Høringsuttalelse til ny budsjett- og regnskapsforskrift
Vi viser til høringsbrev 19/1835-1 fra KMD av 4.april 2019 og gir med dette følgende uttalelse.
Innledningsvis vil vi gi uttrykk for at de nye forskriften har mange gode endringer.
Til forskrift om finans- og gjeldsforvaltning
Vi mener forskriften burde innehold en bestemmelse om at kommunen aldri kan plassere mer penger i verdipapirer ut over bankinnskudd enn til enhver tid størrelsen på disposisjonsfondet. Dette for å sikre at det ikke spekuleres med likvide midler som kommer fra lånefinansierte midler (ubrukte lån) eller bundne fond.
Vi støtter at dagens bestemmelsen om at reglementet ikke skal vedtas av kommunestyret minst en gang i valgperioden.
Til forskrift om kommunale garantier
Generelt mange gode forslag som vi støtter.
Kommunale garantier for små beløp reguleres ut fra antall innbyggere jf. § 4. Vi mener det hadde vært mer hensiktsmessig at garantibeløpet hadde stått i forhold til sum driftsinntekter i kommunens årsregnskap. F.eks at garantier på mindre enn 0,3% av sum driftsinntekter ut fra siste godkjente årsregnskap er unntatt fra kravet om godkjenning, dog f.eks. maks kr 15.mill. Da vil garantistørrelsen utvikle seg med inntektsutviklingen, og ikke bli stående stille pga innbyggertall. Går innbyggertallet ned vil innbyggertilskuddet og skatteinntekter generelt gå ned, og størrelsen på garantibeløp gå ned tilsvarende.
Til forskrift om selvkost
Meget bra at det lages egen forskrift for selvkost, da det er viktig å ha klare regler på området.
Vi mener forskriften bør være så klar som mulig.
Kommuner er pålagt å sørge for nødvendig slokkevannskapasitet jf. forskrift om brannberedskap, og praksis i Norge tyder på at det er usikkerhet om merkostnadene med å dimensjonere hovedledningene fra å forskyne «konsumvann»/drikkevann til slokkevann er selvkost eller ikke.
Vi mener det bør defineres i forskriften om dimensjonering for slokkevann kan belastes selvkostområdet for vann (konsum- og drikkevann), eller om dette skal bokføres på funksjon brann.
Overvannsledninger legges ofte i sammenheng med legging av avløpsledninger, og praksis i Norge tyder på at kostnader med overvannsledninger for å drenere bort overflatevann fra glatte tak, veier og gater blir kostnadsført på selvkostområdet avløp (sanitærvann). Vi mener det bør defineres i forskriften eller merknader til forskriften om nevnte kostnader med bortføring av overvann kan belastes selvkost for avløp av sanitærvann, eller om overvann må primært føres på gater og veier.
Til § 3 Beregningsgrunnlaget. Her brukes begrepene utgifter og kostnader. Vi mener selvkost prinsipielt skal omhandle kostnader og ikke utgifter. Definisjon på kostnader er forbruk av varer og tjenester, som også omfatter avskrivninger. Mens utgifter er «pådratte betalingsforpliktelser», og utgifter skal ikke kostnadsføres i selvkostregnskapet før de blir en kostnad.
Til pkt 4.7 på side 20 omhandles utsettelse av avskrivninger frem til evnt hovedledninger tas i bruk for f.eks et hyttefelt, og at kostnadsføringen da kan utsettes på selvkost til ledningen tas i bruk. Dette er bra.
Til rapporteringsforskriften
Vi mener at KOSTRA rapporteringen bør inneholde en elektronisk revisorattestasjon på at årsregnskapet er revidert og at regnskapet hovedsakelig er ført i samsvar med KOSTRA veileder.
Fagernes 5. juni 2019
Eli Marit Fuglesteg Karin Stegarud Ole Martin Alfstad
Øk.sjef Etnedal øk.sjef Sør-Aurdal øk.sjef Øystre Slidre
Marit Øvstebø Remi Nilsen Åge Sandsengen
Øk.sjef Vestre Slidre øk.sjef Vang Øk.sjef Nord-Aurdal
Vi viser til høringsbrev 19/1835-1 fra KMD av 4.april 2019 og gir med dette følgende uttalelse.
Innledningsvis vil vi gi uttrykk for at de nye forskriften har mange gode endringer.
Til forskrift om finans- og gjeldsforvaltning
Vi mener forskriften burde innehold en bestemmelse om at kommunen aldri kan plassere mer penger i verdipapirer ut over bankinnskudd enn til enhver tid størrelsen på disposisjonsfondet. Dette for å sikre at det ikke spekuleres med likvide midler som kommer fra lånefinansierte midler (ubrukte lån) eller bundne fond.
Vi støtter at dagens bestemmelsen om at reglementet ikke skal vedtas av kommunestyret minst en gang i valgperioden.
Til forskrift om kommunale garantier
Generelt mange gode forslag som vi støtter.
Kommunale garantier for små beløp reguleres ut fra antall innbyggere jf. § 4. Vi mener det hadde vært mer hensiktsmessig at garantibeløpet hadde stått i forhold til sum driftsinntekter i kommunens årsregnskap. F.eks at garantier på mindre enn 0,3% av sum driftsinntekter ut fra siste godkjente årsregnskap er unntatt fra kravet om godkjenning, dog f.eks. maks kr 15.mill. Da vil garantistørrelsen utvikle seg med inntektsutviklingen, og ikke bli stående stille pga innbyggertall. Går innbyggertallet ned vil innbyggertilskuddet og skatteinntekter generelt gå ned, og størrelsen på garantibeløp gå ned tilsvarende.
Til forskrift om selvkost
Meget bra at det lages egen forskrift for selvkost, da det er viktig å ha klare regler på området.
Vi mener forskriften bør være så klar som mulig.
Kommuner er pålagt å sørge for nødvendig slokkevannskapasitet jf. forskrift om brannberedskap, og praksis i Norge tyder på at det er usikkerhet om merkostnadene med å dimensjonere hovedledningene fra å forskyne «konsumvann»/drikkevann til slokkevann er selvkost eller ikke.
Vi mener det bør defineres i forskriften om dimensjonering for slokkevann kan belastes selvkostområdet for vann (konsum- og drikkevann), eller om dette skal bokføres på funksjon brann.
Overvannsledninger legges ofte i sammenheng med legging av avløpsledninger, og praksis i Norge tyder på at kostnader med overvannsledninger for å drenere bort overflatevann fra glatte tak, veier og gater blir kostnadsført på selvkostområdet avløp (sanitærvann). Vi mener det bør defineres i forskriften eller merknader til forskriften om nevnte kostnader med bortføring av overvann kan belastes selvkost for avløp av sanitærvann, eller om overvann må primært føres på gater og veier.
Til § 3 Beregningsgrunnlaget. Her brukes begrepene utgifter og kostnader. Vi mener selvkost prinsipielt skal omhandle kostnader og ikke utgifter. Definisjon på kostnader er forbruk av varer og tjenester, som også omfatter avskrivninger. Mens utgifter er «pådratte betalingsforpliktelser», og utgifter skal ikke kostnadsføres i selvkostregnskapet før de blir en kostnad.
Til pkt 4.7 på side 20 omhandles utsettelse av avskrivninger frem til evnt hovedledninger tas i bruk for f.eks et hyttefelt, og at kostnadsføringen da kan utsettes på selvkost til ledningen tas i bruk. Dette er bra.
Til rapporteringsforskriften
Vi mener at KOSTRA rapporteringen bør inneholde en elektronisk revisorattestasjon på at årsregnskapet er revidert og at regnskapet hovedsakelig er ført i samsvar med KOSTRA veileder.
Fagernes 5. juni 2019
Eli Marit Fuglesteg Karin Stegarud Ole Martin Alfstad
Øk.sjef Etnedal øk.sjef Sør-Aurdal øk.sjef Øystre Slidre
Marit Øvstebø Remi Nilsen Åge Sandsengen
Øk.sjef Vestre Slidre øk.sjef Vang Øk.sjef Nord-Aurdal