en vellykket behandling.
Man kan diskutere om det er behov for å lovfeste en øvre aldersgrense ettersom det finnes aldersavhengige biologiske begrensninger mtp å kunne lykkes med assistert befruktning. For kvinner som får lagret ubefruktede egg og eggstokkvev pga sykdom eller behandling, vil denne biologiske begrensingen ikke finnes på samme måte. Det virker rimelig at muligheten for assistert befruktning for kvinner med lagrete egg/eggstokkvev skjer innenfor det aldersspennet som naturlig finnes for de fleste kvinner, og dette anser vi som et argument for å lovfeste en aldergrense.
§ 2-5 nytt tredje ledd skal lyde: Ved bruk av egg som er befruktet med donert sæd, skal samtykke gis av kvinnen og hennes nåværende ektefelle eller samboer.
Kommentar: NGF støtter denne endringen og forutsetter at det skal gjøres egnethetsvurdering av nåværende ektefelle/samboer på samme vis som for andre par som ønsker assistert befruktning
§ 2-6 Avgjørelse om behandling
Beslutning om å foreta behandling med sikte på assistert befruktning treffes av lege. Avgjørelsen skal bygge på medisinske og psykososiale vurderinger av paret. Det skal legges vekt på parets omsorgsevne og hensynet til barnets beste. Den som søker assistert befruktning skal legge frem en barneomsorgsattest som nevnt i politiregisterloven §39. Legen kan innhente den informasjon som er nødvendig, for å foreta en helhetsvurdering av paret. Nødvendig informasjon kan være parets alder, helse, vandel, økonomi, bolig og hvor lenge paret har bodd sammen. Ved innhenting av opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt kreves samtykke fra den opplysningene gjelder. Dersom det er forhold ved paret som gjør at legen er i tvil om parets omsorgsevne, kan legen be om en vurdering av omsorgsevnen fra en instans bestemt av departementet. Etter å ha mottatt vurderingen, fatter legen vedtak om paret skal få behandling med assistert befruktning. Departementet kan gi nærmere forskrifter om behandlingen av søknader om assistert befruktning.
Kommentar: NGF støtter målet om å standardisere egnethetsvurderinger og at krav om barneomsorgsattest lovfestes. Vi er i tvil om det er hensiktsmessig at bestemmelsen regulerer konsekvensene av anmerkninger da det bør være anledning til å utvise skjønn og gjøre en helhetsvurdering. NGF foreslår at dersom det foreligger anmerkning på barneomsorgsattesten så bør vurderingen av søkers omsorgsevne automatisk også vurderes av en instans med spesiell kompetanse i tillegg til behandlende lege. Vi mener også at det bør påhvile den legen (i de fleste tilfeller fastlegen) som i første omgang henviser til spesialisthelsetjenesten for vurdering mtp assistert befruktning, å opplyse om forhold som kan ha konsekvens for vurderingen av omsorgsevnen da fastlegen vanligvis vil være den legen som har best kjennskap til helheten i parets situasjon.
§ 2-16 andre ledd skal lyde:
Befruktede egg kan bare oppbevares så lenge hensynet til parets behov for assistert befruktning tilsier det og det kan anses medisinsk forsvarlig. Etter dette skal befruktede egg destrueres eller avgis til opplæring eller kvalitetssikring jf. §2-14 eller forskning jf. kapittel 3. Befruktede egg kan destrueres eller avgis til opplæring, kvalitetssikring eller forskning på et tidligere tidspunkt dersom paret samtykker til det. Offentlige sykehus kan fastsette en kortere lagringstid enn det som følger av første ledd, når dette er begrunnet i ressurs- og nyttehensyn.
Kommentar: NGF støtter å fjerne forbudet mot å lagre befruktede egg lenger enn fem år. NGF støtter også at befruktede egg bare kan oppbevares så lenge hensynet til parets behov for assistert befruktning tilsier det og det kan anses medisinsk forsvarlig.
§ 2-17 andre ledd skal lyde: Ubefruktede egg og eggstokkvev kan lagres når lovens vilkår for assistert befruktning er oppfylt, eller dersom en kvinne har en medisinsk tilstand som kan føre til tidlig befruktningsudyktighet eller skal gjennomgå behandling som kan skade befruktningsdyktigheten.
Kommentar: NGF støtter at man utvider muligheten til å lagre ubefruktede egg og eggstokkvev til å omfatte kvinner med en medisinsk tilstand som kan før til tidlig infertilitet.
Med hilsen og for NGF