Drammen kommune er enig med regjeringen i at dagens regelverk for private barnehager er utdatert. Rådmannen er derfor positive til endringer som gir et bedre grunnlag for å drive ulike typer barnehager med høy kvalitet. Rådmannen mener flere av forslagene imidertid svekker kommunens muligheter til å ivareta det helhetlige ansvaret for barnehagetilbudet lokalt.
Rådmannen er positiv til at det skal være større forutsigbarhet for de private barnehagene. Rådmannen mener at kommunale og private barnehager skal behandles likeverdig som en del av kommunens velferdstilbud til innbyggerne. Samtidig er det behov for en mer transparent drift, slik at kontrollinstansene på en enklere måte kan kontrollere om tilskuddene er benyttet etter intensjonene. For å kunne motta kommunal støtte bør derfor private barnehager kunne forpliktes til å oppfylle lokale krav til bemanning og pedagogtetthet, til opptak og til å delta i kommunale initiativer for kompetanseheving og samhandling.
Når kommunen gir tilskudd til de private barnehagene, bør også kommunen ha mulighet til å føre tilsyn med at midlene blir brukt etter intensjonen. Forslagene som fremmes om barnehagenes plikt til å legge frem dokumentasjon, plikt til å være selvstendig rettssubjekt og forbud mot å drive annen virksomhet i samme rettssubjekt, vil bedre kommunens muligheter til å utøve et effektivt tilsyn. Mye har skjedd siden Agenda Kaupangs rapport om økonomisk tilsyn i barnehagene i 2017, og flere kommuner er i ferd med å bygge opp god ekspertise på denne type tilsyn. Det er derfor gode argumenter for å innføre de foreslåtte endringene, samtidig som ansvaret for det økonomiske tilsynet bør bli værende i kommunen.
Departementet ønsker særlig svar på om det bør bli enklere å få tilskudd til nye barnehageplasser. Kommunen har etter dagens lovverk muligheter til å vurdere de lokale behovene, og den totale sammensetningen innen barnehagesektoren i egen kommune. For kommunen vil det være avgjørende om det er behov for de nye plassene og om kommunen trenger plassene for å fylle sin lovpålagte plikt til å tilby barnehageplasser. Rådmannen mener at en kommunal plikt til å yte tilskudd til alle nye private barnehager er svært inngripende, og det er usikkert om det vil ivareta ønsket om mer mangfold i sektoren. Forslaget kan få konsekvenser for nærhetsprinsippet og prinsippet om rammefinansiering, og svekker det lokale handlingsrommet og muligheten for å drive en effektiv og forutsigbar barnehagesektor. Rådmannen er derfor imot en utvidelse av finansieringsplikten.
Departementet stiller spørsmål om det behov for å innføre en hjemmel som gir kommunen muligheter til å stille vilkår om at nye private barnehager skal være ideelle for å få tilskudd. En slik hjemmel kan tydeliggjøre kommunens råderett over sektoren, og gi kommunen spillerom. Men det er betenkelig å stille spesifikke krav til de som ønsker å drive barnehage kun ut fra valg av eierform. Hvis man innfører en slik hjemmel vil det imidlertid være viktig å få en enhetlig oppfatning av hva som er en ideell barnehage, slik at det blir likebehandling fra kommune til kommune. Rådmannen er imot at det innføres en slik hjemmel, og ønsker i stedet en tydeliggjøring i dagens regelverk for tilsyn og kontroll med private barnehager.
Tilskudd til private barnehager kan differensieres på samme måte som for friskolene. Det vil si at det gis et litt høyere tilskudd for de første plassene. I forslaget er det lagt inn et knekkpunkt på 25 alderskorrigerte heltidsplasser. Ut fra forslaget ville alle barnehager med til og med 67 alderskorrigerte plasser, fått høyere tilskudd enn i dag. Større barnehager ville fått noe mindre enn i dag. Utregningen av knekkpunktet må imidlertid justeres i forhold til bemanningsnormen sektoren har fått.
Rådmannen ser at dette kan være en god måte å sikre de minste barnehagene et høyere tilskudd på, samtidig som det tas høyde for at store barnehager oppnår stordriftsfordeler. Rådmannen støtter forslaget.
Når det gjelder spørsmålet om endringer i pensjonspåslaget støtter rådmannen forslaget på bakgrunn av erfaringer i sektoren. Statistisk sett går fler og fler barnehager over til innskuddsbasert pensjon og da er den fastsatte satsen på 13% langt over utgiftene for de fleste barnehager. Siden det finnes to ulike pensjonsordninger, bør det lages tilskuddsordning både for ytelsesbasert og innskuddsbasert pensjon, med ulike % satser. Det kan være en løsning å legge seg på 5% på innskuddsbasert pensjon og 9% på ytelsesbasert pensjon. Det er ønskelig med statisk størrelse, men den bør reguleres årlig etter gjennomsnitt i den private sektoren.
For kommunen vil det imidlertid bety økt administrativt arbeid når flere barnehager skal søke om refusjoner utover påslaget. For Drammen kommune vil en nedjustering av pensjonspåslaget bety at kommunen må beregne å behandle noen flere søknader enn i dag, men kostnadene vil være lavere enn innsparingen i tilskudd. Det er viktig at innsparingene i pensjonsforslaget blir værende i sektoren for å styrke sektoren økonomisk.
Når det gjelder tilsyn med private barnehager finnes det allerede saksbehandlingsregler som sikrer likebehandling mellom kommunale og private barnehager, og departementet bør ha tillit til at det kommunale apparatet opprettholder likebehandlingen. Kommunen må selv arbeide med legitimitetsutfordringene i forhold til barnehager i egen kommune, og ikke overlate dette til et sentralt organ.
Dispensasjonssøknader for barnehager er en del av kommunens kontakt med de private barnehagene. Hvis denne oppgaven legges utenfor kommunen, uthules kommunens tilsynsmulighet med barnehagene. Når det gjelder å vurdere kvaliteten i en barnehage er bemanning og dispensasjoner indikatorer som kan si noe om hvordan barnehagen drives. Lokalkunnskapen om den enkelte barnehage og muligheten til å følge opp utfordringene i barnehager med mange dispensasjoner eller dispensasjoner over mange år, må ligge i den enkelte kommune.
Rådmannen vurderer det også slik at disse endringene kan medføre økte kostnader og overforbruk av kommunale midler.
Rådmannen støtter ikke en egen bestemmelse i barnehageloven om hvordan kommunen skal organisere tjenestene sine. Det er allerede krav til uavhengighet i øvrig lovverk og en lovfesting av organisering av kommunale tjenester, bryter med prinsippene for statlig styring.
Rådmannen støtter forslaget om å innføre en meldeplikt for private barnehager ved nedleggelse, eierskifte eller andre organisatoriske endringer.
Rådmannen vurderer forslag til endringer i barnehageloven med forskrifter som et omfattende dokument. Forslaget inneholder mange endringer og det kan være vanskelig å se alle konsekvenser av de forslåtte endringene. Noen av de foreslåtte enfringene kan medvirke til å innskrenke det kommunale selvstyret, noe rådmannen finner uheldig. Forslagene styrker ikke nødvendigvis tanken om en barnehagesektor av god kvalitet, og bidrar etter rådmannens vurdering ikke med de endringene som sektoren trenger for å være tilpasset dagens situasjon.
Rådmannen er positiv til at det skal være større forutsigbarhet for de private barnehagene. Rådmannen mener at kommunale og private barnehager skal behandles likeverdig som en del av kommunens velferdstilbud til innbyggerne. Samtidig er det behov for en mer transparent drift, slik at kontrollinstansene på en enklere måte kan kontrollere om tilskuddene er benyttet etter intensjonene. For å kunne motta kommunal støtte bør derfor private barnehager kunne forpliktes til å oppfylle lokale krav til bemanning og pedagogtetthet, til opptak og til å delta i kommunale initiativer for kompetanseheving og samhandling.
Når kommunen gir tilskudd til de private barnehagene, bør også kommunen ha mulighet til å føre tilsyn med at midlene blir brukt etter intensjonen. Forslagene som fremmes om barnehagenes plikt til å legge frem dokumentasjon, plikt til å være selvstendig rettssubjekt og forbud mot å drive annen virksomhet i samme rettssubjekt, vil bedre kommunens muligheter til å utøve et effektivt tilsyn. Mye har skjedd siden Agenda Kaupangs rapport om økonomisk tilsyn i barnehagene i 2017, og flere kommuner er i ferd med å bygge opp god ekspertise på denne type tilsyn. Det er derfor gode argumenter for å innføre de foreslåtte endringene, samtidig som ansvaret for det økonomiske tilsynet bør bli værende i kommunen.
Departementet ønsker særlig svar på om det bør bli enklere å få tilskudd til nye barnehageplasser. Kommunen har etter dagens lovverk muligheter til å vurdere de lokale behovene, og den totale sammensetningen innen barnehagesektoren i egen kommune. For kommunen vil det være avgjørende om det er behov for de nye plassene og om kommunen trenger plassene for å fylle sin lovpålagte plikt til å tilby barnehageplasser. Rådmannen mener at en kommunal plikt til å yte tilskudd til alle nye private barnehager er svært inngripende, og det er usikkert om det vil ivareta ønsket om mer mangfold i sektoren. Forslaget kan få konsekvenser for nærhetsprinsippet og prinsippet om rammefinansiering, og svekker det lokale handlingsrommet og muligheten for å drive en effektiv og forutsigbar barnehagesektor. Rådmannen er derfor imot en utvidelse av finansieringsplikten.
Departementet stiller spørsmål om det behov for å innføre en hjemmel som gir kommunen muligheter til å stille vilkår om at nye private barnehager skal være ideelle for å få tilskudd. En slik hjemmel kan tydeliggjøre kommunens råderett over sektoren, og gi kommunen spillerom. Men det er betenkelig å stille spesifikke krav til de som ønsker å drive barnehage kun ut fra valg av eierform. Hvis man innfører en slik hjemmel vil det imidlertid være viktig å få en enhetlig oppfatning av hva som er en ideell barnehage, slik at det blir likebehandling fra kommune til kommune. Rådmannen er imot at det innføres en slik hjemmel, og ønsker i stedet en tydeliggjøring i dagens regelverk for tilsyn og kontroll med private barnehager.
Tilskudd til private barnehager kan differensieres på samme måte som for friskolene. Det vil si at det gis et litt høyere tilskudd for de første plassene. I forslaget er det lagt inn et knekkpunkt på 25 alderskorrigerte heltidsplasser. Ut fra forslaget ville alle barnehager med til og med 67 alderskorrigerte plasser, fått høyere tilskudd enn i dag. Større barnehager ville fått noe mindre enn i dag. Utregningen av knekkpunktet må imidlertid justeres i forhold til bemanningsnormen sektoren har fått.
Rådmannen ser at dette kan være en god måte å sikre de minste barnehagene et høyere tilskudd på, samtidig som det tas høyde for at store barnehager oppnår stordriftsfordeler. Rådmannen støtter forslaget.
Når det gjelder spørsmålet om endringer i pensjonspåslaget støtter rådmannen forslaget på bakgrunn av erfaringer i sektoren. Statistisk sett går fler og fler barnehager over til innskuddsbasert pensjon og da er den fastsatte satsen på 13% langt over utgiftene for de fleste barnehager. Siden det finnes to ulike pensjonsordninger, bør det lages tilskuddsordning både for ytelsesbasert og innskuddsbasert pensjon, med ulike % satser. Det kan være en løsning å legge seg på 5% på innskuddsbasert pensjon og 9% på ytelsesbasert pensjon. Det er ønskelig med statisk størrelse, men den bør reguleres årlig etter gjennomsnitt i den private sektoren.
For kommunen vil det imidlertid bety økt administrativt arbeid når flere barnehager skal søke om refusjoner utover påslaget. For Drammen kommune vil en nedjustering av pensjonspåslaget bety at kommunen må beregne å behandle noen flere søknader enn i dag, men kostnadene vil være lavere enn innsparingen i tilskudd. Det er viktig at innsparingene i pensjonsforslaget blir værende i sektoren for å styrke sektoren økonomisk.
Når det gjelder tilsyn med private barnehager finnes det allerede saksbehandlingsregler som sikrer likebehandling mellom kommunale og private barnehager, og departementet bør ha tillit til at det kommunale apparatet opprettholder likebehandlingen. Kommunen må selv arbeide med legitimitetsutfordringene i forhold til barnehager i egen kommune, og ikke overlate dette til et sentralt organ.
Dispensasjonssøknader for barnehager er en del av kommunens kontakt med de private barnehagene. Hvis denne oppgaven legges utenfor kommunen, uthules kommunens tilsynsmulighet med barnehagene. Når det gjelder å vurdere kvaliteten i en barnehage er bemanning og dispensasjoner indikatorer som kan si noe om hvordan barnehagen drives. Lokalkunnskapen om den enkelte barnehage og muligheten til å følge opp utfordringene i barnehager med mange dispensasjoner eller dispensasjoner over mange år, må ligge i den enkelte kommune.
Rådmannen vurderer det også slik at disse endringene kan medføre økte kostnader og overforbruk av kommunale midler.
Rådmannen støtter ikke en egen bestemmelse i barnehageloven om hvordan kommunen skal organisere tjenestene sine. Det er allerede krav til uavhengighet i øvrig lovverk og en lovfesting av organisering av kommunale tjenester, bryter med prinsippene for statlig styring.
Rådmannen støtter forslaget om å innføre en meldeplikt for private barnehager ved nedleggelse, eierskifte eller andre organisatoriske endringer.
Rådmannen vurderer forslag til endringer i barnehageloven med forskrifter som et omfattende dokument. Forslaget inneholder mange endringer og det kan være vanskelig å se alle konsekvenser av de forslåtte endringene. Noen av de foreslåtte enfringene kan medvirke til å innskrenke det kommunale selvstyret, noe rådmannen finner uheldig. Forslagene styrker ikke nødvendigvis tanken om en barnehagesektor av god kvalitet, og bidrar etter rådmannens vurdering ikke med de endringene som sektoren trenger for å være tilpasset dagens situasjon.