Høring – forslag til forskrift om tilskudd til ekspertbistand
Viser til høringsbrev av 28. juni d.å. og til IA-avtalen for perioden 2019-2022 og at det i den forbindelse er avtalt etablering av et tilskudd til ekspertbistand.
Formål
I utkastet til forskrift, §1, er formålet med ordningen «å forebygge og redusere sykefravær på den enkelte arbeidsplass». I forslaget til forskrift er det lagt opp til at «alt annet» skal være prøvd før det er aktuelt å søke om ekspertbistand. For å forebygge og redusere sykefraværet er det viktig å kartlegge arbeidsplassen og følge opp med arbeidsplasstiltak. Dette igjen krever at eksperten har kjennskap til risikofaktorer i den aktuelle bransjen samt kjenner årsakssammenhenger mellom disse og helseutfordringer, prognostiske faktorer, samt mekanismer som kan være til hinder for arbeidsdeltagelse ved helseutfordringer. En av disse er smerterelatert frykt[1]. Når det gjelder muskel- og skjelettplager viser forskningen at smertefrykt sammen med fysisk funksjonsevne er avgjørende for om man returnerer til arbeid.
For å kunne forebygge et fravær er det derfor essensielt at innsatsen kan settes i gang tidlig og at arbeidsgiver får støtte og konkrete råd i oppfølgings- og tilretteleggingsarbeidet. NFF anbefaler derfor at når det gjelder ekspertbistand til arbeidsplassvurdering bør denne kunne benyttes tidligere i forløpet enn det departementet foreslår. NFF mener videre at dette bør gjelde alle de tenkelige tjenestene som tilskuddet kan benyttes til, ikke bare arbeidsplassvurderinger.
For å kunne forebygge et fravær er det derfor essensielt at innsatsen kan settes i gang tidlig og at arbeidsgiver får støtte og konkrete råd i oppfølgings- og tilretteleggingsarbeidet. NFF anbefaler derfor at når det gjelder ekspertbistand til arbeidsplassvurdering bør denne kunne benyttes tidligere i forløpet enn det departementet foreslår. NFF mener videre at dette bør gjelde alle de tenkelige tjenestene som tilskuddet kan benyttes til, ikke bare arbeidsplassvurderinger.
Personkrets
Det nyetablerte tilskuddet er tenkt benyttet i sykmeldingsperioden, eller mellom sykmeldingsperioder der disse forekommer hyppig. Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) støtter forslaget om at tilskuddet skal kunne benyttes mellom hyppige sykmeldingsperioder, eller tidlig i et forløp hvis det er fare for at det kan bli et langvarig forløp.
NFF vil anbefale at tilskuddet også kan benyttes for arbeidstakere på arbeidsavklaringspenger (AAP), da det for enkelte arbeidstakere erfaringsvis kan være behov for bistand og avklaring langt utover sykmeldingsperioden.
NFF vil anbefale at tilskuddet også kan benyttes for arbeidstakere på arbeidsavklaringspenger (AAP), da det for enkelte arbeidstakere erfaringsvis kan være behov for bistand og avklaring langt utover sykmeldingsperioden.
Innhold i tiltaket
Når det gjelder arbeidsplassvurdering utført av ergoterapeut eller fysioterapeut er det viktig at denne ikke begrenses til «Arbeidsplassvurdering på oppdrag fra NAV[2]» som på grunn av sitt beskjedne omfang i praksis er begrenset til vurdering av det fysiske miljøet. Vi forutsetter at denne ordningen består, uavhengig av IA-avtalen.
I en arbeidsplassvurdering må en bredde av faktorer vurderes. Eksempelvis vil en fysioterapeut med spesialitet i helse/miljø – ergonomi og arbeidshelse[3] kunne vurdere de ulike arbeidsbetingelsenes betydning; herunder ergonomiske, organisatoriske, psykososiale og de fysiske arbeidsforholdene. Fysioterapeuten vil også kunne vurdere den enkeltes arbeidsevne og –funksjon, herunder for eksempel vurdere om frykt for at arbeidet skal forverre sykdommen/lidelsen bidrar til å hindre arbeidsdeltagelse. Fysioterapeuter benytter ulike kartleggingsverktøy, både til å kartlegge kravene og risikoen i jobben, og den enkeltes funksjonsevne og motivasjon. Fysioterapeuten kan også vurdere hvilke hensyn som eventuelt bør tas relatert til de helsemessige utfordringene og de aktuelle arbeidskravene, samt planlegge, foreslå og evaluere aktuelle tiltak. Vi erfarer at det ikke er så ofte at helse, diagnose og den ansattes funksjonsevne er det mest avgjørende for om arbeidstaker kommer tilbake til jobb etter langt fravær. Vi erfarer at det psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøet gjerne er avgjørende, herunder konflikter med leder eller kollegaer, rollekonflikter og andre uoverensstemmelser i forhold til krav og ønsker rundt arbeidets innhold. Noe også mye av forskningen fra Stami viser. Som vi ser kan en slik form for arbeidsplassvurdering kreve spesialisert kompetanse, og innebære langt mer enn en vurdering av det fysiske/ergonomiske arbeidsmiljøet. Tilnærmingen må være helhetlig.
I et arbeidsmiljøperspektiv er det viktig at tilrettelegging for en ansatt ikke ses løsrevet fra det totale arbeidsmiljøet. Den enkelte saken styrer hvilken kompetanse det er behov for, og ofte er det behov for ulik kompetanse til ulik tid. NFF støtter at en ekspert i utgangspunktet skal ha norsk autorisasjon/offentlig godkjenning på sitt område, og i tillegg kunne dokumentere inngående arbeidsmiljøkompetanse. NFF er også av den oppfatning at tiltakene som blir foreslått bør være kunnskapsbaserte, og at de blir evaluert.
Det fremstår noe uklart hvem som kan levere ekspertbistand og hvilke krav som skal stilles til disse ekspertene. Det er åpenbart at de tjenestene som foreslås dekket av tilskuddet kan leveres av de fleste bedriftshelsetjenester på markedet i dag, og også er en del av bedriftshelsetjenestens (BHT) daglige oppgaver allerede. Det er ikke tvil om at BHT har mye kompetanse på dette området, og som det påpekes i høringsnotatet, kan denne kompetansen være vanskelig å finne andre steder. NFF mener at det er en selvfølge at BHT som uten tvil sitter på den største kompetansen på dette området, må kunne levere ekspertbistand til virksomheter som ikke omfattes av BHT-plikten. Og også til virksomheter med BHT-plikt dersom bistanden går utover det BHT-leverandøren normalt ville tilbudt bedriften.
Videre mener vi at en behandler ikke samtidig kan være en ekspert i denne sammenheng, for det kan tenkes at en sykmeldt ansatt som går til behandling, ønsker å benytte den samme behandleren til en ekspertvurdering. Som behandler er man pasientens støttespiller og en alliert som hjelper pasienten til bedre helse, mens en ekspert i større grad bør være sakkyndig og nøytral på "arbeidsmiljøets side" mer enn på pasientens eller arbeidsgivers side. NFF mener at dette kan føre til uheldig sammenblanding av roller. Det bør derfor være tydelighet med hensyn til hvilken rolle man har og hvilket regelverk man forholder seg til.
I en arbeidsplassvurdering må en bredde av faktorer vurderes. Eksempelvis vil en fysioterapeut med spesialitet i helse/miljø – ergonomi og arbeidshelse[3] kunne vurdere de ulike arbeidsbetingelsenes betydning; herunder ergonomiske, organisatoriske, psykososiale og de fysiske arbeidsforholdene. Fysioterapeuten vil også kunne vurdere den enkeltes arbeidsevne og –funksjon, herunder for eksempel vurdere om frykt for at arbeidet skal forverre sykdommen/lidelsen bidrar til å hindre arbeidsdeltagelse. Fysioterapeuter benytter ulike kartleggingsverktøy, både til å kartlegge kravene og risikoen i jobben, og den enkeltes funksjonsevne og motivasjon. Fysioterapeuten kan også vurdere hvilke hensyn som eventuelt bør tas relatert til de helsemessige utfordringene og de aktuelle arbeidskravene, samt planlegge, foreslå og evaluere aktuelle tiltak. Vi erfarer at det ikke er så ofte at helse, diagnose og den ansattes funksjonsevne er det mest avgjørende for om arbeidstaker kommer tilbake til jobb etter langt fravær. Vi erfarer at det psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøet gjerne er avgjørende, herunder konflikter med leder eller kollegaer, rollekonflikter og andre uoverensstemmelser i forhold til krav og ønsker rundt arbeidets innhold. Noe også mye av forskningen fra Stami viser. Som vi ser kan en slik form for arbeidsplassvurdering kreve spesialisert kompetanse, og innebære langt mer enn en vurdering av det fysiske/ergonomiske arbeidsmiljøet. Tilnærmingen må være helhetlig.
I et arbeidsmiljøperspektiv er det viktig at tilrettelegging for en ansatt ikke ses løsrevet fra det totale arbeidsmiljøet. Den enkelte saken styrer hvilken kompetanse det er behov for, og ofte er det behov for ulik kompetanse til ulik tid. NFF støtter at en ekspert i utgangspunktet skal ha norsk autorisasjon/offentlig godkjenning på sitt område, og i tillegg kunne dokumentere inngående arbeidsmiljøkompetanse. NFF er også av den oppfatning at tiltakene som blir foreslått bør være kunnskapsbaserte, og at de blir evaluert.
Det fremstår noe uklart hvem som kan levere ekspertbistand og hvilke krav som skal stilles til disse ekspertene. Det er åpenbart at de tjenestene som foreslås dekket av tilskuddet kan leveres av de fleste bedriftshelsetjenester på markedet i dag, og også er en del av bedriftshelsetjenestens (BHT) daglige oppgaver allerede. Det er ikke tvil om at BHT har mye kompetanse på dette området, og som det påpekes i høringsnotatet, kan denne kompetansen være vanskelig å finne andre steder. NFF mener at det er en selvfølge at BHT som uten tvil sitter på den største kompetansen på dette området, må kunne levere ekspertbistand til virksomheter som ikke omfattes av BHT-plikten. Og også til virksomheter med BHT-plikt dersom bistanden går utover det BHT-leverandøren normalt ville tilbudt bedriften.
Videre mener vi at en behandler ikke samtidig kan være en ekspert i denne sammenheng, for det kan tenkes at en sykmeldt ansatt som går til behandling, ønsker å benytte den samme behandleren til en ekspertvurdering. Som behandler er man pasientens støttespiller og en alliert som hjelper pasienten til bedre helse, mens en ekspert i større grad bør være sakkyndig og nøytral på "arbeidsmiljøets side" mer enn på pasientens eller arbeidsgivers side. NFF mener at dette kan føre til uheldig sammenblanding av roller. Det bør derfor være tydelighet med hensyn til hvilken rolle man har og hvilket regelverk man forholder seg til.
Personvern
Det er svært viktig at personvern og taushetsplikt ivaretas når eksperten skal levere en rapport som beskriver årsaken til sykefraværet (pkt.5 i høringsnotatet). Benyttes autorisert helsepersonell har de klare regler for taushetsplikt. Samme strenge regler for taushetsplikt må kunne forventes av også andre eventuelle eksperter.
Tilskudd og krav til søknad
Det er positivt at det legges opp til en fleksibel bruk av ordningen og at det ikke settes begrensninger på varigheten. Siden bevilgningen til ekspertbistand er såpass begrenset, mener NFF at forslaget om å begrense tilskuddsbeløpet til 20.000 kr per tilfelle er å anse som rimelig.
Videre bør en se på hvordan selve søknadsprosessen for å få tilskudd kan gjøres enklere for bedriftene enn den har vært for tidligere virkemidler i IA-arbeidet. Vi mener også at det kan være hensiktsmessig at det er NAV Arbeidslivssenter som skal vurdere behovet for ekspertbistand sammen med arbeidsgiver og arbeidstaker. Arbeidstakernes tanker omkring retur til jobb har vist seg å ha stor betydning, og de mest vellykkede tiltakene for å komme tilbake i jobb involverer arbeidsplassen. En motivert arbeidstaker og en motivert arbeidsgiver er derfor et godt utgangspunkt.
Selv om det foreligger en del kunnskap både nasjonalt og internasjonalt om arbeid og helse, er dette likevel å betrakte som et relativt forskningsfattig område. For at effekten av dette tiltaket skal kunne vurderes når IA-perioden nærmer seg slutten i 2022, er det viktig at det i forskriften åpnes opp for forskning.
Avslutningsvis vil NFF understreke at det er viktig at prosessen rundt ekspertbistand må oppleves som trygg for den ansatte og at den ansatte kan bistås av tillitsvalgt, verneombud eller andre hvis det er ønskelig.
Carolina Lybäck-Forsbacka
[1] Smerterelatert frykt (fear avoidance beliefs) innebærer en overdreven frykt for at aktivitet (her: arbeid) kan forårsake økt smerte, og som derfor bidrar til passivitet både i form av fysisk inaktivitet og fravær fra arbeid. Denne passiviteten kan igjen føre til at smertene blir kroniske, noe som ytterligere vanskeliggjør retur til arbeid.
[2] https://www.nav.no/no/Person/Arbeid/Oppfolging+og+tiltak+for+a+komme+i+jobb/Tiltak+for+a+komme+i+jobb/Relatert+innhold/arbeidsplassvurdering#chapter-6
[3] https://fysio.no/Forbundsforsiden/Kompetanseutvikling/Spesialitetene-i-NFF/Spesialist-i-helse-miljoe-ergonomi-og-arbeidshelse
Videre bør en se på hvordan selve søknadsprosessen for å få tilskudd kan gjøres enklere for bedriftene enn den har vært for tidligere virkemidler i IA-arbeidet. Vi mener også at det kan være hensiktsmessig at det er NAV Arbeidslivssenter som skal vurdere behovet for ekspertbistand sammen med arbeidsgiver og arbeidstaker. Arbeidstakernes tanker omkring retur til jobb har vist seg å ha stor betydning, og de mest vellykkede tiltakene for å komme tilbake i jobb involverer arbeidsplassen. En motivert arbeidstaker og en motivert arbeidsgiver er derfor et godt utgangspunkt.
Selv om det foreligger en del kunnskap både nasjonalt og internasjonalt om arbeid og helse, er dette likevel å betrakte som et relativt forskningsfattig område. For at effekten av dette tiltaket skal kunne vurderes når IA-perioden nærmer seg slutten i 2022, er det viktig at det i forskriften åpnes opp for forskning.
Avslutningsvis vil NFF understreke at det er viktig at prosessen rundt ekspertbistand må oppleves som trygg for den ansatte og at den ansatte kan bistås av tillitsvalgt, verneombud eller andre hvis det er ønskelig.
Carolina Lybäck-Forsbacka
[1] Smerterelatert frykt (fear avoidance beliefs) innebærer en overdreven frykt for at aktivitet (her: arbeid) kan forårsake økt smerte, og som derfor bidrar til passivitet både i form av fysisk inaktivitet og fravær fra arbeid. Denne passiviteten kan igjen føre til at smertene blir kroniske, noe som ytterligere vanskeliggjør retur til arbeid.
[2] https://www.nav.no/no/Person/Arbeid/Oppfolging+og+tiltak+for+a+komme+i+jobb/Tiltak+for+a+komme+i+jobb/Relatert+innhold/arbeidsplassvurdering#chapter-6
[3] https://fysio.no/Forbundsforsiden/Kompetanseutvikling/Spesialitetene-i-NFF/Spesialist-i-helse-miljoe-ergonomi-og-arbeidshelse