Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) takker for muligheten til å svare på høring om endringer i fagskoleforskriften om institusjonsakkreditering.

HK-dir støtter store deler av forslagene i høringsnotatet uten videre kommentarer. I det følgende kommenteres kun de punktene der HK-dir har bemerkninger. Høringssvaret er strukturert etter kapittelnumrene i høringsnotatet. I tillegg har vi lagt til noen bemerkninger om internasjonalisering nederst i svaret.

I høringsnotatet spør KD om hva som kan være gode markører for kvalitet med tanke på en institusjonsakkreditering. Departementet foreslår vilkår som i hovedsak fokuserer på innsatsfaktorer, som er i tråd med vilkårene som gjelder for fagområdeakkrediteringer. Videre spør departementet om det finnes andre alternative måter å sikre kvalitet på, som for eksempel en resultatbasert tilnærming. I sitt høringssvar til Forslag til endringer i lov og forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning (2023) understreket HK-dir viktigheten av at kriteriene for institusjonsakkreditering henger godt sammen med kriteriene for fagområdeakkreditering. HK-dir støtter derfor at vilkår for institusjonsakkreditering bygger på dagens system med innsatsfaktorer.

HK-dir mener at den økonomiske sikkerheten til studentene må ivaretas. Imidlertid har HK-dir registrert at nåværende tolkning av kravet om garantiordning for fagområdeakkreditering ikke oppleves å fungere som tiltenkt for å ivareta studentene i tilfelle en konkurs. Derfor anbefaler HK-dir at ordningen justeres, eller at departementet vurderer alternative løsninger.

HK-dir støtter forslaget om at det skal stilles krav til det samlede fagmiljøet ved fagskolene for å kunne oppnå institusjonsakkreditering. HK-dir mener imidlertid at fagmiljø kan defineres tydeligere. I høringsnotatet omtales det som undervisere eller undervisningsårsverk, men man bør vurdere om stillinger som fagansvarlige, utdanningsledere m.m. også kan inngå i begrepet fagmiljø.

HK-dir mener at det kan være gode grunner til å sette kvantitative mål for fagmiljø ved fagskoler. Dette vil imidlertid kreve gode data om ansatte i sektoren, både for å sette et fornuftig kvantitativt mål, og for å kunne følge opp. Dette er noe som mangler i dag. I lys av dette støtter HK-dir at det stilles krav om «tilstrekkelige» fagmiljø.

I tillegg er det et moment at fagskoler skal kunne tilpasse seg arbeidslivets behov, og svare på skiftende kompetansebehov, og da trenger de å hente inn lærerkrefter på kort varsel og over begrenset tid. Dette har blant annet vært viktig for fagskolenes evne til å svare på behov gjennom bransjeprogram og Industrifagskolen. Det å kunne bruke faglærere som har en fot i arbeidslivet og en fot i klasserommet er en styrke i fagmiljøet i fagskolen. Samtidig anerkjenner vi viktigheten av et stabilt fagmiljø ved fagskolen. Dersom det skal stilles kvantitative krav til andel fast ansatte, bør dette være knyttet til årsverk, og ikke antall undervisere.

HK-dir mener at det er behov for å få på plass bedre data om ansatte i fagskolene fremover, blant annet for å kunne følge opp og gjøre gode vurderinger av hva som skjer i sektoren og hva som kan vurderes som «tilstrekkelig» fagmiljø.

HK-dir er enige i at det er viktig med robuste og kompetent utdanningsfaglig miljø ved fagskolene som skal oppnå institusjonsakkreditering. I høringsnotatet er det foreslått et krav om at 30 prosent av fagskolens undervisere eller undervisningsårsverk skal ha utdanningsfaglig bakgrunn. I selve forslaget til endringer i forskriftsteksten (§ 50 (5)) er det imidlertid ikke spesifisert noe kvantitativt krav. Det er derfor uklart for HK-dir hvilke vurderinger som ligger bak forslaget på 30 prosent, og om departementet her ser for seg et kvantitativt krav eller ikke.

Det er også få og lite tilgjengelige data om ansatte i fagskoler og deres utdanningsfaglige kompetanse. Det kan i tillegg være vanskelig å konkretisere og tallfeste hva som er tilstrekkelig utdanningsfaglig kompetanse. For eksempel vil den etterspurte fagskolelærerutdanningen ved OsloMet ikke gi formell status som lærerutdanning ettersom det ikke er en rammeplanstyrt lærerutdanning. Det finnes også eksempler på opplæring ved fagskoler som kan gi undervisere nødvendige og tilstrekkelige verktøy til den undervisningen de skal bidra i, uten at det kvalifiserer som en formell utdanningsfaglig utdanning. I lys av dette vil et tallfestet mål kunne være like vanskelig å operasjonalisere som en mer kvalitativ vurdering.

HK-dir mener det er viktig at vi i det videre arbeidet styrker datagrunnlaget på dette feltet, slik at det i fremtiden vil være et bedre kunnskapsgrunnlag for å vurdere ulike målsettinger og oppfølgingen av disse. Dersom man går for et kvantitativt krav mener HK-dir at det bør gjelde årsverk, ikke antall undervisere.

Kunnskapsdepartementets forslag til forskrift om kvalitetsarbeid er at «fagskolens kvalitetsarbeid skal være tilfredsstillende». Dette vil, slik vi forstår det, kreve et godt kunnskapsgrunnlag og en skjønnsmessig vurdering fra NOKUT. Det opplyses om at vurderingen vil ha «klare likhetstrekk» med tilsyn, men det noe uklart hva forskjellene på en vurdering og et tilsyn vil være.

Det er viktig at økt autonomi følges av tydeligere krav og kontroll av kvaliteten. HK-dir mener at en fagskoles kvalitetsarbeid ideelt sett bør være godkjent av NOKUT før det innvilges en institusjonsakkreditering, på lik linje som i UH-sektoren. Imidlertid anerkjenner vi at et slikt krav kan føre til at det vil ta lang tid før fagskoler i praksis kan bli institusjonsakkreditert, siden det er gjennomført få tilsyn med fagskolers kvalitetsarbeid.

Med tanke på den videre utviklingen av fagskolesektoren vil HK-dir derfor støtte KDs forslag om «fagskolens kvalitetsarbeid skal være tilfredsstillende». Samtidig må vi jobbe langsiktig og systematisk med å styrke kunnskapsgrunnlaget om kvalitet i utdanningene. HK-dir mener det derfor bør innføres et system med periodiske tilsyn, eksempelvis hvert 8. år, som sammen med andre tiltak vil gi økt kunnskapsgrunnlag om kvaliteten i fagskolene. På denne måten kan vi sikre fortsatt utvikling i fagskolesektoren samtidig som vi bygger et system som både stimulerer til kvalitetsutvikling og sikrer fagskoleutdanning av høy kvalitet, og med det bidrar til at samfunnet kan ha tillit til kvaliteten i norsk høyere yrkesfaglig utdanning.

HK-dir støtter forslaget om at fagskolen må ha et læringsmiljøutvalg (LMU). Direktoratet støtter også de krav til sammensetning av LMU som foreslås.

Gjennom HK-dirs dialog med læringsmiljøutvalgene ved universiteter og høyskoler har vi identifisert flere suksessfaktorer for at et LMU skal fungere godt og effektivt. At LMU har et tydelig mandat og klare målsettinger som er godt kommunisert, ser vi som noe av det mest sentrale. I forslaget til § 51 heter det blant annet at et læringsmiljøutvalg skal bidra til at bestemmelsene i fagskoleloven § 15 blir fulgt. Fagskolelovens § 15 legger til grunn en annen forståelse av læringsmiljøbegrepet enn uhl. § 10-1 andre ledd. HK-dir anser at en harmonisering av læringsmiljøbegrepet mellom fagskoleloven og uhl. vil styrke muligheten for at LMU ved fagskolene vil bidra til et bedre og mer inkluderende læringsmiljø både når det gjelder fysiske, digitale, organisatoriske, pedagogiske og psykososiale forhold.

Internasjonalt samarbeid er viktig for utvikling av kvalitet ved norske utdanningsinstitusjoner. Norge er en del av arbeids- og kompetansemarkedet i Europa og fagskolene spiller, og vil trolig styrke, sin rolle i utvikling av ulike industrier og næringer. Internasjonalt samarbeid, særlig i Europa, vil være viktig for at fagskolene fortsetter å utvikle høy kvalitet og relevans i sine utdanningstilbud. HK-dir mener at det bør stilles krav til en internasjonal dimensjon i fagskolenes arbeid for å kunne få en institusjonsakkreditering, men at dette kravet kan være fleksibelt for å være relevant for de ulike bransjene. I høringen i 2023 ble følgende eksempler presentert:

Det kan være i form av en internasjonal strategi. En slik strategi må kunne være ulik for ulike fagskoler og ulike fagområder, og den må kunne tilpasses ulike fagområders/bransjers behov og særtrekk. I noen tilfeller vil det for eksempel være naturlig med internasjonalt samarbeid for faglig utvikling og kvalitet, slik som for eksempel for små fagmiljø eller ny teknologi. For andre vil det kanskje heller være et behov for å tematisere et internasjonalt fag- og arbeidsmiljø i det norske arbeidslivet, som for eksempel helse- og omsorgsyrker med en sammensatt gruppe arbeidstakere og brukere, eller bygg- og anleggsbransjen.