Dato: 29.08.2019 Høring NOU 2019: 11 Enklere merverdiavgift med én sats – konsekvenser for elbilsatsing Viser til Finansdepartementets høring på NOU:2019 Enklere merverdiavgift med én sats, deres referanse 19/285. Her følger høringssvar fra Norsk elbilforening. Norge er landet i verden med desidert høyest elbilandel. Vi anslår at innen utgangen av 2019 vil elbiler utgjøre nær 50 prosent av nybilsalget. Vi ligger godt an til å bli første land i verden hvor nybilsalget utelukkende består av nullutslippsbiler innen 2025, noe som også er Stortingets omforente målsetning. I dag er det snart 250.000 elbiler på norske veier, og fortsetter opptrappingen mot 2025-målet, kan det være 1,2 millioner elbiler på norske veier i 2025. Denne suksessen hadde ikke vært mulig uten en aktiv bruk av kjøpsavgiftene på nye biler for å fremme utslippsfrie biler, og aller viktigst har fritaket for merverdiavgift vært. Uten fritakene for merverdiavgift og engangsavgift ville elbiler vært betydelig dyrere enn sammenlignbare bilmodeller med forbrenningsmotor, og Norge ville ikke hatt en elbilsatsing. Avgiftsfritakene i Norge, kombinert med betydelige avgifter på forurensende bensin- og dieselbiler, gjør elbilene konkurransedyktige. I Norge koster for eksempel en vanlig Golf og en e-Golf omtrent det samme. I andre land er e-Golfen 80 000 – 100 000 kroner dyrere. Det er viktig at eventuelle endringer i elbilpolitikken er kunnskapsbaserte og baserer seg på konkrete analyser av situasjonen i bilmarkedet. NOU 2019:11 presenterer ingen slike analyser. Derimot har andre kunnskapsmiljøer gjort konkrete vurderinger. En rapport fra Transportøkonomisk institutt konkluderer for eksempel med at « Om det blir moms på elbiler, vil salget stupe med mer enn 70 prosent» (TØI 2018) . Siden NOUen ikke inneholder slike konkrete utredninger av konkurransen mellom elbil og bensin- og dieselbil, er det uheldig at utvalget foreslår endringer i den økonomiske virkemiddelbruken for en av Norges viktigste klimapolitiske satsinger. En slik utforming av virkemidler er lite tilrådelig. Internasjonalt er prisen på elbiler er den viktigste barrieren mot å kjøpe elbiler. I våre naboland Sverige, Danmark og Finland er pris viktigste barriere mot å kjøpe elbil, men slik er det ikke i Norge, ifølge undersøkelsen Elbilbarometeret . Flere undersøkelser viser også at flertallet av dagens elbileiere ikke ville valgt elbil uten fritaket for mva, og at økonomiske fordeler er viktigste grunn til valg av elbil for den store majoriteten. Norsk elbilforening ser for seg at elbilene skal kunne konkurrere med fossilbiler om noen år, men mener at de ikke er konkurransedyktige ennå uten avgiftsfritak for mva. Prisene har gått ned, og kvaliteten har bedret seg og det er grunn til å tro at denne trenden vil fortsette når de større bilprodusentene i økende grad setter i gang masseproduksjon. Fritaket for merverdiavgift for elbiler må beholdes til elbiler er konkurransedyktig i alle segmenter uten. Det er avgjørende at eventuelle endringer i avgiftssystemet for elbil utredes, varsles i god tid, er stegvis og basert på elbilenes salgssandel. Innfører man merverdiavgift på elbiler for tidlig og med for høy sats, vil man reversere den positive trenden i nybilsalget og mislykkes i å nå Stortingets målsetning om at nybilsalget kun skal bestå av nullutslippsbiler fra 2025. Når fritaket for mva en gang skal nedtrappes, mener Norsk elbilforening at man først må gå til en lav sats i merverdiavgiften, slik at man kan ha en gradvis innfasing av avgift. Norsk elbilforening mener innføring av en lav mva-sats tidligst kan vurderes innført når elbilens andel av nybilsalget når 80 prosent, og satsen må være et nivå som gjør at elbilen fremdeles vinner markedsandeler. For å få til en gradvis innføring bør den første mva-satsen som innføres være lavere enn det NOU 2019:11 foreslår (utvalget foreslår 12 pst). Norsk elbilforening mener at når hele bilparken skal elektrifiseres, så er det i begrenset grad interessant å diskutere hvorvidt virkemiddelbruken skal rettes mot små eller store biler. Alle segmenter trenger virkemidler så lenge pris er en barriere, og ser man på salgsandel for elbil i store og små bilsegmenter, er det lite som tyder på at virkemiddelbruken i de større bilsegmentene er for sterk. Om lag 54 prosent av det norske nybilsalget består større bilmodeller. I dette segmentet er elbilandelen på 11 prosent, mens for mindre bilmodeller er en elbilandel på 47 prosent (2018-tall). Man må derfor ha virkemidler som også treffer den delen av markedet som er større personbiler, siden disse står for store utslipp dersom de skal benytte fossilt drivstoff. Ekspertutvalget mener at det finnes flere andre virkemidler som er bedre egnet for å oppnå utslippsreduksjoner, enn det fritak for merverdiavgift er, og viser blant annet til CO2-avgift på fossilt drivstoff og til omsettbare utslippskvoter. Norsk elbilforening vil minne om at det ikke finnes noen eksempel på land i verden som har elektrifisert transportsektoren med virkemidlene som ekspertutvalget foreslår. Norsk elbilforening vil motsatt vise til at det finnes flere empiriske eksempler på at elektrifisering av transportsektoren har skutt fart som følge av aktiv bruk av kjøpsavgifter, siden disse virker sterkest i det øyeblikket teknologivalget faktisk gjøres. I NOUen argumenteres det med at reduserte satser, unntak og fritak i mva-systemet øker de administrative kostnadene for skatteetaten og næringsdrivende. Norsk elbilforening mener to tiår med erfaring tyder på at merverdiavgiftsfritaket for elbil er et enkelt og forståelig virkemiddel for bilbransjen, og at eventuelle andre virkemidler som kvoter, subsidier eller pålegg også har betydelige utfordringer både med avgrensinger og administrasjon. Ekspertutvalget argumenterer for at det er uheldig at elbilpolitikken tilgodeser personer med høyre inntekt. Norsk elbilforening vil minne om at alle nybilkjøpere generelt har høyre inntekt enn folk som kjøper bruktbil, og at dette gjelder både biler med forbrenningsmotor og elbiler. Etter hvert som nybilsalget vil domineres av elbiler, vil denne teknologien kunne gjøres tilgjengelig for alle som trenger bil, også de som opererer i bruktbilmarkedet. Også for alternative virkemidler som ekspertutvalget peker på, slik som drivstoffavgifter, viser studier dessuten regressive fordelingsvirkninger (TØI 2016). Samme rapport fra Transportøkonomisk institutt argumenterer også med at den viktigste fordelingsvirkningen dersom man tar bort avgiftsfritakene for elbil trolig er at kjøperne har fått et mindre utvalg av biler i de lavere prisklasser, og at elbilpolitikken dermed har mer progressive enn regressive fordelingsvirkninger, i tillegg til at den effektivt kutter utslipp. Norsk elbilforening vil også vektlegge at elbilen ikke lenger er noe byfenomen. Finnmark er nå det fylket som opplever sterkest vekst av elbiler i nybilsalget, riktignok fra et lavt nivå. Og i et distriktsfylke som Sogn og Fjordane er elbilandelen i nybilsalget på 30 prosent. Til slutt vil Norsk elbilforening ta til orde for at for merverdisystemet generelt bør miljøhensyn være en viktig begrunnelse for å kunne ilegge både fritak for merverdiavgift og redusert sats. Kilder TØI 2018: Etterspørselen etter nye personbiler, tilgjengelig her https://www.toi.no/getfile.php?mmfileid=49131 TØI 2016: “Equity effects of automobile taxation” , tilgjenglig her: https://www.toi.no/getfile.php?mmfileid=42067 Finansdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
