Høringsuttalelse fra Film & Kino til NOU 2019: 11. Enklere merverdiavgift med én sats.
Film & Kino er bransjeorganisasjonen for norske kinoer og har samtlige aktive kinoer i landet som medlemmer.
Mandatet til den såkalte ekspertgruppen har på mange måter vært ledende og avgjørende for innstillingen, som konkluderer med at det kun bør være en eneste sats, i stedet for dagens satser på alt fra 0% til 25%. Gruppen deler seg imidlertid, der flertallet (to av tre) forslår 23% som sats for alle, mens mindretallet (en av tre) forslår 25% mva, som er dagens høyeste sats. Det nevnes riktignok en overgangsordning på inntil tre år for å sukre pillen, men dette er uansett drastiske forslag med uoversiktlige virkninger, selv om gruppen har gjort et forsøk på å tallfeste hva endringene vil føre til, rent økonomisk.
Argumentasjonen for innstillingen er at mva skal være «nøytral» og at det bør brukes andre virkemidler for å prioritere bransjer eller tiltak som anses viktige nok, som for eksempel gjennom bevilgninger over statsbudsjettet. For oss virker det som man ønsker å forenkle mva, men kun oppnår en forenkling og forutsigbarhet på dette området. For samtidig øker arbeidsmengden på andre områder, noe som ikke minst gjør forutsigbarheten betydelig mindre ved å basere seg på årlige bevilgninger og vurderinger, som igjen i stor grad er avhengig av det til enhver tid gjeldende politiske flertall.
For kinobransjen vil en økning fra dagens nivå med 12% mva på omsetningen (stadig økende fra 7% i 2005, 8% fra 2006 til 10% i 2016) til 23% medføre en økning i mva på 113,4 millioner for siste hele år (2018), en økning på 68,7%. Med en sats på 25% vil økningen være 137,62 millioner, som er nesten en dobling i form av en økning på 83,4%.
Det er vanskelig å spå hvordan en slik formidabel økning vil bli forsøkt dekket inn. Det mest opplagte er å legge på billettprisene og la publikum betale. Men mye tyder på at billettprisene allerede er i ferd med å nå smertegrensen og dette vil derfor kunne ramme kinobesøket, som har vært stabilt over lang tid nå. Vi er spesielt bekymret for at familier, barn og unge reduserer antallet kinobesøk om prisene økes betydelig.
I særlig grad er det fare for at dette vil kunne ramme bredden av norsk film , som for første gang passerte 25% markedsandel i 2018. De største kassasuksessene vil kanskje klare seg, men mangfoldet av norske filmer på kino vil kunne bli rammet. Dette vil være alvorlig for norske filmprodusenter, som i snitt henter ca. 65% av sine inntekter i det norske markedet fra kino, etter at DVD/BRD-markedet nærmest kollapset og på langt nær er kompensert av strømmetjenestene.
Alternativt kan kinoene opprettholde dagens priser og ta tapet over sine driftsbudsjetter. De aller fleste norske kinoer er imidlertid kommunalt eide og går med underskudd, som dekkes gjennom kommunenes kulturbudsjett. Med en ytterligere belastning på kommuneøkonomien, som en øket subsidiering til medføre, vil flere mindre og til dels mellomstore kinoer stå i fare for å bli nedlagt , slik en har sett i Sverige etter at de der økte mva-satsene på kinobilletter til 25%.
I Spania, hvor kulturmomsen ble økt fra 10% til 21% i 2012, så myndighetene de uheldige virkningene av dette – ikke minst for kino – slik at den igjen ble satt ned til 10% fra 2018. I Frankrike anses film definitivt som et viktig kulturuttrykk og markedsandelen for nasjonal film er meget høy. Der er kulturmomsen 5,5%, mens standardsatsen er på 20%. Også i land som Finland, Tyskland og Italia er kulturmomsen betydelig lavere, under halvparten, av standardsatsene.
Det er med glede vi har registret at finansministeren i media har uttrykk skepsis til innstillingen fra ekspertgruppen. Vi har også registrert skepsis fra representanter fra Kulturdepartement og Kultur- og familiekomiteen på Stortinget. Film & Kino slutter oss til denne skepsisen og anbefaler på det sterkeste ikke å påføre kinopublikum, norske kinobedrifter og norske filmprodusenter den økonomiske belastningen en økning i kulturmomsen vil innebære.
Film & Kino er bransjeorganisasjonen for norske kinoer og har samtlige aktive kinoer i landet som medlemmer.
Mandatet til den såkalte ekspertgruppen har på mange måter vært ledende og avgjørende for innstillingen, som konkluderer med at det kun bør være en eneste sats, i stedet for dagens satser på alt fra 0% til 25%. Gruppen deler seg imidlertid, der flertallet (to av tre) forslår 23% som sats for alle, mens mindretallet (en av tre) forslår 25% mva, som er dagens høyeste sats. Det nevnes riktignok en overgangsordning på inntil tre år for å sukre pillen, men dette er uansett drastiske forslag med uoversiktlige virkninger, selv om gruppen har gjort et forsøk på å tallfeste hva endringene vil føre til, rent økonomisk.
Argumentasjonen for innstillingen er at mva skal være «nøytral» og at det bør brukes andre virkemidler for å prioritere bransjer eller tiltak som anses viktige nok, som for eksempel gjennom bevilgninger over statsbudsjettet. For oss virker det som man ønsker å forenkle mva, men kun oppnår en forenkling og forutsigbarhet på dette området. For samtidig øker arbeidsmengden på andre områder, noe som ikke minst gjør forutsigbarheten betydelig mindre ved å basere seg på årlige bevilgninger og vurderinger, som igjen i stor grad er avhengig av det til enhver tid gjeldende politiske flertall.
For kinobransjen vil en økning fra dagens nivå med 12% mva på omsetningen (stadig økende fra 7% i 2005, 8% fra 2006 til 10% i 2016) til 23% medføre en økning i mva på 113,4 millioner for siste hele år (2018), en økning på 68,7%. Med en sats på 25% vil økningen være 137,62 millioner, som er nesten en dobling i form av en økning på 83,4%.
Det er vanskelig å spå hvordan en slik formidabel økning vil bli forsøkt dekket inn. Det mest opplagte er å legge på billettprisene og la publikum betale. Men mye tyder på at billettprisene allerede er i ferd med å nå smertegrensen og dette vil derfor kunne ramme kinobesøket, som har vært stabilt over lang tid nå. Vi er spesielt bekymret for at familier, barn og unge reduserer antallet kinobesøk om prisene økes betydelig.
I særlig grad er det fare for at dette vil kunne ramme bredden av norsk film , som for første gang passerte 25% markedsandel i 2018. De største kassasuksessene vil kanskje klare seg, men mangfoldet av norske filmer på kino vil kunne bli rammet. Dette vil være alvorlig for norske filmprodusenter, som i snitt henter ca. 65% av sine inntekter i det norske markedet fra kino, etter at DVD/BRD-markedet nærmest kollapset og på langt nær er kompensert av strømmetjenestene.
Alternativt kan kinoene opprettholde dagens priser og ta tapet over sine driftsbudsjetter. De aller fleste norske kinoer er imidlertid kommunalt eide og går med underskudd, som dekkes gjennom kommunenes kulturbudsjett. Med en ytterligere belastning på kommuneøkonomien, som en øket subsidiering til medføre, vil flere mindre og til dels mellomstore kinoer stå i fare for å bli nedlagt , slik en har sett i Sverige etter at de der økte mva-satsene på kinobilletter til 25%.
I Spania, hvor kulturmomsen ble økt fra 10% til 21% i 2012, så myndighetene de uheldige virkningene av dette – ikke minst for kino – slik at den igjen ble satt ned til 10% fra 2018. I Frankrike anses film definitivt som et viktig kulturuttrykk og markedsandelen for nasjonal film er meget høy. Der er kulturmomsen 5,5%, mens standardsatsen er på 20%. Også i land som Finland, Tyskland og Italia er kulturmomsen betydelig lavere, under halvparten, av standardsatsene.
Det er med glede vi har registret at finansministeren i media har uttrykk skepsis til innstillingen fra ekspertgruppen. Vi har også registrert skepsis fra representanter fra Kulturdepartement og Kultur- og familiekomiteen på Stortinget. Film & Kino slutter oss til denne skepsisen og anbefaler på det sterkeste ikke å påføre kinopublikum, norske kinobedrifter og norske filmprodusenter den økonomiske belastningen en økning i kulturmomsen vil innebære.