Dato: 30.08.2019 Svartype: Med merknad Kommentarer til forslag i NOU 2018: 13 Voksne i grunnskole- og videregående opplæring NHO takker for anledningen til å kommentere på forslagene som presenteres i NOU 2018:13. Utredningen adresserer en viktig problemstilling for det norske samfunnet. Norsk konkurransekraft og produktivitet avhenger av at arbeidslivet får tilgang på arbeidskraft som har relevant kompetanse og kvalifikasjoner, og hvor arbeidsstokken har evne til å lære gjennom arbeid. Vi vurderer at utvalgets forslag vil kunne legge til rette for høyere sysselsetting, og derav høyere skatteinngang og et redusert behov for offentlige overføringer. Det er særlig hensynet til at personer med lavere utdanning har en høyere risiko enn de med høyere utdanning for å falle varig ut av arbeidsstyrken, som gjør at vi mener det bør innrettes særskilte tiltak mot voksne som mangler grunnutdanning og/eller videregående opplæring. Vi er enig i utvalgets vurderinger av at finansiering av livsoppholdet til denne gruppen er et offentlig ansvar. Det vil være urimelig å pålegge norske bedrifter å finansiere livsopphold for denne gruppen, og gevinstene ved økt sysselsetting vil tilfalle fellesskapet gjennom å redusere utgiftene til offentlig inntektssikring. Det er særlig bekymringsfullt at omkring 15.000 personer årlig fyller 25 år uten at de har fullført videregående opplæring, og dermed står uten studiekompetanse eller fag/svennebrev. Og vi vet at den svake sysselsettingsutviklingen for de uten videregående utdanning speiles i flere på uføretrygd. Tiltak i skoleverket og et sterkere samarbeid mellom NAV, helseinstitusjoner og utdanningsinstitusjonene vil være sentralt for å få flere til å fullføre opplæringen, og NHO mener derfor at bla. Lied-utvalget og sysselsettingsutvalget blir viktige premissleverandører i arbeidet med å løse sysselsettingsutfordringene i Norge. Raaum-utvalget foreslår fire hovedforslag. I all hovedsak er NHO positive til å prøve ut disse tiltakene som avgrensede forsøk. Det må foretas effektevalueringer før det eventuelt vurderes om tiltakene skal implementeres i større skala. Effektene på utdanningstilbøyelighet, fullføring og sysselsetting må grundig dokumenteres, i tillegg til potensielle utilsiktede virkninger. Under følger våre vurderinger knyttet til forslagene. Det er en forutsetning for flere av tiltakene at det finnes relevante utdanningstilbud som er korte og modulbaserte. Tilbudssiden på opplæringsfeltet må derfor stimuleres til å utvikle seg i denne retningen. NHO kommer nærmere tilbake til disse forholdene i høringsinnspillet til Markussenutvalget. Forslag 1 - Dagpenger ved grunnskole eller videregående opplæring NHO støtter utvalgets forslag om et avgrenset forsøk. Dagpenger skal som hovedregel finansiere arbeidssøking, og ikke ordinær utdanning. Ved å åpne opp for utdanning på dagpenger, risikerer man lengre dagpengeperioder og økt tilstrømning til ordningen. Det kan også fremstå som urimelig overfor andre som finansierer utdanningen gjennom Lånekassen. Eventuelle unntak fra hovedregelen må være derfor være godt begrunnet. Samtidig vet vi at formell utdanning blir stadig viktigere for å få varig fotfeste i arbeidslivet. NAVs tiltak og støtteordninger bør utvikles i takt med denne utviklingen. NHO mener derfor at NAVs opplærings- og kvalifiseringsinnsats bør vris mer i retning av å gi formelle (hel- eller del-) kvalifikasjoner som arbeidslivet etterspør. Vi mener også at det er viktig at inntektssikringsordningene innrettes slik at kompetansemangler ikke begrunnes i helseutfordringer for å sikre tilstrekkelig livsopphold. I lys av dette støtter vi et forsøk med en ordning der helt arbeidsledige som ikke har fullført grunnskole eller videregående opplæring får kombinere dagpenger med opplæring, med de avgrensninger som er foreslått av utvalget. Forsøket krever at det lages en konkret opplæringsplan i samråd med NAV, hvor arbeidslivets behov for kompetanse vektes tungt i vurderingen av opplæringstiltak. Vi anser at arbeidsledige på dagpenger vil ha større motivasjon til å starte på og fullføre utdanningen enn personer som har stått lengre utenfor arbeidsmarkedet og/eller befinner seg på ulike ytelser. Denne motivasjonen er trolig en viktig faktor for å lykkes med opplæringen og en god grunn for å teste ut en pilot. Forslaget må sees i sammenheng med utviklingen av et større tilbud av modulbaserte utdanninger, videreutvikling av NAVs opplæringstiltak slik at flere får formelle kvalifikasjoner som arbeidslivet etterspør, økt bruk av kvalifiseringsprogrammet og samarbeid mellom NAV og fylkeskommunen for å få flere til å fullføre videregående utdanning. Forslag 2 – Lønnsrefusjon ved utdanningspermisjon NHO støtter utvalgets forslag om en avgrenset forsøksperiode med lønnsrefusjon ved utdanningspermisjon. Målgruppen for forslaget befinner seg i jobb selv om de ikke har fullført videregående opplæring, og skiller seg derfor fra det øvrige forslagene som utvalget presenterer. Innføringen av et slikt tiltak begrunnes med et ønske om å bidra til å oppnå regjeringens målsetning om at flere voksne skal fullføre og bestå grunnopplæring, og gi økt jobbsikkerhet for den enkelte og større mulighet for bedriftene til å investere i nødvendig kompetanseheving blant egne ansatte. NHO anser at det offentlige har et viktig samfunnsoppdrag som ligger i å stimulere og støtte den utdanningen som går utover det som er bedriftsrelevant. NHO er derfor enig i at dette prøves ut med de avgrensninger utvalget foreslår. Samtidig minner vi om at det finnes flere ordninger med offentlig støtte som tilrettelegger for fagutdanning gjennom arbeidslivet, slik som lærekandidatordningen, praksiskandidatordningen, fagbrev på jobb og lærlingordningen. Når man evaluerer forsøket, bør måloppnåelsen til ordningene vurderes i sammenheng. Forslag 3 - Endringer i utdanningsstøtteordningen NHO støtter forsøk på omlegginger i utdanningsstøtteordningene hos Lånekassa. Lånekassen må tilpasses til samtiden, og NHO støtter at det i større grad lages fleksible ordninger der modulstrukturert opplæring og utdanning blir berettiget til støtte. Markussen-utvalget har også pekt på forslag som gjør det lettere å ta kortere opplæring med støtte fra Lånekassa, som går videre enn mandatet til Livsoppholdsutvalget. For NHO er det viktig at en tilpassing og oppmyking av Lånekassens ordninger ikke begrenser seg til voksne som trenger støtte til livsopphold, men generelt til personer i arbeid. Forslag 4 - Voksne i grunnskoleopplæring (grunnskolestønad) NHO støtter utvalgets forslag om en forsøksperiode med grunnskolestønad. Innvandrere med fluktbakgrunn utgjør det store flertallet av personer uten fullført grunnskoleopplæring i Norge. De møter et svært begrenset arbeidsmarked, noe som kan føre til at de havner i et varig utenforskap. NHOs syn er at arbeid er den beste måten å integrere på, men det fordrer at personene som skal inn i arbeidsmarkedet har tilstrekkelig med kompetanse – både faglig og språklig. Målet må være at deltakere på Introduksjonsprogrammet, som ikke har fullført grunnskoleutdanning, greier dette i løpet av programperioden. I de tilfellene hvor personer likevel ikke greier å oppnå grunnskolenivå etter endt introduksjonsprogram, bør andre tiltak vurderes. Utvalgets forslag til en grunnskolestønad kan da være en løsning for denne gruppen. NHO er enig med utvalget i at en slik stønad bør legges til NAV. Det sikrer at man i større grad ser stønaden og kvalifiseringen i et lengre perspektiv. En slik stønad vil supplere NAVs verktøykasse. Grunnskolestønaden skiller seg ut fra andre NAV-tiltak hvor personen må ha nedsatt funksjonsevne, som arbeidsavklaringspenger (AAP) og kvalifiseringsprogrammet (KVP). Det er positivt. At grunnskoleopplæringen kan gjøres ved siden av arbeid er viktig for at deltakeren kan få mulighet til å tilegne seg arbeidserfaring med økt sjanse for å få en varig tilknytning til arbeidslivet. Som utvalget også viser til, må det for hver kandidat lages en individuell plan for gjennomføring av grunnskoleopplæringen. Dersom planen ikke følges, må det få følger for utbetaling av stønaden. En særlig utfordring med et slikt opplæringstilbud vil være å lage et opplegg som svarer til hvert individs utgangspunkt og språkferdigheter. Dette vil være noe NAV-kontorene må ta høyde for når de vurderer en slik stønad til en person. Selv om de fleste som står uten grunnskoleopplæring i Norge har innvandringsbakgrunn er det viktig at dette er en stønad som er tilgjengelig for alle som har et slikt behov. Vennlig hilsen Næringslivets Hovedorganisasjon Avdeling Kompetanse og Innovasjon Rune Foshaug Avdelingsdirektør Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
