Dato: 11.07.2019 Svartype: Med merknad Høringsuttalelse til forslag til endringer i barnehageloven med forskrifter (ny regulering av private barnehager) Kunnskapsdepartementet har sendt ut forslag til endringer i barnehageloven med forskrifter på offentlig høring. Høringen ble publisert 26.4.2019 med frist for uttalelsene 26.7.2019. Departementet planlegger å fremme en lovproposisjon om saken innen utgangen av 2019 og vil derfor starte vurderingen av høringsinnspillene umiddelbart etter høringsfristens utløp. Under forutsetning av at politisk behandlede høringssvar ettersendes raskt og at det da tydelig fremkommer eventuelle endringer fra administrativt forslag til høringssvar, vil departementet likevel kunne motta administrativt høringssvar innen høringsfristen 26. juli og siden erstatte dette med endelig og politisk behandlet høringssvar fra kommunen. Bærum kommune legger opp til politisk behandling av høringsuttalelsen tidlig høst, og vil ettersende evt. korrigert uttalelse. Formålet med endringene er at regelverket skal bli bedre tilpasset utviklingen av barnehagesektoren. Endringene skal legge til rette for et mangfold av barnehager med høy kvalitet. De skal gi gode driftsvilkår for ulike typer barnehager og barnehageeiere, og sikre at offentlige tilskudd og foreldrebetaling kommer barna til gode. https://www.regjeringen.no/contentassets/14f278c1b1d048b5853d1e9c8dc685e3/horingsnotat-med-forslag-til-endringer-i-barnehageloven-med-forskrifter-ny-regulering-av-private-barnehager.pdf Bærum kommune vil gi noen kommentarer til følgende punkter: Kommunens ansvar for barnehagesektoren Kommunen har plikt til å tilby barnehageplass til alle barn med rett til plass. Bærum kommune har valgt å oppfylle retten til plass ved bruk at private barnehager. Private barnehager med tilsagn om tilskudd har i sin tur rett til finansiering, samtidig står private barnehager delvis fritt til å ivareta kommunens plikter. Det betyr at private barnehager kan prioritere barn uten rett til plass i sine vedtekter. I Bærum har mange private barnehager vedtektsfestet at barn med rett til plass skal prioriteres ved opptak, men kommunen mener dette bør reguleres i forskrift. Bærum kommune mener barnehagemarkedet bør kjennetegnes av at de ulike tilbyderne av tjenestene har de samme rettighetene og pliktene. I dag har kommunen mulighet til å sikre det tilbudet de private de barnehager representerer ved å påse at nasjonale krav oppfylles. Bærum kommune opplever at de private barnehagene i stor grad bidrar til økt mangfold og god kvalitet i barnehagesektoren. Det er likevel private barnehager som ikke deltar aktivt i gjennomføring av lokale føringer for barnehagesektoren, eksempelvis i oppfølging av Bærum kommunes barnehagemelding og kvalitetsplan for bærumsbarnehagene. Kommunen som har et helhetlig ansvar for alle barn, uavhengig av om de går i kommunale eller private barnehager bør har mulighet til å stille krav til private barnehage om deltakelse i oppfølging av kommunale kvalitetsplaner. Bærum kommune savner forslag som styrker kommunens muligheter for å utvikle en helhetlig utdanning og oppvekstpolitikk, med involvering av private barnehager. Dette er i liten grad er foreslått i høringen. Tildeling av tilskudd til nye private barnehager, krav om ideelt eierskap og terskel for finansieringsplikt Bærum kommuner mener at kommunens frie skjønn må videreføres når det gjelder finansiering av private barnehage. Kommunen støtter ikke at det innføres plikt til finansiering av nye private barnehager uten at kommunen har fått anledning til å vurdere behov for barnehageplasser/kommunens barnehagekapasitet. Kommunene kan også velge å bygge og drifte kommunale barnehager for å ivareta retten til plass i kommunen, ut fra lokalpolitiske prioriteringer. Dette betyr også at kommunen må ha en viss kontroll med utbygningsmønster, eierskap og lokalisering av nye barnehager for å ivareta sitt ansvar etter barnehageloven. Konsekvensen av fri etableringsrett til barnehageplass kan medføre overkapasitet og også at etablerte barnehager mister økonomiske grunnlag for videre drift. Overkapasitet som følge av fri etableringsrett, vil potensielt være utfordrende for alle barnehager i kommunen, både kommunale og private. Kommunen vil, som det påpekes i den økonomiske og administrative utredningen av spørsmålet, kunne få økte utgifter til kommunale barnehager per barnehageplass og påfølgende økte tilskudd til private barnehager. Som konsekvens vil private barnehager kompenseres økonomisk for kostnader som kommunen pådrar seg som følge av overetablering uten at det er sannsynliggjort at de private barnehagene får tilsvarende økte kostnader. Regjeringen foreslår å kompensere kommunene for mindre effektiv barnehagedrift som følge av en utvidet finansieringsplikt. Dette må forstås dithen at regjeringen vurderer å finansiere mindre effektiv drift av barnehagesektoren i en tid der det stilles stadig sterkere krav til effektiv bruk av offentlige midler. Dette er spesielt. Argumentet for fri etableringsrett, gi flere barn tilbud om plass tidligere, kan alternativt løses ved å utvide retten til barnehageplass. Bærum kommune støtter muligheten for at kommunene skal kunne skille på eierform. Det er positivt at departementet ber om innspill til kommunens mulighet til å prioritere mangfold og ulike eiertyper lokalt. Men kommunen er ikke enig i at det skal stilles vilkår om at nye private barnehager skal være ideelle. Da definisjonen og retningslinjene rundt hvorvidt en barnehage er ideell, ikke vil være tydelig nok til å unngå tolkninger og forskjellsbehandling i sektoren. Tilskuddsberegning til private barnehager Bærum kommune er positiv til at prinsippene for rammefinansiering videreføres og at driftstilskuddet til private barnehager beregnes ut fra kommunens gjennomsnittlige utgifter i tilsvarende kommunale barnehager. Kommunene er ansvarlige for det helhetlige tjenestetilbudet til sine innbyggere og rammefinansieringen sikrer at tilskudd til private barnehager gjenspeiler geografiske forskjeller, hvordan kommunen har prioritert barnehager og hvilket økonomisk handlingsrom kommunene har. Ordninger som bryter med dette prinsippet vil utfordre det lokale handlingsrommet unødig Kommunene må kunne stille krav til tilsvarende bemanning i de private barnehagene som i de kommunale barnehager for at de private barnehagene skal ha rett til 100 prosent tilskudd. Like krav til bemanning vil legge til rette for likeverdige tilbud og sikre at kommunale tilskudd og foreldrebetaling kommer barna til gode. Det fremgår av høringen (side 41): "Departementet mener at det kan være hensiktsmessig å differensiere driftstilskuddet til private barnehager ut fra hvor mange plasser det er i barnehagen. Siden dette vil føre til store endringer for flere barnehager, foreslår departementet å utrede dette nærmere før det eventuelt gjøres endringer i forskriften. Departementet vil sette ned en referansegruppe med representanter fra private barnehager og kommuner for dette arbeidet." Bærum kommunes egne jevnlige kartlegginger av private barnehagers økonomi viser at store barnehager i all hovedsak har store overskudd, mens små barnehager har en mer anstrengt økonomi. Bærum kommune kan se at det kan være behov for å utrede hvorvidt det skal gis differensiert driftstilskudd til private barnehage avhengig av barnehagens størrelse. En videre utredning av differensierte tilskuddssatser etter barnehagens størrelse må sørge for en reell omfordeling av tilskuddet innenfor eksisterende rammefinansiering. Bærum kommune støtter forslaget om at private barnehager ikke bør få langt mer i tilskudd til pensjoner enn de faktisk bruker på pensjoner til sine ansatte, og tilskuddet til pensjoner bør nedjusteres, slik at det i større grad gjenspeiler pensjonsutgiftene i de private barnehagene. De barnehagene med høye pensjonsutgifter bør fortsatt få anledning til å søke ekstra tilskudd til pensjonsutgifter. Regulering av private barnehagers organisering, låneopptak, krav til rapportering, meldeplikt og bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling Bærum kommune støtter forslaget om forbud mot å eie eller drive annen virksomhet i samme rettssubjekt som driver barnehage. Dette vil gjøre økonomisk tilsyn med den enkelte barnehage enklere å gjennomføre. Det vil også redusere risiko for at barnehagen blir ansvarlig for økonomiske transaksjoner som ikke har med barnehagedrift å gjøre, noe som igjen reduserer risiko for konkurs og uforutsigbar drift og som vil komme barn og foreldre til gode. Bærum kommune støtter forslaget om å fremheve i egen formålsbestemmelse at offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna i barnehagen til gode, med den begrunnelse som gis i høringen. Det støttes også at det utarbeides en statlig veileder om utarbeiding av offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Bærum kommune støtter departementets forslag til lovforbud om å kunne låne fra andre kilder enn finansforetak, noe som vil føre til at barnehager som inngår i et konsern, ikke lenger kan ta opp interne lån i konsernet. Det betyr igjen at innskudd fra morselskapet må skje som egenkapital, og ikke som lån. Dette vil forhindre at konsernet flytter gjeld ned i barnehagene fordi dette samlet sett er den beste løsningen for konsernet. Det vil også redusere risikoen for at gjeldsgraden i barnehagene blir for høy og forbudet er egnet til å sikre at tilskudd og foreldrebetalingen benyttes til barnas beste. Departementet foreslår at private barnehager skal ha plikt til å legge fram alle opplysningene som den tilsynsmyndigheten trenger for å føre tilsyn med kravene til bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Videre foreslår departementet at barnehagens eier og nærstående skal ha plikt til å legge fram alle opplysningene som tilsynsmyndigheten trenger for å føre tilsyn med barnehagens bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling. En utvidet hjemmel som forplikter både eier og nærstående til å legge fram opplysninger tilsynsmyndigheten trenger, mener vil bidra til å gjøre det enklere å føre tilsyn. Ansvar for å føre tilsyn Bærum kommunen stiller spørsmål om det ikke vil være uheldig å flytte ansvaret for økonomisk tilsyn med private barnehager bort fra kommunene. Private barnehager drives i all hovedsak med kommunal finansiering. Tilsyn med bruk av kommunale tilskudd og overføringer er normalt et kommunalt ansvar. Kommuneloven er tydelig på at kommunestyret har det øverste tilsyn med den kommunale forvaltningen, og kan forlange enhver sak lagt frem til orientering eller avgjørelse. At man definerer ulikt tilsynsansvar for kommunene for ulike sektorer er uheldig. Prinsipielt mener kommunen at det er kommunen som yter tilskuddet selv må kunne følge opp og føre tilsyn med at tilskuddet blir brukt etter formålet. Kommunene har også erfaring med at det er sammenheng mellom økonomiske disponeringer og andre bestemmelser i barnehageloven og at begge typer av tilsyn opplyser hverandre. Andre endringer som presiserer og avgrenser barnehagens muligheter for å ha kompliserende eierskapsstrukturer taler for at kommunene kan beholde ansvaret for å gjennomføre økonomisk tilsyn selv. Det kan være behov for å endre regelverket knyttet til tilsyn med barnehagekonsern og kjeder, spesielt der hvor barnehagene er plassert i flere kommuner og fylker. Det kan være en mulighet for å se på en modell hvor kommunene beholder hovedansvar for tilsyn med enkeltbarnehager, men at deler av tilsynet som omfatter transaksjoner med nærstående og andre forhold som knytter seg til barnehageeiere med barnehager i ulike kommuner, kan flyttes. Fragmenteringen av myndighetsoppgavene på barnehageområdet som foreslås gjennom å flytte ansvaret for økonomisk tilsyn til Utdanningsdirektoratet, behandling av dispensasjonssøknader til fylkesmannen og at kommunen skal føre tilsyn med øvrige bestemmelser, er etter vår vurdering uheldig. Bærum kommune mener de ulike bestemmelsene i lov om barnehager må ses i sammenheng og at forslagene i for stor grad reduserer kommunens muligheter for dette. Utdanningsdirektoratet har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet evaluert tilsyn på barnehageområdet og resultatene er gjengitt i statsbudsjettet for 2019. Det konkluderes med at utøvelsen av barnehagemyndigheten og regelverksforståelsen er i fortsatt positiv utvikling. Kommunens vedtak i dispensasjonssøknadene kan påklages fylkesmannen. Dette er en tilstrekkelig måte å sikre uavhengighet og likebehandling på. Departementet foreslår to mulige løsninger for myndighetsoppgaver knyttet til dispensasjoner fra bemannings- og pedagognorm og språkkrav for ansatte. Departementet foreslår enten at a) oppgaven med å behandle søknader om dispensasjon fra bemanningsnormen, pedagognormen, utdanningskravet og kravet om norskferdigheter for styrer og pedagogisk leder, blir lagt til fylkesmannen, eller at b) det lovfestes et krav om at kommunen som lokal barnehagemyndighet skal organiseres på en måte som sikrer uavhengighet i myndighetsrollen og likebehandling av kommunale og private barnehager. Bærum kommune kan se at forslaget i b) kan være aktuelt, og mener at Bærum kommune har en organisering i dag som sikrer uavhengighet i myndighetsrollen på barnehageområdet. Krav om stedlig leder og vikarbruk Krav til styrerressurs i hver barnehage bør opprettholdes. Samtidig bør det åpnes for at mindre barnehager i samme kommune kan dele styrerressurs. Dette er hensiktsmessig for å sikre et faglig fellesskap. Meldeplikt om nedleggelse, eierskifte eller andre organisatoriske endringer Bærum kommune støtter departementets forslag til å innføre en hjemmel i barnehageloven til å fastsette bestemmelser om meldeplikt for private barnehager ved nedleggelse, eierskifte eller andre organisatoriske endringer i forskrift, jf. begrunnelse gitt i høringen: «For at kommunen skal kunne utføre myndighetsoppgavene sine på en god måte er det viktig at kommunen raskt blir orientert om at private barnehager skal legge ned, skifte eier eller gjøre andre organisatoriske endringer. Departementet mener derfor at hver kommune ikke selv skal være nødt til å inngå avtaler med private barnehager om at de skal melde fra om slike endringer. Departementet mener at det bør innføres en hjemmel i barnehageloven til å fastsette bestemmelser om meldeplikt ved nedleggelse, eierskifte eller andre organisatoriske endringer i forskrift. Departementet mener at meldeplikten bør gjelde uavhengig av om de organisatoriske endringene omtales som fisjon, fusjon, splittelser, delinger, sammenslåinger eller lignende.» Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
