Stortinget vedtok den 12. desember 2017 å øke den laveste merverdiavgiftssatsen fra 10 % til 12 %. Dermed har denne satsen økt med 50 % fra 2015 (satsen økte fra 8 % til 10 % ved årsskiftet 2015-2016).
Når det nye Nasjonalmuseet åpner for publikum neste år, vil billettinntektene sannsynligvis utgjøre en stadig økende andel av egeninntektene. Billettinntektene har økt betydelig de siste årene. Da museet innførte entré i 2011 var det for å tilpasse seg merverdiavgiftsloven og dermed få fradrag for merverdiavgift på innkjøp av de varer og tjenester som var innenfor loven. Enkeltgrupper av publikum protesterte, og besøkstallene sank noe i de første årene (fra 573 000 i 2010 til 513 000 i 2012). Fra 2013 var besøkstallene tilbake til nivået fra 2010, og i årene etter 2013 har museet hatt økende besøkstall. Museet hadde 630 000 besøkende i 2018.
For Nasjonalmuseet ga innføring av merverdiavgift (såkalt kulturmoms) betydelig lavere kostnader. Innføring av entré ga omverdenen et signal om at museet beveget seg i en kommersiell retning. Billettprisen ble satt til 50 kroner, noe som senere har økt i flere omganger, til dagens 120 kroner. Prisøkningen fra 100 til 120 kroner ble gjort i forbindelse med den siste økningen i merverdiavgiften, fra 10 % til 12 %. Dette har gitt merinntekter til museet, da prisøkningen mer enn dekket ulempen ved forhøyet merverdiavgift. Ved den siste prisøkningen har det vært få reaksjoner fra publikum.
Det er imidlertid et tak på hva publikum ønsker å betale i entré. Det etablerte inntekts- og kostnadsnivået vi er i ferd med å tilpasse oss, baserer seg ikke på store framtidige prisøkninger på inngangsbillettene. En økning i merverdiavgift fra 12 til 15 % vil tilsvare redusert inntekt på rundt 1 mill. kroner, gitt dagens pris på entré.
En økning på ytterligere 10 prosentpoeng vil redusere inntektene våre med nye 3,3 mill. kroner, gitt at antall besøkende blir som forventet og uten at vi endrer billettprisen.
Nasjonalmuseet er allikevel av den oppfatning at et forenklet avgiftssystem vil gagne samfunnet. Da det 1. juli 2010 ble lagt til rette for merverdiavgift på inngangsbilletter til museer og gallerier, ble dette begrunnet med behovet for et enklere regelverk og færre avgrensningsspørsmål. Den reduserte avgiftssatsen (den gang 8 %), kombinert med full fradragsrett, gjorde at bransjen samlet sett, også økonomisk, ble ansett å komme godt ut av forslaget, noe som har vist seg å stemme i praksis.
Vi mener at museene tåler en økning i avgifts-satsene, men anbefaler en trinnvis justering for tilpasning av forholdene. I punkt «13.4 Kompenserende tiltak» er et av forslagene økt støtte til museene. Dette vil i så fall redusere ulempene ved endringen, samtidig som vi vil få på plass betydelig et enklere regelverk med færre avgrensningsspørsmål.
Når det nye Nasjonalmuseet åpner for publikum neste år, vil billettinntektene sannsynligvis utgjøre en stadig økende andel av egeninntektene. Billettinntektene har økt betydelig de siste årene. Da museet innførte entré i 2011 var det for å tilpasse seg merverdiavgiftsloven og dermed få fradrag for merverdiavgift på innkjøp av de varer og tjenester som var innenfor loven. Enkeltgrupper av publikum protesterte, og besøkstallene sank noe i de første årene (fra 573 000 i 2010 til 513 000 i 2012). Fra 2013 var besøkstallene tilbake til nivået fra 2010, og i årene etter 2013 har museet hatt økende besøkstall. Museet hadde 630 000 besøkende i 2018.
For Nasjonalmuseet ga innføring av merverdiavgift (såkalt kulturmoms) betydelig lavere kostnader. Innføring av entré ga omverdenen et signal om at museet beveget seg i en kommersiell retning. Billettprisen ble satt til 50 kroner, noe som senere har økt i flere omganger, til dagens 120 kroner. Prisøkningen fra 100 til 120 kroner ble gjort i forbindelse med den siste økningen i merverdiavgiften, fra 10 % til 12 %. Dette har gitt merinntekter til museet, da prisøkningen mer enn dekket ulempen ved forhøyet merverdiavgift. Ved den siste prisøkningen har det vært få reaksjoner fra publikum.
Det er imidlertid et tak på hva publikum ønsker å betale i entré. Det etablerte inntekts- og kostnadsnivået vi er i ferd med å tilpasse oss, baserer seg ikke på store framtidige prisøkninger på inngangsbillettene. En økning i merverdiavgift fra 12 til 15 % vil tilsvare redusert inntekt på rundt 1 mill. kroner, gitt dagens pris på entré.
En økning på ytterligere 10 prosentpoeng vil redusere inntektene våre med nye 3,3 mill. kroner, gitt at antall besøkende blir som forventet og uten at vi endrer billettprisen.
Nasjonalmuseet er allikevel av den oppfatning at et forenklet avgiftssystem vil gagne samfunnet. Da det 1. juli 2010 ble lagt til rette for merverdiavgift på inngangsbilletter til museer og gallerier, ble dette begrunnet med behovet for et enklere regelverk og færre avgrensningsspørsmål. Den reduserte avgiftssatsen (den gang 8 %), kombinert med full fradragsrett, gjorde at bransjen samlet sett, også økonomisk, ble ansett å komme godt ut av forslaget, noe som har vist seg å stemme i praksis.
Vi mener at museene tåler en økning i avgifts-satsene, men anbefaler en trinnvis justering for tilpasning av forholdene. I punkt «13.4 Kompenserende tiltak» er et av forslagene økt støtte til museene. Dette vil i så fall redusere ulempene ved endringen, samtidig som vi vil få på plass betydelig et enklere regelverk med færre avgrensningsspørsmål.