Høringssvar – tilskudd til ekspertbistand
Viser til høringsnotat og utkast til forskrift datert 28.juni, Agder Arbeidsmiljø IKS vil med dette gi et svar på høringen.
Agder Arbeidsmiljø IKS, eies av kommunene Froland og Arendal samt Aust-Agder Fylkeskommune (fra 1. januar 2020 Agder fylkeskommune). I tillegg til at vi yter fullverdige bedriftshelsetjenester til våre eiere har vi flere private og offentlige virksomheter som kunder.
Helt overordnet vil vi påpeke at den kompetansen som er beskrevet at en ekspert kan inneha og de tiltakene som er skissert i stor grad vil overlappe med kunnskap og tiltak som leveres av BHT. Departementet knytter noen kommentarer til bruk av tiltak fra BHT kontra bruk av ekspert under punkt 6. i høringsnotatet. Det er vår påstand at forskriftsutkastet slik den nå foreligger vil kunne virke konkurransevridende blant tilbydere av BHT-tjenester. I verste fall vil forskriften også virke som et insitament for avtaler om minimumsløsninger fra BHT. Vi vil i det følgende begrunne våre påstander.
Hva er «bedriftsinterne tiltak»?
Det er som kjent ulike tilknytningsformer mellom en virksomhet og BHT. Det eksisterer i hovedsak to former for tilknytning; Egenordning/ fellesordning eller ekstern leverandør. En BHT som er eid av virksomheten vil raskt anses som en del av virksomheten med andre ord bedriftsintern. Tilsvarende vil en ekstern tilbyder av BHT raskt kunne anses som nettopp ekstern. Dette er ikke problematisert i høringsnotatet.
«En leverandør av BHT-tjenester bør bare kunne levere ekspertbistand dersom bistanden ligger utover det BHT-leverandøren normalt ville tilbudt bedriften.»
Dette er departementets presisering under punkt 6 om arbeidsgivers tilretteleggingsplikt. Det kan stilles spørsmål ved om ikke denne problemstillingen mer hensiktsmessig burde vært diskutert under «bedriftsinterne tiltak».
Vi finner grunn til å påpeke at vi ikke utelukker at det er tilfeller der ekstern ekspertbistand vil kunne være nyttig og hensiktsmessig. Bruken av eksterne eksperter, som ikke har inngående kjennskap til virksomheten, forutsetter imidlertid god bestillerkompetanse hos virksomhetene. Kvalitetssikring av de tjenester «ekspertene» leverer bør også være et tema for departementet. Vi vet at årsaker til sykefravær er komplisert og sammensatt. Det er vår påstand at de virksomhetene som kan benytte egen BHT som «ekspert» vil ha en fordel. Egen BHT kjenner virksomheten, hvilket er en fordel i kompliserte saker. Kan man bruke egen BHT som «ekspert» vil man også kunne utløse tilskudd, som for virksomheten er en klar fordel.
Når en virksomhet har en egenordning/ fellesordning vil denne ofte tilby fullverdige tjenester uten mulighet for tilleggs fakturering. Virksomheter som har BHTer ved egenordning/ fellesordning vil med Departementets presisering under punkt 6 ikke kunne søke om tilskudd til ekspertbistand for tiltak fra egen BHT.
For arbeidsgivere som har ekstern BHT vil presiseringen Departementet gjør om at det er avtalen som legges til grunn kunne føre til at arbeidsgivere velger en minimumsordning for avtalen med BHT. Vi vet at tilskudd på dette feltet er attraktivt for arbeidsgivere og vi frykter at dette vil kunne påvirke avtalene om bistand fra BHT.
Vi finner også grunn til å påpeke at det nå ligger et arbeid hos Departementet om fremtidens BHT. Vi skulle ønske at dette arbeidet ble fullført før man gikk inn med tilskuddsordninger som man var usikker på konsekvensen av. Et argument i denne sammenheng er også det vi påpekte innledningsvis om at den kompetansen som er beskrevet at en ekspert kan inneha og de tiltakene som er skissert i stor grad vil overlappe med kunnskap og tiltak som leveres av BHT.
Viser til høringsnotat og utkast til forskrift datert 28.juni, Agder Arbeidsmiljø IKS vil med dette gi et svar på høringen.
Agder Arbeidsmiljø IKS, eies av kommunene Froland og Arendal samt Aust-Agder Fylkeskommune (fra 1. januar 2020 Agder fylkeskommune). I tillegg til at vi yter fullverdige bedriftshelsetjenester til våre eiere har vi flere private og offentlige virksomheter som kunder.
Helt overordnet vil vi påpeke at den kompetansen som er beskrevet at en ekspert kan inneha og de tiltakene som er skissert i stor grad vil overlappe med kunnskap og tiltak som leveres av BHT. Departementet knytter noen kommentarer til bruk av tiltak fra BHT kontra bruk av ekspert under punkt 6. i høringsnotatet. Det er vår påstand at forskriftsutkastet slik den nå foreligger vil kunne virke konkurransevridende blant tilbydere av BHT-tjenester. I verste fall vil forskriften også virke som et insitament for avtaler om minimumsløsninger fra BHT. Vi vil i det følgende begrunne våre påstander.
Hva er «bedriftsinterne tiltak»?
Det er som kjent ulike tilknytningsformer mellom en virksomhet og BHT. Det eksisterer i hovedsak to former for tilknytning; Egenordning/ fellesordning eller ekstern leverandør. En BHT som er eid av virksomheten vil raskt anses som en del av virksomheten med andre ord bedriftsintern. Tilsvarende vil en ekstern tilbyder av BHT raskt kunne anses som nettopp ekstern. Dette er ikke problematisert i høringsnotatet.
«En leverandør av BHT-tjenester bør bare kunne levere ekspertbistand dersom bistanden ligger utover det BHT-leverandøren normalt ville tilbudt bedriften.»
Dette er departementets presisering under punkt 6 om arbeidsgivers tilretteleggingsplikt. Det kan stilles spørsmål ved om ikke denne problemstillingen mer hensiktsmessig burde vært diskutert under «bedriftsinterne tiltak».
Vi finner grunn til å påpeke at vi ikke utelukker at det er tilfeller der ekstern ekspertbistand vil kunne være nyttig og hensiktsmessig. Bruken av eksterne eksperter, som ikke har inngående kjennskap til virksomheten, forutsetter imidlertid god bestillerkompetanse hos virksomhetene. Kvalitetssikring av de tjenester «ekspertene» leverer bør også være et tema for departementet. Vi vet at årsaker til sykefravær er komplisert og sammensatt. Det er vår påstand at de virksomhetene som kan benytte egen BHT som «ekspert» vil ha en fordel. Egen BHT kjenner virksomheten, hvilket er en fordel i kompliserte saker. Kan man bruke egen BHT som «ekspert» vil man også kunne utløse tilskudd, som for virksomheten er en klar fordel.
Når en virksomhet har en egenordning/ fellesordning vil denne ofte tilby fullverdige tjenester uten mulighet for tilleggs fakturering. Virksomheter som har BHTer ved egenordning/ fellesordning vil med Departementets presisering under punkt 6 ikke kunne søke om tilskudd til ekspertbistand for tiltak fra egen BHT.
For arbeidsgivere som har ekstern BHT vil presiseringen Departementet gjør om at det er avtalen som legges til grunn kunne føre til at arbeidsgivere velger en minimumsordning for avtalen med BHT. Vi vet at tilskudd på dette feltet er attraktivt for arbeidsgivere og vi frykter at dette vil kunne påvirke avtalene om bistand fra BHT.
Vi finner også grunn til å påpeke at det nå ligger et arbeid hos Departementet om fremtidens BHT. Vi skulle ønske at dette arbeidet ble fullført før man gikk inn med tilskuddsordninger som man var usikker på konsekvensen av. Et argument i denne sammenheng er også det vi påpekte innledningsvis om at den kompetansen som er beskrevet at en ekspert kan inneha og de tiltakene som er skissert i stor grad vil overlappe med kunnskap og tiltak som leveres av BHT.
Med vennlig hilsen
Inger-Lise Hognerud
Inger-Lise Hognerud