Høyring av framlegg til endringar i barnehagelova med forskrifter (ny regulering av private barnehager)
Høyringssvar frå Fitjar kommune:
Departementet ber om høringsinstansenes syn på om det bør bli enklere å få tilskudd til nye private barnehager.
Svar: Kommunane sitt frie skjønn må vidareførast.
Opnar ein for mykje opp vil det kunna få store konsekvensar spesielt for dei små barnehagane. Greier dei ikkje å få fylt opp alle plassane sine vil dei fort få økonomiske utfordringar. Det er den enkelte kommunen som kjenner både behov og samansatjing av barnehagetilbodet. Viktig at kommunane sitt frie skjønn i høve etablering/utviding av fleire barnehageplassar vert vidareført.
Departementet mener at det er behov for å avklare i regelverket om kommunen kan stille vilkår om at nye private barnehager treng være ideelle for å få tilskudd. Departementet er i tvil om kommunen bør få en slik lovhjemmel. Departementet ber derfor høringsinstansene om å gi innspill til dette spørsmålet.
Svar: Kommunen meiner at nye private barnehagar ikkje skal vera ideelle for å få tilskot.
Tvilsamt om det vil vera politisk semje for eit slikt framlegg
5.5 Differensiering av driftstilskudd til private barnehager.
Svar: Ei differensiering av driftstilskotet ut frå barnehagens størrelse kan føra til auka utgifter for kommunane. Dersom dette blir gjennomført må det vurderast nøye. Eventuelle ekstrautgifter må kompenserast gjennom rammetilskotet. Ein ide` kan vera at driftstilskotet til barnehagar over ein viss størrelse vert redusert med 5 %. Medan driftstilskotet til mindre barnehagar (størrelse definert) vert noko høgare. Samla bør ein koma om lag likt ut som no.
Kommunale barnehagar som vert drivne i grisgrente strøk der kostnadane kjem over nasjonale satsar bør haldast utanom berekninga av tilskotet til dei private barnehagane.
6.4 Departementet foreslår at tilskuddet til pensjoner i private barnehager nedjusteres, slik
at det i større grad gjenspeiler pensjonsutgiftene i de private barnehagene.
Departementet har ikke tatt stilling til hvilket nivå pensjonspåslaget bør ligge på.
Departementet ber derfor høringsinstansene om å gi innspill til dette spørsmålet.
Svar: Juster ned pensjonspåslaget frå 13 % til 9 % men oppretthald mogelegheita for dei private barnehagane til å søkja kommunen om å få dekka pensjonsutgifter som dei ikkje får dekka gjennom pensjonspåslaget på 9 %.
7.6 Departementet foreslår å lovfeste at det som hovedregel er forbud mot å eie eller drive annen virksomhet i samme rettssubjekt som driver barnehager. Departementet foreslår å innføre en hjemmel i barnehageloven til å fastsette forskriftsbestemmelser om hvilke andre virksomheter det eventuelt skal være tillatt å drive, hvordan barnehagen skal bruke et eventuelt overskudd fra annen virksomhet og krav til regnskap, bokføring og revisjon. Departementet ber høringsinstansene om innspill til hvilke typer virksomheter det eventuelt skal være tillatt å drive.
Svar: Fornuftig at ein strammar inn dette «handlingsrommet» som enkelte aktørar benyttar seg av i dag. Viktig å forenkla oppfatninga av rett motpart i høve tilskot og tilskotssaker
8.5 Departementet foreslår at setningen om at offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna i barnehagen til gode, framheves i en egen formålsbestemmelse. Det betyr at denne setningen ikke lenger vil framgå av samme bestemmelse som de øvrige kravene i nåværende § 14a. Spørsmålet om tilskuddet og foreldrebetalingen kommer barna i barnehagen til gode, vil være et relevant tolkningsmoment i vurderingen av om barnehagen har brukt tilskuddet og foreldrebetalingen i tråd med kravene i nåværende § 14a. Departementet foreslår at det ikke gjøres noen innholdsmessige endringer i bestemmelsen om hvordan barnehagene skal bruke tilskuddet og foreldrebetalingen.
Departementet foreslår at det utarbeides en statlig veileder om bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Departementet vil sette i gang arbeidet med en veileder når forslagene i høringen har blitt behandlet av Stortinget.
Svar: Kommunen støttar framlegget.
9.6 Departementet ber om høringsinstansenes syn på om det bør innføres et forbud mot å ta opp lån på andre måter enn i et finansforetak, eller om også andre typer lån, slik som obligasjonslån, bør være tillatt. Dersom høringsinstansene mener at også andre typer lån bør være tillatt, ber departementet om innspill til hvilke typer lån dette bør være.
Svar: Det bør innførast eit forbod mot å ta opp lån andre stader enn i eit finansforetak slik som skissert i framlegget. Bør ikkje få tilbakevirkande kraft. Må berre gjelda for nye lån.
10.5 Departementet foreslår å legge ansvaret for tilsyn med økonomiske forhold ved private barnehager til departementet. Dette vil innebære at departementet får ansvaret for tilsyn med de foreslåtte bestemmelsene i barnehageloven § 7, kapittel V og tilhørende forskriftsreguleringer. Ansvaret vil inkludere tilsyn med eventuelle nye bestemmelser knyttet til økonomiske forhold.
Svar: Dette er ei fornuftig omlegging av tilsynsmynde. Komplisert regelverk har ført til at kommunane ikkje har god nok kompetanse eller ressursar til å gjennomføra slike tilsyn på kvalitativ god måte.
11.5 Departementet foreslår at private barnehager skal ha plikt til å legge fram alle opplysningene som den statlige tilsynsmyndigheten trenger for å føre tilsyn med kravene til bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Barnehagen skal gi den nasjonale tilsynsmyndigheten adgang til barnehagens lokaler…..
Svar: Kommunen støttar framlegget.
12.5 Hvis oppgaven med å føre økonomisk tilsyn med private barnehager blir lagt til departementet og deretter delegert til direktoratet, foreslår departementet at direktoratet får mulighet til å pålegge en privat barnehage å rette forhold som er i strid med kravene til bruken av offentlige tilskudd og foreldrebetaling…..
Svar: Kommunen støttar framlegget.
13.4 Departementet foreslår enten at
a) oppgaven med å behandle søknader om dispensasjon fra bemanningsnormen, pedagognormen, utdanningskravet og kravet om norskferdigheter for styrer og pedagogisk leder, blir lagt til fylkesmannen, eller at
b) det lovfestes et krav om at kommunen som lokal barnehagemyndighet skal organiseres på en måte som sikrer uavhengighet i myndighetsrollen og likebehandling av kommunale og private barnehager.
Departementet ber høringsinstansene om å gi innspill til fordeler og ulemper ved de to alternativene.
Departementet viser til lovforslaget § 18 og forslaget til forskriftsendringer i kapittel 21.3 (alternativ a) og lovforslaget § 8 a (alternativ b).
Svar: Alternativ a vil føra til unødvendig byråkrati. Søknadane vil truleg måtta gå gjennom kommuneleddet. Lokalkunnskapen kring einskildsakene vil ikkje bli godt nok ivareteken. Betre om ein vel alternativ b der ein organiserer lokal barnehagemynde slik at ein sikrar uavhengigheit i myndigheitsrolla.
15.4 Departementet foreslår å innføre en hjemmel i barnehageloven til å fastsette bestemmelser om meldeplikt for private barnehager ved nedleggelse, eierskifte eller andre organisatoriske endringer i forskrift.
Svar: Kommunen støttar framlegget.
Høyringssvar frå Fitjar kommune:
Departementet ber om høringsinstansenes syn på om det bør bli enklere å få tilskudd til nye private barnehager.
Svar: Kommunane sitt frie skjønn må vidareførast.
Opnar ein for mykje opp vil det kunna få store konsekvensar spesielt for dei små barnehagane. Greier dei ikkje å få fylt opp alle plassane sine vil dei fort få økonomiske utfordringar. Det er den enkelte kommunen som kjenner både behov og samansatjing av barnehagetilbodet. Viktig at kommunane sitt frie skjønn i høve etablering/utviding av fleire barnehageplassar vert vidareført.
Departementet mener at det er behov for å avklare i regelverket om kommunen kan stille vilkår om at nye private barnehager treng være ideelle for å få tilskudd. Departementet er i tvil om kommunen bør få en slik lovhjemmel. Departementet ber derfor høringsinstansene om å gi innspill til dette spørsmålet.
Svar: Kommunen meiner at nye private barnehagar ikkje skal vera ideelle for å få tilskot.
Tvilsamt om det vil vera politisk semje for eit slikt framlegg
5.5 Differensiering av driftstilskudd til private barnehager.
Svar: Ei differensiering av driftstilskotet ut frå barnehagens størrelse kan føra til auka utgifter for kommunane. Dersom dette blir gjennomført må det vurderast nøye. Eventuelle ekstrautgifter må kompenserast gjennom rammetilskotet. Ein ide` kan vera at driftstilskotet til barnehagar over ein viss størrelse vert redusert med 5 %. Medan driftstilskotet til mindre barnehagar (størrelse definert) vert noko høgare. Samla bør ein koma om lag likt ut som no.
Kommunale barnehagar som vert drivne i grisgrente strøk der kostnadane kjem over nasjonale satsar bør haldast utanom berekninga av tilskotet til dei private barnehagane.
6.4 Departementet foreslår at tilskuddet til pensjoner i private barnehager nedjusteres, slik
at det i større grad gjenspeiler pensjonsutgiftene i de private barnehagene.
Departementet har ikke tatt stilling til hvilket nivå pensjonspåslaget bør ligge på.
Departementet ber derfor høringsinstansene om å gi innspill til dette spørsmålet.
Svar: Juster ned pensjonspåslaget frå 13 % til 9 % men oppretthald mogelegheita for dei private barnehagane til å søkja kommunen om å få dekka pensjonsutgifter som dei ikkje får dekka gjennom pensjonspåslaget på 9 %.
7.6 Departementet foreslår å lovfeste at det som hovedregel er forbud mot å eie eller drive annen virksomhet i samme rettssubjekt som driver barnehager. Departementet foreslår å innføre en hjemmel i barnehageloven til å fastsette forskriftsbestemmelser om hvilke andre virksomheter det eventuelt skal være tillatt å drive, hvordan barnehagen skal bruke et eventuelt overskudd fra annen virksomhet og krav til regnskap, bokføring og revisjon. Departementet ber høringsinstansene om innspill til hvilke typer virksomheter det eventuelt skal være tillatt å drive.
Svar: Fornuftig at ein strammar inn dette «handlingsrommet» som enkelte aktørar benyttar seg av i dag. Viktig å forenkla oppfatninga av rett motpart i høve tilskot og tilskotssaker
8.5 Departementet foreslår at setningen om at offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna i barnehagen til gode, framheves i en egen formålsbestemmelse. Det betyr at denne setningen ikke lenger vil framgå av samme bestemmelse som de øvrige kravene i nåværende § 14a. Spørsmålet om tilskuddet og foreldrebetalingen kommer barna i barnehagen til gode, vil være et relevant tolkningsmoment i vurderingen av om barnehagen har brukt tilskuddet og foreldrebetalingen i tråd med kravene i nåværende § 14a. Departementet foreslår at det ikke gjøres noen innholdsmessige endringer i bestemmelsen om hvordan barnehagene skal bruke tilskuddet og foreldrebetalingen.
Departementet foreslår at det utarbeides en statlig veileder om bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Departementet vil sette i gang arbeidet med en veileder når forslagene i høringen har blitt behandlet av Stortinget.
Svar: Kommunen støttar framlegget.
9.6 Departementet ber om høringsinstansenes syn på om det bør innføres et forbud mot å ta opp lån på andre måter enn i et finansforetak, eller om også andre typer lån, slik som obligasjonslån, bør være tillatt. Dersom høringsinstansene mener at også andre typer lån bør være tillatt, ber departementet om innspill til hvilke typer lån dette bør være.
Svar: Det bør innførast eit forbod mot å ta opp lån andre stader enn i eit finansforetak slik som skissert i framlegget. Bør ikkje få tilbakevirkande kraft. Må berre gjelda for nye lån.
10.5 Departementet foreslår å legge ansvaret for tilsyn med økonomiske forhold ved private barnehager til departementet. Dette vil innebære at departementet får ansvaret for tilsyn med de foreslåtte bestemmelsene i barnehageloven § 7, kapittel V og tilhørende forskriftsreguleringer. Ansvaret vil inkludere tilsyn med eventuelle nye bestemmelser knyttet til økonomiske forhold.
Svar: Dette er ei fornuftig omlegging av tilsynsmynde. Komplisert regelverk har ført til at kommunane ikkje har god nok kompetanse eller ressursar til å gjennomføra slike tilsyn på kvalitativ god måte.
11.5 Departementet foreslår at private barnehager skal ha plikt til å legge fram alle opplysningene som den statlige tilsynsmyndigheten trenger for å føre tilsyn med kravene til bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Barnehagen skal gi den nasjonale tilsynsmyndigheten adgang til barnehagens lokaler…..
Svar: Kommunen støttar framlegget.
12.5 Hvis oppgaven med å føre økonomisk tilsyn med private barnehager blir lagt til departementet og deretter delegert til direktoratet, foreslår departementet at direktoratet får mulighet til å pålegge en privat barnehage å rette forhold som er i strid med kravene til bruken av offentlige tilskudd og foreldrebetaling…..
Svar: Kommunen støttar framlegget.
13.4 Departementet foreslår enten at
a) oppgaven med å behandle søknader om dispensasjon fra bemanningsnormen, pedagognormen, utdanningskravet og kravet om norskferdigheter for styrer og pedagogisk leder, blir lagt til fylkesmannen, eller at
b) det lovfestes et krav om at kommunen som lokal barnehagemyndighet skal organiseres på en måte som sikrer uavhengighet i myndighetsrollen og likebehandling av kommunale og private barnehager.
Departementet ber høringsinstansene om å gi innspill til fordeler og ulemper ved de to alternativene.
Departementet viser til lovforslaget § 18 og forslaget til forskriftsendringer i kapittel 21.3 (alternativ a) og lovforslaget § 8 a (alternativ b).
Svar: Alternativ a vil føra til unødvendig byråkrati. Søknadane vil truleg måtta gå gjennom kommuneleddet. Lokalkunnskapen kring einskildsakene vil ikkje bli godt nok ivareteken. Betre om ein vel alternativ b der ein organiserer lokal barnehagemynde slik at ein sikrar uavhengigheit i myndigheitsrolla.
15.4 Departementet foreslår å innføre en hjemmel i barnehageloven til å fastsette bestemmelser om meldeplikt for private barnehager ved nedleggelse, eierskifte eller andre organisatoriske endringer i forskrift.
Svar: Kommunen støttar framlegget.