Fagskolen Kristiania

Fagskolen Kristiania takker for mulighet til å gi innspill til høringen om endringer i fagskoleforskriften.

I arbeidet med utforming av høringssvaret har vi involvert flere avdelinger i Kristiania. Generelt er vår tilbakemelding positiv til de fleste forslagene presentert i notatet, og hele organisasjonen støtter åpningen for muligheten til å søke om institusjonsakkreditering også for institusjoner som tilbyr høyere yrkesfaglig utdanning.

Vi har sett på forskriften i sin helhet, med hensikt å gi innspill for å harmonisere lovverket som regulerer høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning. Derfor selv om vårt høringssvar er i hovedsak rettet mot institusjonsakkreditering, melder vi også noen punkter om resten av forskriften i slutten av svaret.

I vårt høringssvar presenterer vi våre innspill og kommentarer på noen av forslagene i den nye forskriften. Dersom et forslag ikke blir omtalt, er det å forstå slik at vi er enige med vurderingene presentert i høringsnotatet. Dette gjelder følgende punkter i notatet:

Departementet foreslår å innføre en resultatbasert tilnærming for å vurdere kvalitet i studiene som fagskolene tilbyr, og ønsker innspill fra høringsinstansene om dette. Vi mener at det er en fordel å bygge systemet for institusjonsakkreditering på kravene som stilles for fagområdeakkreditering. Dette gir forutsigbarhet og bidrar til at institusjonene kan organiseres likt på tvers av sektor.

Fagskolene består av institusjoner av ulik størrelse og med ulike studietilbud. Det bør være opp til den enkelte institusjon å velge kvalitetsmarkører som passer til sin egen struktur. Dersom det er ønskelig å opprette markører som er felles for hele sektoren, bør det gjennomføres et større kartleggingsarbeid med påfølgende involvering for å sikre at departementet velger riktige kriterier.

Fagskolen Kristiania er enige i forslaget om at fagskolen må ha akkreditert minst to utdanninger på ulike fagområder på søknadstidspunkt.

Vi mener derimot at kravet skal tolkes strengere enn det som blir beskrevet i høringsnotatet. For å sikre at en institusjon har hatt tilstrekkelig erfaring med bruk av egne rutiner for akkreditering, bør det stilles krav om omfanget av studiene som ble akkreditert. Vårt forslag er å kreve at fagskolen har akkreditert minst to studier på 30 studiepoeng gjennom egne fagområdeakkrediteringer. Vi mener også at vesentlige endringer i en utdanning ikke bør gi grunnlag for å søke om institusjonsakkreditering. Det er kun utvikling og akkreditering av nye utdanninger som bør inngå i kravet.

Fagskolen Kristiania støtter forslaget om at fagskolen må ha uteksaminert minst to kull

I høringsnotatet spesifiserer Kunnskapsdepartementet at tilfredsstillende måte betyr at en høy andel av studentene skal ha gjennomført studiet innen normert tid. Videre foreslår departementet at NOKUT kan bruke gjennomsnittlig gjennomføringsgrad som referanse for tilsvarende studier innen fagområde. I NOKUTs veiledning til akkreditering som høyskole, presiseres at tilfredsstillende gjennomstrømming vil bero på institusjonens størrelse og egenart, og at kravet tolkes det slik at gjennomstrømmingen vil måtte være på tilsvarende nivå. Vi mener at samme tolkningen bør brukes i utforming av veiledere for høyere yrkesfaglig utdanning for å harmonisere prosessene.

I tillegg ønsker vi å løfte en problemstilling knyttet til definisjon av normert tid. Per i dag har de fleste tilbudene i sektor fast oppstarts- og sluttdato. Det er derimot en tydelig økning i antall studenter som velger asynkrone tilbud, som har en fast studierettperiode, men som avviker fra den tradisjonelle definisjon av normert tid. Dette bør tas i betraktning i utforming av veiledere.

Fagskolen Kristiania støtter behovet for å gi studentene forutsigbarhet og garantier for gjennomføring av deres utdanninger. Vi ønsker derimot å understreke at dagens tolkning av og veiledning til forskriften gjør det økonomisk umulig å innfri kravene til garanti- eller forsikringsordninger for private fagskoler.

Det er vår oppfatning at det er ønskelig å harmonisere lovgivning som regulerer høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning. Det er derfor viktig å påpeke at det ikke finnes en tilsvarende bestemmelse i høyere utdanningssektor.

Kravet oppleves som urimelig og slår urettferdig ut på en del av tertiær utdanningssektor.

Fagskolen Kristiania støtter forslaget fra departementet om å stille krav om at minst 50 % av faglige ansatte eller årsverk ved fagskolen er fast ansatte. Vi ønsker å kommentere bruk av begrepet «undervisere». Fagmiljøet består av ansatte som har faglig kompetanse og ansvar på ulike nivåer, og ikke alle underviser studentene. Vi mener derfor at departementet burde unngå å bruke «undervisere» og heller bruke begrepet fagmiljø.

I tillegg mener vi at det bør også stilles krav til institusjonene om å ha en solid administrasjon som kan støtte de faglige ansatte i kvalitetsarbeidet og som kan bistå i prosessene knyttet til akkreditering. Forskriften har hovedfokus om kravene for fagmiljøet, men det bør også være mulig å sikre at fagskolen har de rammene som kreves for å kunne drifte etter institusjonsakkrediteringen.

Fagskolen Kristiania støtter forslaget om å stille krav om utdanningsfaglig utdanning for fagmiljøet.

Vi mener at departementet gjør rett i å tallfeste kravet om andel ansatte s om skal ha utdanningsfaglig kompetanse ved fagskolen. Dette vil muligens bidra til mindre fleksibilitet, slik det er kommentert i notatet, men på den andre siden vil det gjøre søknadsprosessen mer forutsigbar for institusjonene. I tillegg mener vi at kravet bør være høyere enn 30 % av årsverkene. Vi foreslår å øke kravet til 40 % av faglige årsverk, for å kunne sikre bedre pedagogisk kompetanse på tvers av institusjonen.

Fagskolen Kristiania er enig i kravet om deltagelse i relevant internasjonalt samarbeid for fagmiljøet.

Vi ønsker derimot å løfte en utfordring. Gjennom de siste årene har vi vært en del av Erasmus+ og dette er et område Fagskolen Kristiania jobber med å utvikle. Vi har både ansatte- og studentmobilitet til primært universiteter i Europa. Det er imidlertid en stor utfordring å få til gjensidige studentutvekslingsavtaler så lenge fagskolenes studiepoeng ikke kan konverteres til ECTS. Vi har løst dette ved å selv jobbe aktivt med universitetene som tar imot studenter og tilrettelegge et læringsopplegg som inngår i emner gjennomført i Norge. Men vi er her avhengig av goodwill fra universitetene og at de ser en egenverdi av å få våre studenter inn i undervisningen i en periode.

Vi ser verdien av å ha internasjonale samarbeid på faginnholdet, men manglende mulighet for å konvertere innholdet i fagskoleutdanninger til studier ved institusjoner i utlandet, gjør at samarbeidet er mer krevende, og gir mindre uttelling enn man kunne ha fått til dersom det hadde vært enklere å sammenligne utdanningstilbudene.

Fagskolen Kristiania støtter forslaget om at NOKUT skal ha mulighet til å avslå en søknad dersom denne ikke oppfyller kravene.

Vi ønsker samtidig å løfte behovet for at NOKUT skal kunne veilede søkere og gi tilbakemeldinger underveis slik at institusjonen har faktisk mulighet til å rette eventuelle mangler før søknaden blir sendt.

NOKUT vil i første omgang få større kostnader i arbeidet med utvikling av prosedyrer og systemer for akkreditering, samt selve akkrediteringsprosessen. På lang sikt vil NOKUT kunne bruke mindre ressurser i akkreditering av studier, fagområder eller justering av fagområdene for institusjoner som får institusjonsakkreditering.

Fagskolene som får akkreditering vil derimot ha større kostnader, siden det vil være nødvendig med en større administrasjon for å kunne vedlikeholde kravene som stilles i akkrediteringen.

Vi ønsker med dette å spille inn behovet for å se på finansieringsmodellen av fagskolene, for å kunne gi bedre forutsigbarhet i sektor.

Selv om dette kapittelet ikke er på høring i denne omgangen, ønsker vi å sende innspill på § 8.Unntak for kunstfaglige utdanninger, slik at eventuelt det vil være med i neste vurdering av forskriften.

§ 8.Unntak for kunstfaglige utdanninger

Departementet kan etter søknad fra fagskolen gi kunstfaglige fagskoleutdanninger anledning til å ta opp søkere som er 19 år eller eldre i opptaksåret på grunnlag av realkompetanse og opptaksprøve, jf. fagskoleloven § 16 andre ledd. Dette kan gjelde for inntil 30 prosent av tilbudene om studieplass. Søknad sendes til departementet eller et underliggende organ oppnevnt av departementet.

Vi mener at begrensingen satt i fagskoleforskriften ikke er speilet i formuleringen i forskriften om opptak til høyere utdanning § 3-6.Unntak fra kravet om generell studiekompetanse for opptak til enkelte kunstfag, hvor formuleringen er ikke spesifikk om en viss prosent.

Unntak frå kravet om generell studiekompetanse gjeld for søkjarar som fyller spesielle faglege krav fastsette av institusjonen ved opptak til desse utdanningane og/eller institusjonane (jf. § 4-1 ) (…)

Vår forståelse er at det tilstrebes å harmonisere lovverket mellom høyere yrkesfaglig utdanning og høyere utdanning, og vi mener derfor at det er uheldig at i utgangspunktet er det enklere for en søker å komme inn på et kunstfaglig studium ved en høyskole eller et universitet enn en fagskole.

I tillegg ønsker vi å spille inn mulighet til å legge til fagskoleforskriften en bestemmelse som tilsvarer § 4-11 i Forskrift om opptak til høgare utdanning, for å kunne kreve geografisk tilknytting til et utdanningssted ved desentraliserte tilbud.