HØRING OM TILSKUDD TIL EKSPERTBISTAND I ANLEDNING ENDRINGER I IA AVTALEN 2019-2022.
Vi viser til brev datert 27. juni 2019 fra Arbeids- og sosialdepartementet på Regjerning/departementets hjemme side. Departementet åpner for at andre enn påtenkte høringsinstanser kan svare opp brevet.
Vi, Viken Bedriftshelsetjeneste, er en bedriftshelsetjeneste som gjennom godkjenningen besitter den kompetansen som etterspørres i høringen om tilskudd til ekspertbistand. Derfor ser vi også viktigheten av å svare opp høringen.
Viken bedriftshelsetjeneste har følgende merknader:
Til §3 Innholdet i tiltaket
Eksperten skal komme inn og se på situasjoner, forstå bakgrunnen for sykefraværet og bistå med eksempelvis arbeidsplassvurderinger, konflikthåndtering og annet som arbeidsgiver og arbeidstakere opplever seg rådville i.
I tillegg fremkommer det at bedriftshelsetjenesten ikke kan inngå som ekspertbistand.
Dette er vi uenig i av fire årsaker.
Bedriftshelstjentenesten har den kompetanse som etterlyses, og er allerede en godkjent ordning. Denne kompetansen vil da være tilgjengelig for alle som er tilknyttet BHT gjennom bransjeforskriften, men ikke alle bedrifter. IA avtalen gjelder fra 2019 samtlige virksomheter i Norge. Vil ikke dette da bygge opp under den konkurransevridningen som ble problematisert av ekspertgruppen i «Hva bør skje med BHT»-rapporten?
I vilkåret står det at arbeidsgiver må ha oppfylt sin tilretteleggingsplikt og at bedriftsinterne tiltak og andre offentlige støtteordninger må være utprøvd. Vi ser at bedriftshelsetjenesten ofte ikke er tatt med tidlig nok i arbeidet fordi arbeidsgiver oppfatter at bruk av bedriftshelsetjenesten har en kostnad. Det at bedriftshelsetjenesten kunne inngått som en ekspertbistand kunne gitt bedriftene et incitament til å bruke bedriftshelsetjenesten. Bedriftshelsetjenesten gis da en større mulighet til å arbeide videre forebyggende i bedriften på både individnivå og systemnivå dersom det er behovet. På lengre sikt ville det kunne medføre sparte utgifter for det offentlige og arbeidsplassen. Slik vi oppfatter vilkåret for ekspertbistand undergraver det ytterligere bedriftshelsetjenestens rolle til fordel for andre aktører.
Tidsaspektet som synliggjøres i notatet er at dette tiltaket er tenkt på langvarige sykefravær over 26 uker men likevel kan vurderes tidligere. Vi er positive til at dette bør igangsettes tidligere. Hvis man først skal vurdere iverksatte interne tiltak før ekspertbistand gis, vil det allerede ha gått lang tid. Arbeidsgiver vil være opptatt av en refusjon til oppfølgingsarbeidet som ekspertbistand gir. Det ligger ingen føringer på at bedriftshelsetjenesten skal være forsøkt koblet på. Det mener vi undergraver i stor grad kompetansen og bidraget BHT kan gi.
Dette er et ledd i det forebyggende arbeidet som BHT bør ha en rolle i. Vi har en rolle i individuell oppfølging og systematisk oppfølging av arbeidsplassen selv om vi ikke skal være behandlende. Noe som heller ikke ekspertbistanden skal være. Vi mener at BHT kompetansen bør utnyttes bedre og at arbeidsplassenes bruk av denne allerede tilgjengelige kompetansen burde styrkes.
For godkjent bedriftshelsetjeneste er arbeidet hjemlet i” Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning” kap. 13. Forskriften beskriver hva arbeidsgiver skal bruke bedriftshelsetjenesten til. En godkjent bedriftshelsetjeneste skal levere tjenester som ovennevnte forskrift tilsier .
En BHT ordning som har en god bredde i kompetanse og fungerer etter beste praksis vil medføre en kostnad på landsbasis på 2,5 milliarder men gi en nyttevirkning tilsvarende 5,3 milliarder (Oslo Economics 2018). Det ligger en mulig samfunnsgevinst å bruke BHT bedre i det forebyggende arbeidet. Vi mener at vilkåret om å bruke BHT må styrkes, og dette tiltaket bør åpne muligheten til å bruke en kompetanse som allerede er på plass og er godkjent for det forskrifter legger opp til.
Anne Gjertrud Fugletveit, Daglig leder
Viken Bedriftshelsetjeneste SA
Wirgenes vei 9, 3157 Barkåker
Vi viser til brev datert 27. juni 2019 fra Arbeids- og sosialdepartementet på Regjerning/departementets hjemme side. Departementet åpner for at andre enn påtenkte høringsinstanser kan svare opp brevet.
Vi, Viken Bedriftshelsetjeneste, er en bedriftshelsetjeneste som gjennom godkjenningen besitter den kompetansen som etterspørres i høringen om tilskudd til ekspertbistand. Derfor ser vi også viktigheten av å svare opp høringen.
Viken bedriftshelsetjeneste har følgende merknader:
Til §3 Innholdet i tiltaket
Eksperten skal komme inn og se på situasjoner, forstå bakgrunnen for sykefraværet og bistå med eksempelvis arbeidsplassvurderinger, konflikthåndtering og annet som arbeidsgiver og arbeidstakere opplever seg rådville i.
I tillegg fremkommer det at bedriftshelsetjenesten ikke kan inngå som ekspertbistand.
Dette er vi uenig i av fire årsaker.
Bedriftshelstjentenesten har den kompetanse som etterlyses, og er allerede en godkjent ordning. Denne kompetansen vil da være tilgjengelig for alle som er tilknyttet BHT gjennom bransjeforskriften, men ikke alle bedrifter. IA avtalen gjelder fra 2019 samtlige virksomheter i Norge. Vil ikke dette da bygge opp under den konkurransevridningen som ble problematisert av ekspertgruppen i «Hva bør skje med BHT»-rapporten?
I vilkåret står det at arbeidsgiver må ha oppfylt sin tilretteleggingsplikt og at bedriftsinterne tiltak og andre offentlige støtteordninger må være utprøvd. Vi ser at bedriftshelsetjenesten ofte ikke er tatt med tidlig nok i arbeidet fordi arbeidsgiver oppfatter at bruk av bedriftshelsetjenesten har en kostnad. Det at bedriftshelsetjenesten kunne inngått som en ekspertbistand kunne gitt bedriftene et incitament til å bruke bedriftshelsetjenesten. Bedriftshelsetjenesten gis da en større mulighet til å arbeide videre forebyggende i bedriften på både individnivå og systemnivå dersom det er behovet. På lengre sikt ville det kunne medføre sparte utgifter for det offentlige og arbeidsplassen. Slik vi oppfatter vilkåret for ekspertbistand undergraver det ytterligere bedriftshelsetjenestens rolle til fordel for andre aktører.
Tidsaspektet som synliggjøres i notatet er at dette tiltaket er tenkt på langvarige sykefravær over 26 uker men likevel kan vurderes tidligere. Vi er positive til at dette bør igangsettes tidligere. Hvis man først skal vurdere iverksatte interne tiltak før ekspertbistand gis, vil det allerede ha gått lang tid. Arbeidsgiver vil være opptatt av en refusjon til oppfølgingsarbeidet som ekspertbistand gir. Det ligger ingen føringer på at bedriftshelsetjenesten skal være forsøkt koblet på. Det mener vi undergraver i stor grad kompetansen og bidraget BHT kan gi.
Dette er et ledd i det forebyggende arbeidet som BHT bør ha en rolle i. Vi har en rolle i individuell oppfølging og systematisk oppfølging av arbeidsplassen selv om vi ikke skal være behandlende. Noe som heller ikke ekspertbistanden skal være. Vi mener at BHT kompetansen bør utnyttes bedre og at arbeidsplassenes bruk av denne allerede tilgjengelige kompetansen burde styrkes.
For godkjent bedriftshelsetjeneste er arbeidet hjemlet i” Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning” kap. 13. Forskriften beskriver hva arbeidsgiver skal bruke bedriftshelsetjenesten til. En godkjent bedriftshelsetjeneste skal levere tjenester som ovennevnte forskrift tilsier .
En BHT ordning som har en god bredde i kompetanse og fungerer etter beste praksis vil medføre en kostnad på landsbasis på 2,5 milliarder men gi en nyttevirkning tilsvarende 5,3 milliarder (Oslo Economics 2018). Det ligger en mulig samfunnsgevinst å bruke BHT bedre i det forebyggende arbeidet. Vi mener at vilkåret om å bruke BHT må styrkes, og dette tiltaket bør åpne muligheten til å bruke en kompetanse som allerede er på plass og er godkjent for det forskrifter legger opp til.
Anne Gjertrud Fugletveit, Daglig leder
Viken Bedriftshelsetjeneste SA
Wirgenes vei 9, 3157 Barkåker