Høringssvar fra Lofotkraft AS, vedr NOU 2019:11, Enklere merverdi med én sats
Lofotkraft er et kraftkonsern med en årlig omsetning på om lag 300 millioner kroner. Vårt nettselskap har i overkant av 17 000 kunder og vi er medeier (33,33%) i et omsetningsselskap som omsetter for over 730 millioner kroner og har i underkant av 70 000 kunder. Vår totale produksjon av fornybar kraft er ca 50 GWh.
Vi har lest NOU 2019:11 med interesse, og har følgende merknader til kap. 9:
· Utvalget slår fast at Nord-Norge, selv med momsfritak, har landets høyeste strømutgifter sett som andel av husholdningsinntektene. Hedmark og Oppland følger like bak på denne statistikken. Da forundrer det oss at utvalget likevel foreslår å oppheve momsfritaket, slik at nordnorske husholdninger vil måtte bære de klart høyeste strømutgiftene i forhold til sin inntekt. Dette anser vi som en ren speilvending av regjeringen Bortens intensjon ved bestemmelsens innføring, hvor målet var å utjevne leveomkostningene mellom landsdelene. Slik vi leser utvalgets konklusjoner dreier det seg om moms til staten på minimum 1 milliard kroner årlig som i framtiden skal dekkes inn av nordnorske husholdninger over strømregningen.
· Utvalget hevder at den differensierte avgiften er komplisert å forvalte. Det er vi som kraftselskap som står for innkrevingen av avgiftene fra sluttbruker. Vi kjenner oss ikke igjen i de problemstillinger som utvalget beskriver og har per i dag ikke registrert store ekstraomkostninger for å håndtere ordningene.
· Nettselskapet Lofotkraft har konsesjon i et av Norges mest utfordrende områder for distribusjon av kraft. Dette på grunn av topografi, klimatiske forhold og mye ekstremvær. Selskapet har siden 2009 gjennomført en storstilt oppgradering av overføringsnettet i Lofoten og investert i overkant av 1,5 milliarder kroner. På grunn av dette og få kunder (i overkant av 17 000) er nettleien en av de høyeste i landet. Stortinget har pålagt regjeringen å fremlegge forslag til tiltak for å utjevne nettleien i Norge. En økning av moms på allerede meget høye strømutgifter vil motvirke eventuell positive tiltak iverksatt av regjeringen for å dempe disse, og forverre konkurransesituasjonen for næringslivet i regionen. Det vil også slå rett inn lommeboken for privatkunder som allerede betaler mer enn de fleste andre i Norge for overføring av kraft.
· Norge står nå foran en omfattende omstilling mot en grønnere økonomi. Det er på det rene at områder i sør har kommet lengre og har bedre forutsetninger for en omstilling for en grønnere hverdag, det handler blant annet om markedsstørrelse, infrastruktur og geografi. Lofotkraft, og flere andre kraftaktører i Nord-Norge, utarbeider i disse dager planer for en langt mer offensiv satsing på grønn infrastruktur også i vår langstrakte landsdel. En økning på i første omgang 12, senere 25, prosent av allerede høye strømutgifter for befolkningen vil ikke virke stimulerende på dette arbeidet, tvert imot. En slik avgiftsendring vil i verste fall gjøre at vi må endre på våre planer om å akselerere arbeidet med det grønne skiftet i nord.
· Utvalget oppgir at begrunnelsen for innføringen av fritaket for femti år siden var at regjeringen ville bidra til å redusere forskjellen mellom leveomkostningene i nord og resten av landet, og at det senere er blitt begrunnet ut fra de klimatiske forholdene med høyere forbruk av elektrisk kraft til oppvarming. I sine konklusjoner kan vi ikke se at utvalget har tatt stilling til om situasjonsbeskrivelsen fra 1969 vedvarer, nivået på levekostnader i nord kontra sør er ikke problematisert. I stedet gjør utvalget et poeng av at de klimatiske forhold ikke veier tungt nok siden utgiftene i til strøm er like høye på Innlandet som i Nord. Til dette er det viktig å tilføye, som vi er inne på i første punkt, at de tre nordligste fylkene ligger på toppen av forbruksstatistikken målt per innbygger. Finnmarks husholdninger har over 30% høyere strømbehov enn Oppland. En oppheving av momsfritaket vil med andre ord slå meget dramatisk ut for de nordligste husholdninger.
· Vi tillater oss å stille spørsmål ved hvorfor ikke landsdelens kraftselskap står på lista over høringsinstanser, særlig siden de byråkratiske merkostnader ved ordningen, som i all hovedsak håndteres av oss, later til å være tillagt stor vekt i vurderingen. Det er også våre kundesenter som vil måtte håndtere alle brukerhenvendelser ved en eventuell omlegging av regelverket.
Lofotkraft er et kraftkonsern med en årlig omsetning på om lag 300 millioner kroner. Vårt nettselskap har i overkant av 17 000 kunder og vi er medeier (33,33%) i et omsetningsselskap som omsetter for over 730 millioner kroner og har i underkant av 70 000 kunder. Vår totale produksjon av fornybar kraft er ca 50 GWh.
Vi har lest NOU 2019:11 med interesse, og har følgende merknader til kap. 9:
· Utvalget slår fast at Nord-Norge, selv med momsfritak, har landets høyeste strømutgifter sett som andel av husholdningsinntektene. Hedmark og Oppland følger like bak på denne statistikken. Da forundrer det oss at utvalget likevel foreslår å oppheve momsfritaket, slik at nordnorske husholdninger vil måtte bære de klart høyeste strømutgiftene i forhold til sin inntekt. Dette anser vi som en ren speilvending av regjeringen Bortens intensjon ved bestemmelsens innføring, hvor målet var å utjevne leveomkostningene mellom landsdelene. Slik vi leser utvalgets konklusjoner dreier det seg om moms til staten på minimum 1 milliard kroner årlig som i framtiden skal dekkes inn av nordnorske husholdninger over strømregningen.
· Utvalget hevder at den differensierte avgiften er komplisert å forvalte. Det er vi som kraftselskap som står for innkrevingen av avgiftene fra sluttbruker. Vi kjenner oss ikke igjen i de problemstillinger som utvalget beskriver og har per i dag ikke registrert store ekstraomkostninger for å håndtere ordningene.
· Nettselskapet Lofotkraft har konsesjon i et av Norges mest utfordrende områder for distribusjon av kraft. Dette på grunn av topografi, klimatiske forhold og mye ekstremvær. Selskapet har siden 2009 gjennomført en storstilt oppgradering av overføringsnettet i Lofoten og investert i overkant av 1,5 milliarder kroner. På grunn av dette og få kunder (i overkant av 17 000) er nettleien en av de høyeste i landet. Stortinget har pålagt regjeringen å fremlegge forslag til tiltak for å utjevne nettleien i Norge. En økning av moms på allerede meget høye strømutgifter vil motvirke eventuell positive tiltak iverksatt av regjeringen for å dempe disse, og forverre konkurransesituasjonen for næringslivet i regionen. Det vil også slå rett inn lommeboken for privatkunder som allerede betaler mer enn de fleste andre i Norge for overføring av kraft.
· Norge står nå foran en omfattende omstilling mot en grønnere økonomi. Det er på det rene at områder i sør har kommet lengre og har bedre forutsetninger for en omstilling for en grønnere hverdag, det handler blant annet om markedsstørrelse, infrastruktur og geografi. Lofotkraft, og flere andre kraftaktører i Nord-Norge, utarbeider i disse dager planer for en langt mer offensiv satsing på grønn infrastruktur også i vår langstrakte landsdel. En økning på i første omgang 12, senere 25, prosent av allerede høye strømutgifter for befolkningen vil ikke virke stimulerende på dette arbeidet, tvert imot. En slik avgiftsendring vil i verste fall gjøre at vi må endre på våre planer om å akselerere arbeidet med det grønne skiftet i nord.
· Utvalget oppgir at begrunnelsen for innføringen av fritaket for femti år siden var at regjeringen ville bidra til å redusere forskjellen mellom leveomkostningene i nord og resten av landet, og at det senere er blitt begrunnet ut fra de klimatiske forholdene med høyere forbruk av elektrisk kraft til oppvarming. I sine konklusjoner kan vi ikke se at utvalget har tatt stilling til om situasjonsbeskrivelsen fra 1969 vedvarer, nivået på levekostnader i nord kontra sør er ikke problematisert. I stedet gjør utvalget et poeng av at de klimatiske forhold ikke veier tungt nok siden utgiftene i til strøm er like høye på Innlandet som i Nord. Til dette er det viktig å tilføye, som vi er inne på i første punkt, at de tre nordligste fylkene ligger på toppen av forbruksstatistikken målt per innbygger. Finnmarks husholdninger har over 30% høyere strømbehov enn Oppland. En oppheving av momsfritaket vil med andre ord slå meget dramatisk ut for de nordligste husholdninger.
· Vi tillater oss å stille spørsmål ved hvorfor ikke landsdelens kraftselskap står på lista over høringsinstanser, særlig siden de byråkratiske merkostnader ved ordningen, som i all hovedsak håndteres av oss, later til å være tillagt stor vekt i vurderingen. Det er også våre kundesenter som vil måtte håndtere alle brukerhenvendelser ved en eventuell omlegging av regelverket.