Dato: 02.07.2019 Svartype: Med merknad Kap. 4: Hjemmel for å stille vilkår om at nye private barnehager skal være ideelle for å få tilskudd: Vi ser at det er behov for å regulere bruken av overskuddet til den enkelte private barnehageeier. Vi mener imidlertid at kommunene ikke bør få lovhjemmel til å stille vilkår om at nye private barnehager skal være ideelle for å motta tilskudd. Dersom vilkåret skal vurderes konkret fra tilfelle til tilfelle og fra kommune til kommune, kan avgjørelsen bli ulik ettersom det er stor grad av skjønnsmessig vurdering om hva som er samfunnsnyttige formål. Ut ifra vår kjennskap til små kommuner, tror vi at det kan bli utfordrende å skulle ta stilling til om den nye private barnehagen er ideell eller om tilleggsformålet er samfunnsnyttig. Dette på bakgrunn av uavhengighet og likebehandling i saksbehandlingen. Vi mener videre at å stille krav om at barnehagen skal være ideell, er en inngripen i barnehagens organisering, som igjen vil få konsekvenser for mangfoldet av barnehager i Norge. Kap. 5 Beregning av driftstilskudd til private barnehager: Vi mener det bør utredes om kommunen kan holde de dyreste barnehagene utenfor beregning av driftstilskudd. Troms og Finnmark har mange små kommuner med spredt bebyggelse. Av den grunn vil mange små barnehager ligge i distriktet eller være i kombinasjon med skole og oppvekstsenter. Dette er barnehager som er dyre å drifte. Barnehager tilpasset barn med særskilte behov, og som i stor grad er kommunale, vil også være dyrere å drifte enn andre ordinære barnehager. Kostnadene ved å drifte disse barnehagene vil påvirke driftstilskuddet til private barnehager. Kap. 7 Forbud mot å drive annen virksomhet i samme rettssubjekt som barnehagevirksomheten: Dersom barnehagen skal være eget rettssubjekt: Vi ber departementet være oppmerksom på om det vil få konsekvenser for barnehageeiers ansvar og oppgaver ved at et styre skal være barnehagens øverste ansvarlige organ for barnehagen. Kap. 8 Bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling: Vi støtter departementets forslag om at det må framheves i egen formålsbestemmelse at offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna i barnehagen til gode. Kap. 10 Ansvaret for å føre økonomisk tilsyn: Vi mener at både tilsynsansvaret og veiledningsansvaret skal ligge hos departementet og Utdanningsdirektoratet. Vår erfaring er at det er få private barnehager som har hatt økonomisk tilsyn, og det er få eller ingen klager på pålegg som kommunen har gitt i tilsynet. Dermed er det få klager fylkesmannen har behandlet som klageinstans. Vi mener av den grunn at fylkesmannen ikke har et spesialisert og kompetent miljø for å føre tilsyn og veiledning på en tilfredsstillende måte. I tillegg mener vi at ved å ha tilsyns- og veiledningsansvaret på ett sted, vil det gi myndighetene oversikt på tvers av kommune- og fylkesgrenser. Kap 12: Reaksjoner på brudd på regelverket om brudd av offentlige tilskudd og foreldrebetaling: Vi mener at kommunen ikke skal ha klagerett når en barnehage pålegges å stenge av direktoratet. Den private barnehagen vil uansett ha klagerett. Kommunene må orienteres og få mulighet til å uttale seg før det fattes vedtak om å stenge en privat barnehage. Å stenge en privat barnehage kan få konsekvenser for kommunen når det er kommunen som har ansvaret for å oppfylle retten til plass i barnehage. Kommunen bør derfor få tid til å plassere barna i andre barnehager før barnehagen skal stenge. Vi mener videre at det kan være positivt at foreldrerådet kan uttale seg før det vedtas at barnehagen skal stenge. På denne måten får foreldre informasjon tidlig i prosessen. Med utgangspunkt i barnets beste, bør ikke tilsynsmyndigheten få adgang til å bruke reduksjon av tilskudd som reaksjonsmåte i tilsyn. Vi tror det er stor sjanse for at barnehageeier vil redusere driftsbudsjettet sitt slik at det vil få direkte konsekvenser for barna. Kap. 13 Ansvar for å behandle søknader om dispensasjon fra bemanningskravene: Dersom fylkesmannen får ansvar for å behandle søknader om dispensasjon fra bemanningskravene, mener vi hensynet til likebehandling og uavhengighet vil bli bedre ivaretatt enn ved dagens praksis. Fylkesmannen har nødvendig forvaltningskompetanse for å behandle dispensasjonssøknader og god kompetanse på barnehageområdet. En ordning med standardiserte søknadsskjema (elektroniske) kan sikre at fylkesmannen ivaretar likebehandling og kravet til begrunnelse. Standardiserte skjema vil også ivareta at alle vedlegg som kreves for at saken skal være godt opplyst, følger med søknaden. Departementet anslår en saksbehandlingstid på 5 timer. Det er sannsynlig at sommermånedene og oppstart av nytt barnehageår er den perioden det vil komme flest søknader om dispensasjon. Fylkesmannen må i denne perioden ha kapasitet til å behandle søknadene fortløpende. Vi mener også at kommunen skal bli orientert om vedtaket fylkesmannen fatter. Det er viktig at kommunen har god informasjon om alle barnehagene i kommunen, spesielt i forbindelse med veilednings- og tilsynsansvaret sitt. Dersom fylkesmannen får opplysninger og informasjon om bekymringsfulle forhold i søknadene, fordrer det dialog mellom fylkesmann og barnehagemyndighet, slik at barnehagemyndigheten kan gjøre undersøkelser for å ivareta myndighetsansvaret. I samiske språkforvaltningskommuner har søker rett til at saksbehandlingen skjer på samisk. Dette må sikres om oppgaven overføres til fylkesmannen. Kap. 14: Krav om stedlig leder og vikarbruk: Vi støtter departementets forslag om at unntaket fra kravet om stedlig leder bør presiseres i en forskriftshjemmel. Vi støtter også at unntaket bør være tydeligere enn i dag. Unntakene i merknadene som framkommer i Ot.prp. 72 må videreføres. Uavhengig styrers stillingsstørrelse, må styrer ivareta styrers oppgaver som omtales i Ot.prp. nr. 72. Styrerfunksjonen sammenfattes i fire hovedoppgaver: lede pedagogisk virksomhet, utøve personalansvar, utføre administrative oppgaver og samhandle med den kommunale barnehagemyndigheten. SLUTTKOMMENTAR: Vi tror at mange av forslagene til regelendringer i dette høringsnotatet, vil berøre kommunen i stor grad. Dette gjelder spesielt økonomisk tilsyn og behandling av dispensasjoner. Om andre enn kommunen skal føre økonomisk tilsyn, kan resultatet av tilsynet berøre kommunen i form av f.eks. tilbakeholdelse av tilskudd eller stenging av en barnehage. Det vil stille store krav til god dialog og godt samarbeid mellom departementet/Utdanningsdirektoratet og kommunen. Det å fordele myndighetsoppgaver på tre ulike nivå vil også stille krav om god dialog og godt samarbeid mellom nivåene. Det er ikke utenkelig at departementet/Utdanningsdirektoratet vil få ansvar for økonomitilsyn, fylkesmannen ansvaret for behandling av dispensasjoner og kommunen ansvaret for de øvrige myndighetsoppgavene. Ved manglende dialog er det en risiko for at kommunen ikke får den kunnskapen og oversikten den trenger for å ivareta f.eks. veiledning- og påseansvaret. Tre-delingen kan også skape usikkerhet hos foreldre, barnehager og øvrige omgivelser om hvem som er myndighet for hva. Til sist tør vi foreslå vi at regulering av tilskudd til private barnehager bør inn i barnehageloven som et eget kapittel. Regelverket vil bli mer oversiktlig både for myndighet og barnehageeier, samtidig vil det bli tydelig at regelverket kun gjelder for private barnehager. Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
