Den 5. mai 2017 ble Livsoppholdsutvalget nedsatt for å utrede løsninger og modeller for finansiering av livsopphold, med sikte på at flere kan ta opplæring på grunnskole- og videregående opplæringsnivå. Videre å vurdere endringer i regelverk og praksis ved eksisterende ordninger, og om det er behov for helt nye løsninger. Utvalget ga sin innstilling 30. november 2018.
Prosjekt Viken (heretter omtalt som Viken) avgir med dette et administrativt høringssvar. Eventuelt politisk svar vil bli ettersendt. Vikens høringsinnspill er uthevet med kursiv.
Utvalget har fire forslag til livsoppholdsytelser for voksne som ønsker å fullføre grunnskole- eller videregående opplæring. Tiltakene er kostbare å innføre i fullskala. Effektene av tiltakene er usikre, og utvalget anbefaler at iverksettingen av tiltak skjer skrittvis for å etablere kunnskap om fornuftige administrative løsninger, og sannsynliggjøre positive effekter på utdanningskarrierer og arbeidsmarkedsutfall.
1. Dagpenger ved grunnskole- og videregående opplæring
Utvalget foreslår at det prøves ut en ordning der helt arbeidsledige uten fullført grunnskole- eller videregående opplæring som mottar dagpenger, skal kunne kombinere mottak av dagpenger med opplæring, uten krav om å være disponibel for arbeidsmarkedet. Utvalget foreslår at dagpenger ved opplæring settes til 60 prosent av ordinær dagpengesats, uavhengig av hvor lang dagpengeperiode de har rett til. Retten til dagpenger ved grunnopplæring under arbeidsledighet avgrenses til personer i alderen 30-55 år.
At helt arbeidsledige tar grunnopplæring anses på sikt å styrke mulighetene for den enkelte på arbeidsmarkedet. At det må skje på reduserte dagpenger vil trolig redusere bruk av muligheten. Dagpenger er betydelig mindre enn tidligere lønn, og ytterligere reduksjon om enn liten vil kunne være av betydning. Utvalget påpeker at deltakelse i grunnopplæring kvalifiserer for stipend i Lånekasse, men problematiserer ikke mulige samordninger av stønader.
Viken er enig med utvalget i at det er knyttet mye usikkerhet til forslaget, og støtter derfor en pilot og utprøving. Utprøvingen bør vise hvorvidt det at deltakere i opplæringen ikke må være disponible for arbeidsmarkedet vil påvirke deres tilknytning og muligheter på arbeidsmarkedet.
Tilleggsbemerkning: Vi har lagt til grunn at utvalget med forslaget om dagpengesats på 60 % mener 60 % av dagpengegrunnlaget (inntekt foregående år eller gjennomsnittslønn de tre foregående år) og ikke 60 % av det som er dagpenger (62,4 % av dagpengegrunnlaget) .
2. Lønnsrefusjon ved utdanningspermisjon
Utvalget anbefaler at det prøves ut en ordning med lønnsrefusjon ved utdanningspermisjon for en begrenset målgruppe. Refusjonsordning for lønnsutgifter ved utdanningspermisjon innrettes mot arbeidsgiver, og bevilges basert på en søknad utarbeidet i samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Ordningen avgrenses til å gjelde personer som innfrir kriteriene for utdanningspermisjon. Ordningen avgrenses videre til å gjelde for personer med minst 75 prosent av ordinær heltid på søknadstidspunktet, og som har vært ansatt i minst tre år.
Viken har ingen kommentarer til dette.
3. Endringer i utdanningsstøtteordningen
Utvalget foreslår en rekke endringer i utdanningsstøtteordningen, for å tilpasse Lånekassens tilbud til voksne i grunnskole- og videregående opplæring. For å tilrettelegge for endringer foreslår utvalget å skille regelverket for voksne elever i grunnopplæringen fra regelverket for studenter. De fem ulike endringsforslagene for voksne i Lånekassen er å:
gjøre utdanningsstøtten mer tilpasset fleksibel opplæring og kortere moduler
heve stipendandelen av basisstøtten fra 40 til 60 prosent
innføre mulighet for tilleggslån for voksne i videregående opplæring
utvide målgruppen for flyktningstipendet
innføre tilbud om inntektsavhengig tilbakebetaling
Viken støtter utvalgets forslag om å gjennomgå forskrift om tildeling av utdanningsstøtte med tanke på å skille regelverket for voksne deltakere i grunnopplæringen fra regelverket for studenter i høyere utdanning.
Viken støtter utvalgets forslag om å senke grensen for utdanningsintensitet. Godkjent realkompetanse kan blant annet gi den voksne avkortet og tilpasset opplæringstilbud for å oppnå yrkes- eller studiekompetanse. Likevel er det flere deltakere som ikke ønsker å bli realkompetansevurdert da en utdanningsintensitet på under 50 prosent vil medføre at de ikke får støtte fra Lånekassen. Etter vår vurdering vil det være nødvendig å senke grensen for å oppnå ønsket bruk og effekt av systemet for realkompetansevurderinger. Vi forslår å fjerne nedre grense for utdanningsintensitet tilsvarende forslaget i NOU 2019:12.
Utprøving av stipendandel og tilleggslån bør vurderes gjennomført på annen måte enn ved at det tilfeldig trekkes ut tre grupper som får flere goder enn de øvrige deltakerne. En slik fremgangsmåte kan oppleves uheldig og gi skjevfordeling mellom disse gruppene og øvrige deltakere.
4. Voksne i grunnskoleopplæring (grunnskolestønad)
Utvalget foreslår en kommunal grunnskolestønad. De fleste voksne uten fullført grunnskoleopplæring er innvandrere med fluktbakgrunn. Flesteparten er uten stabilt lønnet arbeid, og med livsoppholdet sikret via ulike offentlige inntektsordninger. Utvalget foreslår at det etableres en kommunal grunnskolestønad på 2G årlig ved fulltids opplæring, og med tildeling basert på en individuell vurdering av behov. Kommunene vurderer selv behovet for å etablere stønadsordningen, og om det eventuelt skal skje i samarbeid med andre kommuner. Vurdering og tildeling av grunnskolestønaden foretas etter eventuell deltakelse i introduksjonsprogrammet, slik at disse to ordningene fungerer sammen i den enkelte kommune. Grunnskolestønaden kan kombineres med utdanningsstøtten i Lånekassen for voksne, med de begrensningene som finnes i Lånekassens regelverk.
Viken deler utvalgets syn på at flere gjennomfører grunnskoleutdanning er samfunnsmessig positivt, og at den foreslåtte grunnskolestønad kan bidra positivt til dette. Forslaget om å etablere grunnskolestønad støttes, og det bør gjennomføres en pilot etterfulgt av en forsøksperiode. Utvalget foreslår at kommunene selv skal vurdere behovet for å etablere stønadsordningen. Dette vil kunne føre til store forskjeller mellom kommuner og i ytterste konsekvens at ordningen i liten eller ingen grad tas i bruk.
Utvalgets øvrige anbefalinger
Utvalget har også drøftet øvrige relevante temaer der utvalget mener dagens regelverk, praktisering og strukturer kan være begrensede for voksnes deltakelse i grunnskole- og videregående opplæring. Utvalget anbefaler:
1. å vurdere om videregående opplæring for voksne bør utvides til å gjelde alle som ikke har fullført og bestått videregående opplæring
Viken støtter utvalgets anbefaling om å tydeliggjøre hva som ligger i begrepet «fullført vidaregåande opplæring» i opplæringsloven § 4A-3.
Forslaget om å utvide retten vil innebære betydelige økonomiske kostnader og økt administrativt innsats. Dersom det innføres vil det kreve at fylkeskommunen blir tilført tilstrekkelige ressurser til å møte denne økningen.
Utvalget har i svært liten grad utredet anbefalingen om å vurdere om retten til videregående opplæring for voksne bør utvides til å gjelde alle som ikke har fullført og bestått videregående opplæring.
Vår forståelse er at utvalget ønsker å gi rett til de som har fullført, men ikke bestått videregående opplæring, på lik linje med de som ikke tidligere har fullført videgårende opplæring.
Vårt forslag er at en slik eventuell rett bør begrenses til å omfatte de som har fullført, men ikke bestått videregående opplæring som ungdom. Vi mener videre at retten bør begrenses slik at denne gruppen gis rett til ytterligere én fullført opplæring. Dersom retten skal omfatte alle, både ungdom og voksne som har fullført, men ikke bestått, vil den i realiteten innebære en lovfestet rett for alle til å motta opplæring til de består. Vi mener at en slik ordning er lite motivasjonsfremmende, har urealistiske mål og vil bli svært kostnadskrevende.
En eventuell endring i rett til videregående opplæring må utredes når det gjelder forventede effekter, mulige ulemper, økonomiske og administrative konsekvenser med videre. Det er en forutsetning at kapasiteten økes slik at det blir gjennomførbart og en reell rettighet. Hvordan retten konkret skal utformes må også klargjøres.
2. å bedre kvalitet på administrative data for søking, tilbud og deltakelse i videregående opplæring for voksne
Viken støtter forslaget for forbedring av administrative data.
3. anbefaler myndighetene å vurdere en alternativ struktur for dekning av kostnader ved formidling av lærekontrakter og oppfølging av lærlingene under opplæringen, i samarbeid med partene i arbeidslivet og opplæringskontorene
Viken støtter forslaget om å vurdere alternativ struktur under følgende forutsetninger:
At det innebærer en tydeliggjøring av opplæringskontorenes rolle når det gjelder økonomisk, pedagogisk og oppfølgingsmessig ansvar, samt krav til kompetanse
At nødvendig lov- og regelverksendringer foretas
At partene i arbeidslivet og opplæringskontorene involveres
At tilskuddet i størst mulig grad skal gå til opplæring
Viken anser at innholdet i forslaget på flere punkter er uklart blant annet når det gjelder kostnader ved formidling og innretning på tilskuddet. Viken mener det er snakk om kostnadene ved inntak/formidling av søkere til læreplass og oppfølging og opplæring av lærlinger i læretida. En alternativ struktur med en annen innretning på fordelingen av lærlingtilskuddet må ta utgangspunkt i opplæringskontorenes og medlemsbedriftenes ulike roller og ansvar i opplæringen.
Viken er usikre på om økt lærlingtilskudd vil gi en tilsvarende økning i inntak av lærlinger. Vi mener at det må iverksettes ytterligere tiltak for å gi den ønskede økning i antall lærlinger; så som økte ressurser til å bistå lærebedriftene med råd, praktisk støtte og instruktørkurs. Her kan nevnes at mange bedrifter oppgir manglende oppgaver/sysselsetting og mangel på tilstrekkelig kvalifiserte søkere som årsaker til at de ikke tar inn lærlinger.
Utvalget skiller ikke mellom «oppfølging» og «opplæring». Det er viktig å definere hva man legger i oppfølgingsbegrepet, dersom man ønsker å utvikle en «alternativ struktur» for dekning av opplæringen av lærlinger. Opplæringskontorene og medlemsbedriftene har ulike oppgaver og ansvar i oppfølgingen og opplæringen av lærlinger, der sistnevnte har hovedansvaret for opplæringen og den daglige oppfølgingen, mens opplæringskontorene gir støtte og råd til medlemsbedriften og lærlingene. Selv om lærlingen inngår lærekontrakt med opplæringskontoret, tegnes arbeidsavtalen med bedriften der lærlingen får sin opplæring. En ny innretning bør ta hensyn til det ulike ansvaret som kontorene og medlemsbedriftene har.
4. å kutte ut privatistgebyret ved førstegangs eksamensforsøk, og heller innføre et gebyr dersom eleven/lærlingen uteblir fra eksamen
Viken støtter forslaget om at deltaker/lærlinger med voksenrett ikke bør betale et privatistgebyr ved førstegangs eksamensforsøk og anser dette som et insentiv for voksne.
5. at det utvikles fleksible, modulstrukturerte løsninger i introduksjonsprogrammet der undervisning er tilrettelagt for minoritetsspråklige
Viken anser at fleksible løsninger er viktige for voksnes muligheter for å gjennomføre opplæring, og generelt bør etterstrebes. Forslaget bygger imidlertid i stor grad på antagelser, og bør utredes mer.
Kunnskapsdepartementet oppgir at de ønsker svar på disse spørsmålene:
I hvilken grad mener høringsinstansene at de fire hovedforslagene vil bidra til å øke voksnes deltakelse og gjennomføring av grunnskole- og videregående opplæring?
Hvordan vurderer høringsinstansene utvalgets øvrige forslag?
Hvilke faktorer er viktige for å kunne implementere forslagene?
Spørsmålene er til dels besvart i teksten ovenfor. I tillegg anføres dette:
Viken mener at hovedforslagene vil kunne bidra til å øke voksnes deltakelse og gjennomføring av grunnopplæring. Det er imidlertid mye usikkerhet knyttet til mulige konsekvenser av forslagene og det er vanskelig å angi graden av effekt.
Viken vurderinger av de øvrige forslagene er beskrevet ovenfor.
Viken mener at mye må utredes videre; effekter, administrative og økonomiske konsekvenser. Generelt er effekt av tiltak i stor grad avhengig av hvordan tiltakene implementeres.
Viken støtter forslag som bidrar til å bedre befolkningens kompetanse. Dette er et satsningsområde i Viken fylkeskommunen fra 2020. Innholdet i NOU 2018:13 er omfangsrik og bærer preg av mye usikkerhet om effekter og konsekvenser av forslagene. Denne usikkerheten har gjort det vanskelig å gi uttrykk for sterke konklusjoner og gir seg uttrykk i ønske om videre utredninger.
Prosjekt Viken (heretter omtalt som Viken) avgir med dette et administrativt høringssvar. Eventuelt politisk svar vil bli ettersendt. Vikens høringsinnspill er uthevet med kursiv.
Utvalget har fire forslag til livsoppholdsytelser for voksne som ønsker å fullføre grunnskole- eller videregående opplæring. Tiltakene er kostbare å innføre i fullskala. Effektene av tiltakene er usikre, og utvalget anbefaler at iverksettingen av tiltak skjer skrittvis for å etablere kunnskap om fornuftige administrative løsninger, og sannsynliggjøre positive effekter på utdanningskarrierer og arbeidsmarkedsutfall.
1. Dagpenger ved grunnskole- og videregående opplæring
Utvalget foreslår at det prøves ut en ordning der helt arbeidsledige uten fullført grunnskole- eller videregående opplæring som mottar dagpenger, skal kunne kombinere mottak av dagpenger med opplæring, uten krav om å være disponibel for arbeidsmarkedet. Utvalget foreslår at dagpenger ved opplæring settes til 60 prosent av ordinær dagpengesats, uavhengig av hvor lang dagpengeperiode de har rett til. Retten til dagpenger ved grunnopplæring under arbeidsledighet avgrenses til personer i alderen 30-55 år.
At helt arbeidsledige tar grunnopplæring anses på sikt å styrke mulighetene for den enkelte på arbeidsmarkedet. At det må skje på reduserte dagpenger vil trolig redusere bruk av muligheten. Dagpenger er betydelig mindre enn tidligere lønn, og ytterligere reduksjon om enn liten vil kunne være av betydning. Utvalget påpeker at deltakelse i grunnopplæring kvalifiserer for stipend i Lånekasse, men problematiserer ikke mulige samordninger av stønader.
Viken er enig med utvalget i at det er knyttet mye usikkerhet til forslaget, og støtter derfor en pilot og utprøving. Utprøvingen bør vise hvorvidt det at deltakere i opplæringen ikke må være disponible for arbeidsmarkedet vil påvirke deres tilknytning og muligheter på arbeidsmarkedet.
Tilleggsbemerkning: Vi har lagt til grunn at utvalget med forslaget om dagpengesats på 60 % mener 60 % av dagpengegrunnlaget (inntekt foregående år eller gjennomsnittslønn de tre foregående år) og ikke 60 % av det som er dagpenger (62,4 % av dagpengegrunnlaget) .
2. Lønnsrefusjon ved utdanningspermisjon
Utvalget anbefaler at det prøves ut en ordning med lønnsrefusjon ved utdanningspermisjon for en begrenset målgruppe. Refusjonsordning for lønnsutgifter ved utdanningspermisjon innrettes mot arbeidsgiver, og bevilges basert på en søknad utarbeidet i samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Ordningen avgrenses til å gjelde personer som innfrir kriteriene for utdanningspermisjon. Ordningen avgrenses videre til å gjelde for personer med minst 75 prosent av ordinær heltid på søknadstidspunktet, og som har vært ansatt i minst tre år.
Viken har ingen kommentarer til dette.
3. Endringer i utdanningsstøtteordningen
Utvalget foreslår en rekke endringer i utdanningsstøtteordningen, for å tilpasse Lånekassens tilbud til voksne i grunnskole- og videregående opplæring. For å tilrettelegge for endringer foreslår utvalget å skille regelverket for voksne elever i grunnopplæringen fra regelverket for studenter. De fem ulike endringsforslagene for voksne i Lånekassen er å:
gjøre utdanningsstøtten mer tilpasset fleksibel opplæring og kortere moduler
heve stipendandelen av basisstøtten fra 40 til 60 prosent
innføre mulighet for tilleggslån for voksne i videregående opplæring
utvide målgruppen for flyktningstipendet
innføre tilbud om inntektsavhengig tilbakebetaling
Viken støtter utvalgets forslag om å gjennomgå forskrift om tildeling av utdanningsstøtte med tanke på å skille regelverket for voksne deltakere i grunnopplæringen fra regelverket for studenter i høyere utdanning.
Viken støtter utvalgets forslag om å senke grensen for utdanningsintensitet. Godkjent realkompetanse kan blant annet gi den voksne avkortet og tilpasset opplæringstilbud for å oppnå yrkes- eller studiekompetanse. Likevel er det flere deltakere som ikke ønsker å bli realkompetansevurdert da en utdanningsintensitet på under 50 prosent vil medføre at de ikke får støtte fra Lånekassen. Etter vår vurdering vil det være nødvendig å senke grensen for å oppnå ønsket bruk og effekt av systemet for realkompetansevurderinger. Vi forslår å fjerne nedre grense for utdanningsintensitet tilsvarende forslaget i NOU 2019:12.
Utprøving av stipendandel og tilleggslån bør vurderes gjennomført på annen måte enn ved at det tilfeldig trekkes ut tre grupper som får flere goder enn de øvrige deltakerne. En slik fremgangsmåte kan oppleves uheldig og gi skjevfordeling mellom disse gruppene og øvrige deltakere.
4. Voksne i grunnskoleopplæring (grunnskolestønad)
Utvalget foreslår en kommunal grunnskolestønad. De fleste voksne uten fullført grunnskoleopplæring er innvandrere med fluktbakgrunn. Flesteparten er uten stabilt lønnet arbeid, og med livsoppholdet sikret via ulike offentlige inntektsordninger. Utvalget foreslår at det etableres en kommunal grunnskolestønad på 2G årlig ved fulltids opplæring, og med tildeling basert på en individuell vurdering av behov. Kommunene vurderer selv behovet for å etablere stønadsordningen, og om det eventuelt skal skje i samarbeid med andre kommuner. Vurdering og tildeling av grunnskolestønaden foretas etter eventuell deltakelse i introduksjonsprogrammet, slik at disse to ordningene fungerer sammen i den enkelte kommune. Grunnskolestønaden kan kombineres med utdanningsstøtten i Lånekassen for voksne, med de begrensningene som finnes i Lånekassens regelverk.
Viken deler utvalgets syn på at flere gjennomfører grunnskoleutdanning er samfunnsmessig positivt, og at den foreslåtte grunnskolestønad kan bidra positivt til dette. Forslaget om å etablere grunnskolestønad støttes, og det bør gjennomføres en pilot etterfulgt av en forsøksperiode. Utvalget foreslår at kommunene selv skal vurdere behovet for å etablere stønadsordningen. Dette vil kunne føre til store forskjeller mellom kommuner og i ytterste konsekvens at ordningen i liten eller ingen grad tas i bruk.
Utvalgets øvrige anbefalinger
Utvalget har også drøftet øvrige relevante temaer der utvalget mener dagens regelverk, praktisering og strukturer kan være begrensede for voksnes deltakelse i grunnskole- og videregående opplæring. Utvalget anbefaler:
1. å vurdere om videregående opplæring for voksne bør utvides til å gjelde alle som ikke har fullført og bestått videregående opplæring
Viken støtter utvalgets anbefaling om å tydeliggjøre hva som ligger i begrepet «fullført vidaregåande opplæring» i opplæringsloven § 4A-3.
Forslaget om å utvide retten vil innebære betydelige økonomiske kostnader og økt administrativt innsats. Dersom det innføres vil det kreve at fylkeskommunen blir tilført tilstrekkelige ressurser til å møte denne økningen.
Utvalget har i svært liten grad utredet anbefalingen om å vurdere om retten til videregående opplæring for voksne bør utvides til å gjelde alle som ikke har fullført og bestått videregående opplæring.
Vår forståelse er at utvalget ønsker å gi rett til de som har fullført, men ikke bestått videregående opplæring, på lik linje med de som ikke tidligere har fullført videgårende opplæring.
Vårt forslag er at en slik eventuell rett bør begrenses til å omfatte de som har fullført, men ikke bestått videregående opplæring som ungdom. Vi mener videre at retten bør begrenses slik at denne gruppen gis rett til ytterligere én fullført opplæring. Dersom retten skal omfatte alle, både ungdom og voksne som har fullført, men ikke bestått, vil den i realiteten innebære en lovfestet rett for alle til å motta opplæring til de består. Vi mener at en slik ordning er lite motivasjonsfremmende, har urealistiske mål og vil bli svært kostnadskrevende.
En eventuell endring i rett til videregående opplæring må utredes når det gjelder forventede effekter, mulige ulemper, økonomiske og administrative konsekvenser med videre. Det er en forutsetning at kapasiteten økes slik at det blir gjennomførbart og en reell rettighet. Hvordan retten konkret skal utformes må også klargjøres.
2. å bedre kvalitet på administrative data for søking, tilbud og deltakelse i videregående opplæring for voksne
Viken støtter forslaget for forbedring av administrative data.
3. anbefaler myndighetene å vurdere en alternativ struktur for dekning av kostnader ved formidling av lærekontrakter og oppfølging av lærlingene under opplæringen, i samarbeid med partene i arbeidslivet og opplæringskontorene
Viken støtter forslaget om å vurdere alternativ struktur under følgende forutsetninger:
At det innebærer en tydeliggjøring av opplæringskontorenes rolle når det gjelder økonomisk, pedagogisk og oppfølgingsmessig ansvar, samt krav til kompetanse
At nødvendig lov- og regelverksendringer foretas
At partene i arbeidslivet og opplæringskontorene involveres
At tilskuddet i størst mulig grad skal gå til opplæring
Viken anser at innholdet i forslaget på flere punkter er uklart blant annet når det gjelder kostnader ved formidling og innretning på tilskuddet. Viken mener det er snakk om kostnadene ved inntak/formidling av søkere til læreplass og oppfølging og opplæring av lærlinger i læretida. En alternativ struktur med en annen innretning på fordelingen av lærlingtilskuddet må ta utgangspunkt i opplæringskontorenes og medlemsbedriftenes ulike roller og ansvar i opplæringen.
Viken er usikre på om økt lærlingtilskudd vil gi en tilsvarende økning i inntak av lærlinger. Vi mener at det må iverksettes ytterligere tiltak for å gi den ønskede økning i antall lærlinger; så som økte ressurser til å bistå lærebedriftene med råd, praktisk støtte og instruktørkurs. Her kan nevnes at mange bedrifter oppgir manglende oppgaver/sysselsetting og mangel på tilstrekkelig kvalifiserte søkere som årsaker til at de ikke tar inn lærlinger.
Utvalget skiller ikke mellom «oppfølging» og «opplæring». Det er viktig å definere hva man legger i oppfølgingsbegrepet, dersom man ønsker å utvikle en «alternativ struktur» for dekning av opplæringen av lærlinger. Opplæringskontorene og medlemsbedriftene har ulike oppgaver og ansvar i oppfølgingen og opplæringen av lærlinger, der sistnevnte har hovedansvaret for opplæringen og den daglige oppfølgingen, mens opplæringskontorene gir støtte og råd til medlemsbedriften og lærlingene. Selv om lærlingen inngår lærekontrakt med opplæringskontoret, tegnes arbeidsavtalen med bedriften der lærlingen får sin opplæring. En ny innretning bør ta hensyn til det ulike ansvaret som kontorene og medlemsbedriftene har.
4. å kutte ut privatistgebyret ved førstegangs eksamensforsøk, og heller innføre et gebyr dersom eleven/lærlingen uteblir fra eksamen
Viken støtter forslaget om at deltaker/lærlinger med voksenrett ikke bør betale et privatistgebyr ved førstegangs eksamensforsøk og anser dette som et insentiv for voksne.
5. at det utvikles fleksible, modulstrukturerte løsninger i introduksjonsprogrammet der undervisning er tilrettelagt for minoritetsspråklige
Viken anser at fleksible løsninger er viktige for voksnes muligheter for å gjennomføre opplæring, og generelt bør etterstrebes. Forslaget bygger imidlertid i stor grad på antagelser, og bør utredes mer.
Kunnskapsdepartementet oppgir at de ønsker svar på disse spørsmålene:
I hvilken grad mener høringsinstansene at de fire hovedforslagene vil bidra til å øke voksnes deltakelse og gjennomføring av grunnskole- og videregående opplæring?
Hvordan vurderer høringsinstansene utvalgets øvrige forslag?
Hvilke faktorer er viktige for å kunne implementere forslagene?
Spørsmålene er til dels besvart i teksten ovenfor. I tillegg anføres dette:
Viken mener at hovedforslagene vil kunne bidra til å øke voksnes deltakelse og gjennomføring av grunnopplæring. Det er imidlertid mye usikkerhet knyttet til mulige konsekvenser av forslagene og det er vanskelig å angi graden av effekt.
Viken vurderinger av de øvrige forslagene er beskrevet ovenfor.
Viken mener at mye må utredes videre; effekter, administrative og økonomiske konsekvenser. Generelt er effekt av tiltak i stor grad avhengig av hvordan tiltakene implementeres.
Viken støtter forslag som bidrar til å bedre befolkningens kompetanse. Dette er et satsningsområde i Viken fylkeskommunen fra 2020. Innholdet i NOU 2018:13 er omfangsrik og bærer preg av mye usikkerhet om effekter og konsekvenser av forslagene. Denne usikkerheten har gjort det vanskelig å gi uttrykk for sterke konklusjoner og gir seg uttrykk i ønske om videre utredninger.