Høringssvar fra Vestfold fylkeskommune - Voksne i grunnskole- og videregående opplæring, finansiering av livsopphold (Livsoppholdsutvalget)
Kunnskapsdepartementet har sendt på høring fire forslag til livsoppholdsytelser for voksne som ønsker å fullføre grunnskole eller videregående opplæring. Bakgrunnen for forslagene er at mange står utenfor arbeidslivet og er mottakere av ytelser fra det offentlige. Samtidig går andelen som er i arbeid ned og andelen som mottar ytelser øker. Forslagene er knyttet opp mot ytelser som skal bidra til at flere får en formell kompetanse eller etter- og videreutdanning for å kunne stå i en jobb.
Departementet har bedt om høringsinstansenes synspunkter på de fire tiltakene og bedt om besvarelser på spørsmål knyttet til disse, herunder vurderinger av utvalgets øvrige anbefalinger. Utvalgets forslag er dagpenger ved grunnskole- og videregående opplæring, lønnsrefusjon ved utdanningspermisjon, endringer i utdanningsstøtteordningen og grunnskolestønad.
Høringen ble behandlet i yrkesnemnda og hovedutvalget i Vestfold fylkeskommune 12. juni 2019.
Fylkesrådmannens innstilling
Utvalgets fire forslag støttes, med høringssvar som inntatt i saken.
Øyvind Sørensen Lisbeth Eek Svensson
Fylkesrådmann direktør
Vestfold fylkeskommunes høringssvar:
Departementet ber høringsinstansene se spesielt på spørsmålene under:
1. I hvilken grad mener høringsinstansen at de fire hovedforslagene vil bidra til å øke voksnes deltakelse og gjennomføring av grunnskole- og videregående opplæring?
Det er i dag store forskjeller mellom kommunene hvordan de benytter kommunale ytelsene til livsopphold under opplæring. I noen kommuner gis det for eksempel supplerende sosialstønad, mens i andre kommuner gis det ikke. Det samme gjelder kommunenes bruk av Kvalifiseringsprogrammet. Gjennom å innføre ordninger som sikrer likebehandling av den enkelte, vil den voksne ha mer forutsigbarhet når de påbegynner et opplæringsløp.
For små eller mellomstore bedrifter, kan det å gi ansatte permisjon til opplæring bety både økte kostnader og merarbeid for bedriftene. Å innføre lønnsrefusjon kan være et godt insentiv for bedriftene. Gjennom ansattes kompetanseheving kan også bedriftene bedre ruste seg for omstilling og endringer i forhold til tilbud og etterspørsel.
En endring i dagens utdanningsstøtteordning er nødvendig for at flere voksne skal kunne fullføre grunnopplæringen. Mange som i dag står utenfor arbeidslivet, har ikke tilgang til andre former for inntekt enn de offentlige eller kommunale ytelsene, slik at en deltidsjobb for å spe på studielån og stipend ikke er realistisk. Mange har også forsørgerforpliktelser. I tillegg vil mange ha et langt utdanningsløp foran seg, fra flere år i grunnskole for voksne før videregående opplæring. For enkelte vil dette bety at de har en gjeldsbyrde som ikke står i forhold til den framtidige inntekten.
En kommunal støtteordning for deltakere i grunnskoleopplæringen vil innebære at ikke alle vil måtte søke lån og stipend den tid de er i grunnskoleopplæring, som deltakere i introduksjonsprogrammet. Ved å gjøre støtteordningen frivillig for kommunene å etablere, kan det innebære at deltakere i grunnskolen i en kommune vil ha vesentlig bedre muligheter enn i andre kommuner.
2. Hvordan vurderer høringsinstansene utvalgets øvrige forslag?
- Å vurdere om videregående opplæring for voksne bør utvides til å gjelde alle som ikke har fullført og bestått videregående opplæring
- Å bedre kvaliteten på administrativ date for søking, tilbud og deltakelse i videregående opplæring
- Myndighetene bør vurdere en alternativ struktur for dekning av kostnader ved formidling av lærekontrakter og oppfølging av lærlingene under opplæringen, i samarbeid med partene i arbeidslivet og opplæringskontorene
- Å kutte privatistgebyret ved førstegangs eksamensforsøk, og heller innføre et gebyr dersom eleven/lærlingen uteblir fra eksamen
- Det bør utvikles fleksible, modulstrukturerte løsninger i introduksjonsprogrammet der undervisningen er tilrettelagt for minoritetsspråklige
Det finnes i dag mange som fullfører videregående opplæring uten å ha rett til slik opplæring etter opplæringsloven §§ 3-1 (ungdomsrett) og 4A-3 (voksenrett), enten som privatister eller gjennom tiltak i regi av NAV. Mange av privatistene vil ha en forholdsvis kort vei til fullført og bestått videregående opplæring, mens enkelte har kanskje et ønske om å gjøre et karrierebytte. Da kan mulighetene begrenses av skillet mellom voksne med og uten rett og de tilbudene som er tilgjengelig for privatistene.
Når det gjelder deltakere som får opplæring i regi av NAV, så er det flere ordninger som gjelder; AMO-tiltak (kortvarig og inntil ett år), opplæringstiltak (inntil to år og tenkt å dekke yrkesfaglige opplæringsløp) og utdanningstiltak (inntil tre år og tenkt å gjelde for studieforberedende og høyere utdanning).
Før det foreslås endringer i opplæringsloven, må dette ses i sammenheng med arbeidet, funnene og forslagene som andre utvalg kommer fram til. Det bør videre vurderes om det skal være behovsprøvd eller gjelde alle som ikke har fullført og bestått, også sett i lys av arbeidslivets behov for den nye utdanningen den voksne ønsker seg.
Det er et stort behov for et bedre system for å samle data om voksnes læring. Dagens løsning i vigo voksen gir store variasjoner i hva som registreres og hvordan det registreres, også hvordan systemet brukes.
Vestfold fylkeskommune opplever ikke at det er dekning av kostnadene ved formidling av lærlinger eller oppfølgingen som er utfordringen, men tilgangen på læreplasser uten at dette går på bekostning av læreplasser til de unge. Det er derfor viktig å fortsette med arbeidet for flere læreplasser.
Å kutte privatistgebyret ved førstegangs eksamensforsøk, og heller innføre et gebyr dersom eleven/lærlingen uteblir fra eksamen» støttes.
Etter det Vestfold fylkeskommune erfarer, er det allerede satt i gang et arbeid med å få introduksjonsprogrammet i moduler, forberedende voksenopplæring (FVO). Det er også flere fylkeskommuner som, i samarbeid med Utdanningsdirektoratet, har ulike forsøksordninger med modulbasert videregående opplæring. Det vil derfor være viktig å se på erfaringene fra de ulike forsøkene, også sett i lys av hvordan disse er tilpasset minoritetsspråklige deltakere.
3. Hvilke faktorer er viktige for å kunne implementere forslagene?
Dersom forslagene innføres, vil det bli en fortsatt økning av voksne som søker voksenopplæring. Voksenopplæringen i Vestfold fylkeskommune har de to siste årene hatt en stor økning i antall søkere, der 70 prosent har en minoritetsspråklig bakgrunn. Dette har blant annet medført omlegging av opplæringstilbudet, da de aller fleste har behov for både flere timer i fagene og lengre opplæringstid. Målgruppen for voksenopplæringen er ikke lenger voksne som trenger litt påfyll for å formalisere sin kompetanse, men voksne som trenger tilsvarende tid i opplæring som ungdommene har i dag. Når enda flere skal få et tilbud om opplæring, må det være en sammenheng mellom de økonomiske rammene og tilbudet som skal gis.
Et samarbeid på tvers av ulike forvaltningsorganer og sammen med næringslivet er helt nødvendig for å få til endring. Det er viktig at formålet med forslagene, at flere som i dag står uten varig og stabil tilknytning til arbeidslivet, får en reell mulighet til deltakelse i arbeidslivet etter endt opplæring. Opplæringstilbudene må være tilrettelagt for den voksne, samtidig som tilbudene må være i tråd med næringslivets behov. I dag er opplæringslovens § 4A-3 innrettet slik at det er den voksnes ønskede sluttkompetanse som styrer hvilket tilbud hun eller han skal få. Dette er nødvendigvis ikke alltid sammenfallende med arbeidsmarkedet.
God og målrettet karriereveiledning er viktig. Både for at den enkelte skal gjøre et så riktig utdanningsvalg som mulig, og for at den sluttkompetansen den voksne kommer ut med, er den riktige i forhold til næringslivets behov. En viktig faktor er kompetanseheving i arbeidsmarkedets behov og de ulike utdanningsveiene for karriererådgivere som jobber med voksne som står utenfor arbeidslivet, enten de veileder flyktninger, unge voksne eller voksne som av en eller annen grunn ikke er i arbeid.
Det bør også være tydeligere føringer på hvem og hvordan opplæringen for arbeidstakere i små og mellomstore bedrifter skal organiseres. Slik det praktiseres i dag, så er det mange aktører og et uoversiktlig marked som den enkelte arbeidsgiver og arbeidstaker må sette seg inn i. Det er også etter hvert mange ulike ordninger man kan ta fagbrev etter. Det bør derfor utarbeides informasjonsmateriell som gjør det lett å identifisere hvilke tilbud som finnes og hvem de ulike tilbudene passer for.
Fylkesrådmannens bemerkninger:
Ekspertutvalgets fire hovedforslag og andre anbefalinger støttes med de kommentarer som er beskrevet under hvert enkelt spørsmål.
Kunnskapsdepartementet har sendt på høring fire forslag til livsoppholdsytelser for voksne som ønsker å fullføre grunnskole eller videregående opplæring. Bakgrunnen for forslagene er at mange står utenfor arbeidslivet og er mottakere av ytelser fra det offentlige. Samtidig går andelen som er i arbeid ned og andelen som mottar ytelser øker. Forslagene er knyttet opp mot ytelser som skal bidra til at flere får en formell kompetanse eller etter- og videreutdanning for å kunne stå i en jobb.
Departementet har bedt om høringsinstansenes synspunkter på de fire tiltakene og bedt om besvarelser på spørsmål knyttet til disse, herunder vurderinger av utvalgets øvrige anbefalinger. Utvalgets forslag er dagpenger ved grunnskole- og videregående opplæring, lønnsrefusjon ved utdanningspermisjon, endringer i utdanningsstøtteordningen og grunnskolestønad.
Høringen ble behandlet i yrkesnemnda og hovedutvalget i Vestfold fylkeskommune 12. juni 2019.
Fylkesrådmannens innstilling
Utvalgets fire forslag støttes, med høringssvar som inntatt i saken.
Øyvind Sørensen Lisbeth Eek Svensson
Fylkesrådmann direktør
Vestfold fylkeskommunes høringssvar:
Departementet ber høringsinstansene se spesielt på spørsmålene under:
1. I hvilken grad mener høringsinstansen at de fire hovedforslagene vil bidra til å øke voksnes deltakelse og gjennomføring av grunnskole- og videregående opplæring?
Det er i dag store forskjeller mellom kommunene hvordan de benytter kommunale ytelsene til livsopphold under opplæring. I noen kommuner gis det for eksempel supplerende sosialstønad, mens i andre kommuner gis det ikke. Det samme gjelder kommunenes bruk av Kvalifiseringsprogrammet. Gjennom å innføre ordninger som sikrer likebehandling av den enkelte, vil den voksne ha mer forutsigbarhet når de påbegynner et opplæringsløp.
For små eller mellomstore bedrifter, kan det å gi ansatte permisjon til opplæring bety både økte kostnader og merarbeid for bedriftene. Å innføre lønnsrefusjon kan være et godt insentiv for bedriftene. Gjennom ansattes kompetanseheving kan også bedriftene bedre ruste seg for omstilling og endringer i forhold til tilbud og etterspørsel.
En endring i dagens utdanningsstøtteordning er nødvendig for at flere voksne skal kunne fullføre grunnopplæringen. Mange som i dag står utenfor arbeidslivet, har ikke tilgang til andre former for inntekt enn de offentlige eller kommunale ytelsene, slik at en deltidsjobb for å spe på studielån og stipend ikke er realistisk. Mange har også forsørgerforpliktelser. I tillegg vil mange ha et langt utdanningsløp foran seg, fra flere år i grunnskole for voksne før videregående opplæring. For enkelte vil dette bety at de har en gjeldsbyrde som ikke står i forhold til den framtidige inntekten.
En kommunal støtteordning for deltakere i grunnskoleopplæringen vil innebære at ikke alle vil måtte søke lån og stipend den tid de er i grunnskoleopplæring, som deltakere i introduksjonsprogrammet. Ved å gjøre støtteordningen frivillig for kommunene å etablere, kan det innebære at deltakere i grunnskolen i en kommune vil ha vesentlig bedre muligheter enn i andre kommuner.
2. Hvordan vurderer høringsinstansene utvalgets øvrige forslag?
- Å vurdere om videregående opplæring for voksne bør utvides til å gjelde alle som ikke har fullført og bestått videregående opplæring
- Å bedre kvaliteten på administrativ date for søking, tilbud og deltakelse i videregående opplæring
- Myndighetene bør vurdere en alternativ struktur for dekning av kostnader ved formidling av lærekontrakter og oppfølging av lærlingene under opplæringen, i samarbeid med partene i arbeidslivet og opplæringskontorene
- Å kutte privatistgebyret ved førstegangs eksamensforsøk, og heller innføre et gebyr dersom eleven/lærlingen uteblir fra eksamen
- Det bør utvikles fleksible, modulstrukturerte løsninger i introduksjonsprogrammet der undervisningen er tilrettelagt for minoritetsspråklige
Det finnes i dag mange som fullfører videregående opplæring uten å ha rett til slik opplæring etter opplæringsloven §§ 3-1 (ungdomsrett) og 4A-3 (voksenrett), enten som privatister eller gjennom tiltak i regi av NAV. Mange av privatistene vil ha en forholdsvis kort vei til fullført og bestått videregående opplæring, mens enkelte har kanskje et ønske om å gjøre et karrierebytte. Da kan mulighetene begrenses av skillet mellom voksne med og uten rett og de tilbudene som er tilgjengelig for privatistene.
Når det gjelder deltakere som får opplæring i regi av NAV, så er det flere ordninger som gjelder; AMO-tiltak (kortvarig og inntil ett år), opplæringstiltak (inntil to år og tenkt å dekke yrkesfaglige opplæringsløp) og utdanningstiltak (inntil tre år og tenkt å gjelde for studieforberedende og høyere utdanning).
Før det foreslås endringer i opplæringsloven, må dette ses i sammenheng med arbeidet, funnene og forslagene som andre utvalg kommer fram til. Det bør videre vurderes om det skal være behovsprøvd eller gjelde alle som ikke har fullført og bestått, også sett i lys av arbeidslivets behov for den nye utdanningen den voksne ønsker seg.
Det er et stort behov for et bedre system for å samle data om voksnes læring. Dagens løsning i vigo voksen gir store variasjoner i hva som registreres og hvordan det registreres, også hvordan systemet brukes.
Vestfold fylkeskommune opplever ikke at det er dekning av kostnadene ved formidling av lærlinger eller oppfølgingen som er utfordringen, men tilgangen på læreplasser uten at dette går på bekostning av læreplasser til de unge. Det er derfor viktig å fortsette med arbeidet for flere læreplasser.
Å kutte privatistgebyret ved førstegangs eksamensforsøk, og heller innføre et gebyr dersom eleven/lærlingen uteblir fra eksamen» støttes.
Etter det Vestfold fylkeskommune erfarer, er det allerede satt i gang et arbeid med å få introduksjonsprogrammet i moduler, forberedende voksenopplæring (FVO). Det er også flere fylkeskommuner som, i samarbeid med Utdanningsdirektoratet, har ulike forsøksordninger med modulbasert videregående opplæring. Det vil derfor være viktig å se på erfaringene fra de ulike forsøkene, også sett i lys av hvordan disse er tilpasset minoritetsspråklige deltakere.
3. Hvilke faktorer er viktige for å kunne implementere forslagene?
Dersom forslagene innføres, vil det bli en fortsatt økning av voksne som søker voksenopplæring. Voksenopplæringen i Vestfold fylkeskommune har de to siste årene hatt en stor økning i antall søkere, der 70 prosent har en minoritetsspråklig bakgrunn. Dette har blant annet medført omlegging av opplæringstilbudet, da de aller fleste har behov for både flere timer i fagene og lengre opplæringstid. Målgruppen for voksenopplæringen er ikke lenger voksne som trenger litt påfyll for å formalisere sin kompetanse, men voksne som trenger tilsvarende tid i opplæring som ungdommene har i dag. Når enda flere skal få et tilbud om opplæring, må det være en sammenheng mellom de økonomiske rammene og tilbudet som skal gis.
Et samarbeid på tvers av ulike forvaltningsorganer og sammen med næringslivet er helt nødvendig for å få til endring. Det er viktig at formålet med forslagene, at flere som i dag står uten varig og stabil tilknytning til arbeidslivet, får en reell mulighet til deltakelse i arbeidslivet etter endt opplæring. Opplæringstilbudene må være tilrettelagt for den voksne, samtidig som tilbudene må være i tråd med næringslivets behov. I dag er opplæringslovens § 4A-3 innrettet slik at det er den voksnes ønskede sluttkompetanse som styrer hvilket tilbud hun eller han skal få. Dette er nødvendigvis ikke alltid sammenfallende med arbeidsmarkedet.
God og målrettet karriereveiledning er viktig. Både for at den enkelte skal gjøre et så riktig utdanningsvalg som mulig, og for at den sluttkompetansen den voksne kommer ut med, er den riktige i forhold til næringslivets behov. En viktig faktor er kompetanseheving i arbeidsmarkedets behov og de ulike utdanningsveiene for karriererådgivere som jobber med voksne som står utenfor arbeidslivet, enten de veileder flyktninger, unge voksne eller voksne som av en eller annen grunn ikke er i arbeid.
Det bør også være tydeligere føringer på hvem og hvordan opplæringen for arbeidstakere i små og mellomstore bedrifter skal organiseres. Slik det praktiseres i dag, så er det mange aktører og et uoversiktlig marked som den enkelte arbeidsgiver og arbeidstaker må sette seg inn i. Det er også etter hvert mange ulike ordninger man kan ta fagbrev etter. Det bør derfor utarbeides informasjonsmateriell som gjør det lett å identifisere hvilke tilbud som finnes og hvem de ulike tilbudene passer for.
Fylkesrådmannens bemerkninger:
Ekspertutvalgets fire hovedforslag og andre anbefalinger støttes med de kommentarer som er beskrevet under hvert enkelt spørsmål.