Dato: 28.06.2019 Svartype: Med merknad Høringssvar – endringer i barnehageloven med forskrifter – ny regulering av private barnehager Barnehageloven § 7 Krav til barnehagens virksomhet (ny ) Fylkesmannen i Vestfold og Telemark støtter forslaget om forbud mot å drive annen virksomhet i samme rettssubjekt som private barnehager. Videre støtter vi forslaget om krav til at hver privat barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt. Når det gjelder spørsmålet om hvilke typevirksomhet som skal være tillatt å drive bør dette ligge nært opp mot reglene om dette i friskoleloven. Et annet spørsmål er om det skal være mulig å søke om dispensasjon for å drive andre typer virksomheter. Når det gjelder overgangsperioden, antar vi at to år er rimelig tid til dette. Barnehageloven § 8 Krav til uavhengighet og likebehandling (ny) Fylkesmannen i Vestfold og Telemark støtter forslaget om at kommunen skal organisere oppgavene som barnehagemyndighet uavhengig av oppgaven kommunen har som eier av en eller flere barnehager, og å nedfelle at kommunen skal likebehandle private og kommunale barnehager. Vi ser i våre tilsyn at det er noen kommuner som sliter med å skille rollen de har som barnehagemyndighet og barnehageeier. Ved at oppgavene skal organiseres uavhengig av hverandre vil dette bli lettere. Videre vil det gjøre det enklere å sikre likebehandling ved søknader om dispensasjoner og gjennomføringen av tilsyn. Mange av våre kommuner har allerede skilt ut oppgavene som barnehagemyndighet. Barnehageloven § 14 Virkeområde og formål Fylkesmannen støtter forslaget om å fremheve setningen om at offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal komme i barna i barnehagen til gode i en egen formålsbestemmelse. En slik formålsbestemmelse kan brukes i større grad som tolkningsmoment når en gjennomfører økonomisk tilsyn. Det tydeliggjør også formålet og viktigheten av økonomisk tilsyn. Barnehageloven § 16 Gjeldsopptak i private barnehager Fylkesmannen i Vestfold og Telemark støtter forslaget om at det kun kan tas opp lån i finansforetak. § 29 Departementets tilsyn med økonomiske forhold i private barnehager Fylkesmannen i Vestfold og Telemark mener at ansvaret for å føre økonomisk tilsyn, etter § § 7 og kapittel V med forskrifter, fortsatt bør ligge hos barnehagemyndigheten, forutsatt at hver privat barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt. Vi mener at det er den kommunale barnehagemyndigheten som er nærmest og kjenner de private barnehagene best. Med de foreslåtte endringene som innebærer at barnehagemyndigheten skal være uavhengig, hver enkelt barnehage skal være et rettssubjekt, forbud mot å drive annen virksomhet, forbud mot å ta opp lån i andre måte enn i et finansforetak og en tydeliggjøring av formålet med økonomisk tilsyn, vil gjøre oppgaven enklere for kommunen som barnehagemyndighet. Vi mener at kompetansen om økonomisk tilsyn bør økes ute i den enkelte kommune. Subsidiært mener vi at fylkesmannen bør overta tilsynsansvaret etter § 7 og kapittel V med forskrifter. Fylkesmannen er nærmere de private barnehagene og kommunene enn departementet vil være. Dersom departementet skal overta tilsynsoppgaven mener vi at det er departementet som bør overta veiledningsoppgaven. Dette fordi vi mener at tilsynsansvaret og veiledningsoppgaven henger tett sammen. Prinsippet bør være at den som har tilsynsansvaret også har veiledning. Kapittel 13 Ansvaret for å behandle søknader om dispensasjon fra bemanningskravene Fylkesmannen støtter ikke departementenes forslag om at fylkesmennene bør ha ansvaret for å behandle søknader om dispensasjoner. Vi er av den oppfatning at kommunen skal fortsette å ha ansvaret for å behandle søknader om dispensasjon. Dette må også sees i sammenheng med forslaget om at det bør lovfestes et krav om uavhengighet og likebehandling som bør gjelde for alle oppgaver kommunen utfører som barnehagemyndighet, jf. nye barnehageloven § 8 a. Slik vi er kjent med kommunens behandling av søknader om dispensasjon fra bemanningskravene, er ikke utfordringene knyttet til forskjellsbehandling. Våre tilsynsrapporter viser at utfordringene når det gjelder håndteringen av regelverket knyttet til dispensasjoner fra utdanningskravet og dispensasjoner fra pedagognormen, er saksbehandlingen. Enkelte kommuner forstår ikke forskjellen på disse to lovbestemmelsene og innvilger dermed dispensasjon på feil grunnlag. Videre er fylkesmannens oppfatning at kommunen er den som kjenner de lokale forholdene godt og har gode forutsetninger for å vurdere søknader om dispensasjoner, forutsatt korrekt lovforståelse. Et sentralt forvaltningsorgan vil ikke ha den samme lokale kunnskapen som barnehagemyndighet innehar. Barnehagemyndigheten har også andre oppgaver som er tett knyttet til oppfølging av pedagogisk personalet i den enkelte barnehagen, slik som felles opptak, BASIL-rapportering, godkjenning av barnehager og tilsyn. Alle disse oppgavene er tett knyttet til oppfølging og veiledning av den enkelte barnehageeier når det gjelder bestemmelser om pedagognormen. Dette vil gi barnehagemyndighet riktig og oppdatert informasjon gjennom hele året noe som et sentralt forvaltningsorgan ikke kan ha til enhver tid. Videre vil plassering av ansvaret til et sentralt forvaltningsorgan føre til mer automatisert saksbehandling. Fylkesmannen vil ikke ha samme detaljkunnskap slik barnehagemyndigheten har. Dette vil på sikt føre til at generell kompetanse på barnehageområdet svekkes, noe som vil ha betydning for kvaliteten. Vi er av den oppfatning at argumentet om at det ikke kan utelukkes at økonomiske hensyn påvirker kommunens vurdering, fremstår spekulativ. Som vi har vist til ovenfor er ikke vår erfaring at det er forskjellsbehandling mellom kommunale og private barnehager når det gjelder dispensasjon. Ved å forfølge en slik argumentasjon tilsier dette at samtlige myndighetsoppgaver bør flyttes til fylkesmannen. Risikoen for at økonomiske hensyn ligger bak kommunens vurderinger, foreligger i flere typer saker. Til slutt vil vi også nevne at Fylkesmannen har adgang til å føre tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet, og dermed deres behandling av dispensasjoner fra utdanningskravet og pedagognormen. Fylkesmannen vil dermed kunne fatte vedtak om pålegg om retting av forhold i strid med barnehage- og forvaltningsloven. Dette virkemiddelet vil etter vårt syn i tilstrekkelig grad ivareta de private barnehagenes interesser om en dispensasjonspraksis som likebehandler kommunale og private barnehager i tråd med forvaltningsrettslige prinsipper. Kapittel 15 Meldeplikt ved nedleggelse, eierskifte eller andre organisatoriske endringer Vi støtter forslaget om å innføre en hjemmel i barnehageloven til å fastsette bestemmelser om meldeplikt for private barnehager ved nedleggelse, eierskifte eller andre organisatoriske endringer i forskrift. Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
