Høringsinnspill fra Bergen kommune
Bergen kommune er enig i at dagens regelverk for privat barnehager på mange områder er utdatert. Bergen kommune er derfor positiv til endringer som sikrer bedre styring og grunnlag for å drive barnehager av høy kvalitet. Bergen kommune er imot en utvidelse av finansieringsplikten, og ønsker en videreføring av kommunens frie skjønn når kommunen vurderer om nye private barnehager skal få tilskudd eller ikke. Bergen kommune mener at plikt til finansiering av nye barnehager vil frata kommunene muligheten til å styre barnehagekapasiteten i kommunen, og vil således være negativt for lokaldemokratiet. Hensynet som regjeringen ønsker å ivareta med finansieringsplikt kan fortsatt ivaretas av kommunene innenfor det frie skjønn som kommunene har i dag. Det vil være en løsning som ivaretar nærhetsprinsippet bedre. Bergen kommune støtter regjeringens intensjon om ideelle barnehagedrivere, men vil ikke ta stilling til om det bør foreligge en lovhjemmel før det er klarere definert hva som menes med ideell. Dersom det hjemles krav om at nye private barnehager må være ideelle for å få tilskudd, så mener byrådet at vilkåret også må gjelde (videreføres) for eventuelle nye eiere ved eierskifte.
Bergen kommune etterlyser en lovhjemmel som definerer hva en ideell barnehage er, og ber samtidig om lovhjemmel til å stille krav om at nye private barnehager skal være ideelle. Det forutsettes at det presiseres i loven at ikke ideelle skal kunne bruke foreldrebetaling eller kommunale tilskudd til andre formål enn barnehagedrift. Bergen kommune støtter en videreføring av prinsippet med lokalt fastsatte satser basert på to år gamle regnskap. Bergen kommune synes forslaget om differensiert tilskudd etter barnehagens størrelse er interessant og støtter at dette utredes nærmere. Bergen kommune vil påpeke at innføring av bemannings- og pedagognormen har redusert forskjellen i kostnader mellom store og små barnehager, i og med at alle barnehager nå skal ha det samme forholdet mellom antall barn og voksne, uavhengig av barnehagens størrelse. Fram til 2016 kunne kommunene holde kommunale barnehager med driftskostnader 25 prosent høyere enn snittet utenfor beregningsgrunnlaget til de private barnehagene. Bergen kommune støtter at regjeringen utreder om ordningen skal gjeninnføres, men mener at terskelen for å kunne holde en barnehage utenom beregningen må være mye lavere enn 25 prosent for at bestemmelsen skal få praktisk relevans. Bergen kommune støtter en nedjustering av tilskuddet til pensjoner og mener at pensjonstilskudd på 9 % er fornuftig, med hensyn til nivået på de gjennomsnittlige pensjonsutgifter som rapporteres i dag. Bergen kommune støtter også forslaget om å fjerne kravet til «vesentlig høyere kostnader» for søknader om dekking av pensjonsutgifter, da skjønnsmessige vurderinger i hver enkelt sak medfører betydelig saksbehandling. Bergen kommune støtter forslaget om at private barnehager som har høyere pensjonsutgifter enn de får dekket av påslaget etter søknad har krav på å få dekket pensjonsutgiftene sine. Søknadsordningen skal gjelde pensjonsavtaler inngått før 1.januar 2019. Bergen kommune støtter forslagene til endringer i krav til rapportering, innsyn og selskapsstruktur for private barnehager, der målet er å få en mer transparent barnehagesektor. At hver barnehage er et selvstendig rettssubjekt og det ikke er tillatt å drive annen virksomhet i samme rettssubjekt, kan bidra til bedre kontroll med bruk av kommunale tilskudd og foreldrebetaling. Bergen kommune er enig i at de barnehagene som etter dagens regelverk er unntatt for revisjonsplikt, også bør være fritatt fra kravet om å være et selvstendig rettssubjekt.
Bergen kommune støtter også forbudet mot å ta opp lån på andre måter enn i finansforetak. Det vil gjøre det enklere å føre tilsyn med at lånet er tatt opp for et formål innenfor barnehageloven. Bergen kommune ser argumenter både for og imot å beholde ansvaret for økonomisk tilsyn i kommunen, og mener forslaget om endring på dette området må sees i sammenheng med en helhetlig debatt om tilsyn og tilsynsmyndighet generelt. Så lenge ansvaret for tilsyn med barnehagesektoren tilligger kommunene, så bør også det økonomiske tilsynet ligge lokalt. Bergen kommune har over en periode på to år åpnet økonomisk tilsyn med 26 barnehager (omtrent 15% av de private barnehagene i kommunen), og ser klare fordeler med å forankre myndighetsoppgaven og risikovurderingen lokalt. Uavhengig av hvor ansvaret for det økonomiske tilsynet ligger så vil forslaget om plikt for private barnehager til å legge fram alle opplysninger av betydning gjøre det enklere å gjennomføre økonomisk tilsyn enn i dag. Å flytte økonomisk tilsyn bort fra kommunen vil kunne svekke oppfølgingen av enkeltbarnehager, da det er lite realistisk at et nasjonalt tilsyn vil ha kapasitet til å følge opp disse. Bergen kommune ser imidlertid at mindre kommuner ikke vil ha samme kapasitet og kompetanse til å utføre økonomisk tilsyn. Nasjonalt tilsyn vil også lettere kunne føre tilsyn med store konsern som har barnehager i flere kommuner, men hvis ansvaret legges nasjonalt så bør kommunene likevel beholde en hjemmel for å kunne åpne tilsyn med enkeltbarnehager når særlige forhold tilsier det, på lik linje med fylkesmannens hjemmel i dag. Bergen kommune mener at det er den lokale barnehagemyndigheten som best kan vurdere dispensasjon fra bemanningsnormen, pedagognormen, utdanningskravet og norskferdigheter. Bergen kommune mener at det ikke er grunnlag for å flytte ansvaret til fylkesmannen. Det må legges til grunn en tillit til at kommunen som forvaltningsorgan behandler søknader om dispensasjon profesjonelt og uavhengig. Bergen kommune mener at å flytte oppgaven til et uavhengig organ vil bidra til mer statlig byråkrati og svekke kommunens muligheter til å føre tilsyn med øvrige bestemmelser i barnehageloven. Dispensasjonssøknadene behandles allerede på en måte som ivaretar barnehageeiers rettsikkerhet og krav til likebehandling. Bergen kommune støtter at det innføres en hjemmel i barnehageloven til å fastsette forskriftsbestemmelser om meldeplikt for private barnehager ved nedleggelse, eierskifte eller andre organisatoriske endringer. Når en barnehage skifter eier bør kommunen i tillegg ha mulighet til å vurdere godkjenningen på ny. Flere av lov- og forskriftsendringene som legges fram i høringen vil ha økonomiske og administrative konsekvenser for kommunene. Men så lenge forslagene ikke er tilstrekkelig utredet er det vanskelig nå å si noe mer konkret om hvor store disse blir. Bergen kommune fortsetter at økonomiske konsekvenser for kommunen ved lovendringer fullfinansieres fra statlig hold.
Bergen kommune etterlyser en lovhjemmel som definerer hva en ideell barnehage er, og ber samtidig om lovhjemmel til å stille krav om at nye private barnehager skal være ideelle. Det forutsettes at det presiseres i loven at ikke ideelle skal kunne bruke foreldrebetaling eller kommunale tilskudd til andre formål enn barnehagedrift. Bergen kommune støtter en videreføring av prinsippet med lokalt fastsatte satser basert på to år gamle regnskap. Bergen kommune synes forslaget om differensiert tilskudd etter barnehagens størrelse er interessant og støtter at dette utredes nærmere. Bergen kommune vil påpeke at innføring av bemannings- og pedagognormen har redusert forskjellen i kostnader mellom store og små barnehager, i og med at alle barnehager nå skal ha det samme forholdet mellom antall barn og voksne, uavhengig av barnehagens størrelse. Fram til 2016 kunne kommunene holde kommunale barnehager med driftskostnader 25 prosent høyere enn snittet utenfor beregningsgrunnlaget til de private barnehagene. Bergen kommune støtter at regjeringen utreder om ordningen skal gjeninnføres, men mener at terskelen for å kunne holde en barnehage utenom beregningen må være mye lavere enn 25 prosent for at bestemmelsen skal få praktisk relevans. Bergen kommune støtter en nedjustering av tilskuddet til pensjoner og mener at pensjonstilskudd på 9 % er fornuftig, med hensyn til nivået på de gjennomsnittlige pensjonsutgifter som rapporteres i dag. Bergen kommune støtter også forslaget om å fjerne kravet til «vesentlig høyere kostnader» for søknader om dekking av pensjonsutgifter, da skjønnsmessige vurderinger i hver enkelt sak medfører betydelig saksbehandling. Bergen kommune støtter forslaget om at private barnehager som har høyere pensjonsutgifter enn de får dekket av påslaget etter søknad har krav på å få dekket pensjonsutgiftene sine. Søknadsordningen skal gjelde pensjonsavtaler inngått før 1.januar 2019. Bergen kommune støtter forslagene til endringer i krav til rapportering, innsyn og selskapsstruktur for private barnehager, der målet er å få en mer transparent barnehagesektor. At hver barnehage er et selvstendig rettssubjekt og det ikke er tillatt å drive annen virksomhet i samme rettssubjekt, kan bidra til bedre kontroll med bruk av kommunale tilskudd og foreldrebetaling. Bergen kommune er enig i at de barnehagene som etter dagens regelverk er unntatt for revisjonsplikt, også bør være fritatt fra kravet om å være et selvstendig rettssubjekt.
Bergen kommune støtter også forbudet mot å ta opp lån på andre måter enn i finansforetak. Det vil gjøre det enklere å føre tilsyn med at lånet er tatt opp for et formål innenfor barnehageloven. Bergen kommune ser argumenter både for og imot å beholde ansvaret for økonomisk tilsyn i kommunen, og mener forslaget om endring på dette området må sees i sammenheng med en helhetlig debatt om tilsyn og tilsynsmyndighet generelt. Så lenge ansvaret for tilsyn med barnehagesektoren tilligger kommunene, så bør også det økonomiske tilsynet ligge lokalt. Bergen kommune har over en periode på to år åpnet økonomisk tilsyn med 26 barnehager (omtrent 15% av de private barnehagene i kommunen), og ser klare fordeler med å forankre myndighetsoppgaven og risikovurderingen lokalt. Uavhengig av hvor ansvaret for det økonomiske tilsynet ligger så vil forslaget om plikt for private barnehager til å legge fram alle opplysninger av betydning gjøre det enklere å gjennomføre økonomisk tilsyn enn i dag. Å flytte økonomisk tilsyn bort fra kommunen vil kunne svekke oppfølgingen av enkeltbarnehager, da det er lite realistisk at et nasjonalt tilsyn vil ha kapasitet til å følge opp disse. Bergen kommune ser imidlertid at mindre kommuner ikke vil ha samme kapasitet og kompetanse til å utføre økonomisk tilsyn. Nasjonalt tilsyn vil også lettere kunne føre tilsyn med store konsern som har barnehager i flere kommuner, men hvis ansvaret legges nasjonalt så bør kommunene likevel beholde en hjemmel for å kunne åpne tilsyn med enkeltbarnehager når særlige forhold tilsier det, på lik linje med fylkesmannens hjemmel i dag. Bergen kommune mener at det er den lokale barnehagemyndigheten som best kan vurdere dispensasjon fra bemanningsnormen, pedagognormen, utdanningskravet og norskferdigheter. Bergen kommune mener at det ikke er grunnlag for å flytte ansvaret til fylkesmannen. Det må legges til grunn en tillit til at kommunen som forvaltningsorgan behandler søknader om dispensasjon profesjonelt og uavhengig. Bergen kommune mener at å flytte oppgaven til et uavhengig organ vil bidra til mer statlig byråkrati og svekke kommunens muligheter til å føre tilsyn med øvrige bestemmelser i barnehageloven. Dispensasjonssøknadene behandles allerede på en måte som ivaretar barnehageeiers rettsikkerhet og krav til likebehandling. Bergen kommune støtter at det innføres en hjemmel i barnehageloven til å fastsette forskriftsbestemmelser om meldeplikt for private barnehager ved nedleggelse, eierskifte eller andre organisatoriske endringer. Når en barnehage skifter eier bør kommunen i tillegg ha mulighet til å vurdere godkjenningen på ny. Flere av lov- og forskriftsendringene som legges fram i høringen vil ha økonomiske og administrative konsekvenser for kommunene. Men så lenge forslagene ikke er tilstrekkelig utredet er det vanskelig nå å si noe mer konkret om hvor store disse blir. Bergen kommune fortsetter at økonomiske konsekvenser for kommunen ved lovendringer fullfinansieres fra statlig hold.