Dato: 26.08.2019 Svartype: Med merknad Høring – NOU 2018:13Voksne i grunnskole- og videregående opplæring, finansiering av livsopphold (Livsoppholdsutvalget). Sarpsborg kommune ved NAV Sarpsborg ønsker å kommentere på følgende punkter i høringsnotatet: Spørsmål 1: I hvilken grad mener høringsinstansene at de fire hovedforslagene vil bidra til å øke voksnes deltakelse og gjennomføring av grunnskole og videregående opplæring? Generelt alle 4 forslag er bra, men ikke tilstrekkelig til full finansiering. Det er en intensjon å ikke svekke insentivene til å fullføre utdanning innenfor ordinære rammer. Endringene som er foreslått for Lånekassa, ser ut til å være positive mht. å hindre behov for økonomisk stønad. Her kan det være behov for ytterligere avklaring opp mot Lov om sosiale tjenester. 2.7.1: Hva med de gradert ledige – burde de ha anledning til å ta utdanning? Aldersbegrensningen kunne vært senket til 25 år, tilsvarende voksenretten for videregående skole. Det må henge sammen med øvrige rettigheter i utdanningssystemet. Som utvalget sier; for personer som har vokst opp i Norge er det et sammensatt årsaksbilde bak frafall i skoleløpet. Mange av barrierene vil nok vedvare i voksen alder også, det kan virke unødvendig å sette aldersgrensen ved 30 år. Behov for å fullføre grunnskole bør være aldersuavhengig så lenge du er over grunnskolealder. Vi ser det som positivt at det skal foreligge en plan som godkjennes av NAV, at det vurderes som nødvendig og hensiktsmessig for at innbyggeren skal få og beholde arbeid. Det vil kreve tett oppfølging for å sikre gjennomføring og utvikling i henhold til planen. Vi mener at de som er gradert ledige også kan ha behov for kompetansepåfyll for å få mulighet til å øke stillingsprosent. Mange i denne gruppen går ut og inn av NAVs systemer når de jobber gradert og de må ha supplerende hjelp (dagpenger eller sosialhjelp). 2.7.2: Lønnsrefusjon ved utdanningspermisjon Vi tenker at dette spesielt gjelder grupper som mangler fagutdanning. Vi tenker dette kan være positivt for både den ansatte og bedriften da de får en bedre utdannet arbeidsstokk. Ved nedbemanning i f.eks bygg- og anlegg, vil de som blir permitterte/mister jobben stille sterkere når de skal søke nytt arbeid. Generelt er dette positivt. 2.7.3: Intensjon å løfte målgruppen ut som egen gruppe i lånekassen er positivt. Det samme vil vi si om forslaget om at den nedre grensen for utdanningsintensitet og varighet på utdanningen senkes slik at flere kan motta støtte til utdanning selv om de tar få eller korte fag/moduler. Modulbasert opplæring, kortvarig eller gradert er positivt og at grunnopplæring med støtte fra Lånekassa ikke begrenser mulighetene for videre utdanning ved at antall år ikke telles før etter videregående. Flyktningstipend er foreslått utvidet – og også foreslått gitt til familiegjenforente, dette støttes. Mulighet for inntektsavhengig tilbakebetaling er positivt da mange er usikre på inntektsmulighetene etter utdanning. Ved omgjøring av lån til stipend, blir det et spørsmål om hvordan stipenddelen blir når du har annet livsopphold som f.eks. dagpenger? Det er ønskelig at det ikke bidrar til større låneandel enn uten dagpenger. Heving av stipendandel vil være positivt, mulighet for tilleggslån også. 2.7.4: Ny grunnskolestønad – Bør ses i sammenheng med introduksjonsordningen, som en forlengelse av introduksjonsordningen. Alternativt kan det inkluderes i introduksjonsordningen ved at denne forlenges. Det betyr at personene får oppfølging av programrådgiver gjennom utdanningen. Her er det viktig at det følger med midler til administrasjon og håndtering av ordningen. Spørsmål 2 Hvordan vurderer høringsinstansene utvalgets øvrige forslag? Punkt 1 – Vurdering om videregående opplæring for voksne bør utvides til å gjelde alle som ikke har fullført og bestått videregående opplæring. Forslaget støttes. Punkt 2 – Det bør være samhandling med instanser utenfor fylkeskommunen mht. kvaliteten på administrative data for søking, tilbud og deltakelse i videregående opplæring for voksne – mer oversiktlig og samordnede tilbud når det gjelder videregående opplæringstilbud i de ulike områdene og regionene. Dette støttes. Punkt 3 – Kan være aktuelt å vurdere alternativ struktur for dekning av kostnader ved formidling av lærekontrakter og oppfølging av de læringene under opplæringen, i samarbeid med partene i arbeidslivet og opplæringskontorene, for de læringene som ikke opplæringskontorene tar ansvar for. Særlig aktuelt for brukere i NAV. Punkt 4 – Det foreslås å kutte privatistgebyret ved førstegangs eksamensforsøk. Det støttes sammen med gebyr for uteblivelse og også gebyr for videre forsøk. Punkt 5 – Det foreslås å utvikle fleksible, modulstrukturerte løsninger i introduksjonsprogrammet. Det støttes. Forslaget til endringer i Introloven vil bli kommentert i annen høring. Utdanning med sykepenger – Det foreslås at det legges bedre til rette for bedre utdanningsmuligheter og finansiering mens man mottar sykepenger. Her er det spesielt viktig at det er en del av aktivitetsplanen vedkommende har i samarbeid med NAV. Spørsmål 3 Hvilke faktorer er viktige for å kunne implementere forslagene? Lovverk, forskrifter og rundskriv må samordnes og ses i sammenheng. Sosialtjenesteloven sier at alle andre muligheter skal være prøvd, ved vurderinger for økonomisk sosialhjelp. I det aktuelle forslaget til finansiering av livsopphold for voksne i grunnskole- og videregående opplæring er det ikke sagt noe om skjønnsvurderingene opp mot sosialtjenesteloven for de voksne sett opp mot ordinære studenter. Er det slik at det forutsettes at det ikke er suppleringsbehov? Sosialhjelpen kan være høyere enn studiestøtten, sosialhjelp skal i utgangspunktet ikke finansiere utdanning. Det kan gi ulike muligheter i ulike kommuner på bakgrunn av de føringer som gis i de forskjellige kommunene. Her ønsker vi oss klarere føringer. Det vil være ønskelig med tydelige kriterier for deltakelse. Kan det være aktuelt med pakkeløsninger jfr. Helseforløp? Det kan hindre at utdanningsløp må avsluttes pga. endringer i skjønnsvurderingene eller økonomisk situasjon i kommunene. Spørsmål 4 Andre kommentarer: I senere tid er det gjort en del endringer både i introloven (høring på endringer ute pt.), regelverk knyttet til tiltakspenger og kvalifiseringsprogrammet i sosialtjenesteloven. Dette er endringer som viser helhetstenkning og bidrar til å stimulere personer som innbefattes av disse ordningene til å ville ta utdanning og kvalifisere seg mot aktuelle jobber. En mer fleksibel oppbygging av opplæring/utdanning hvor den enkelte kan komplettere allerede opparbeidet kompetanse, vil hjelpe flere til å få formell fagkompetanse, noe som er etterspurt i dag. Mange trenger disse økonomiske insentivene for å ta grunnleggende og videregående opplæring, det vil kunne bidra til inkludering av utsatte grupper på arbeidsmarkedet. Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
